«Endelig min igjen»

GLEDELIG GJENSYN: Camilla Bjerkelund og samboer Terje Sydseter tok et godt tak rundt hverandre under gjensynet på Rygge flystasjon. Alle foto: STIANROEN

– Det er trygt å vite at han er hjemme igjen. Nå skal vi kose oss, men jeg skulle gjerne dratt ned for å se litt av alt det han har opplevd og beskrevet på telefon, forteller Camilla Bjerkelund.
Samboeren Terje Sydseter har sammen med de andre brannmennene vært i Afghanistan. I september kom han endelig hjem. I begynnelsen av oktober hedres brannpersonellet under en offisiell medaljeseremoni på Rygge flystasjon.

– Det er godt å komme hjem til samboer og barn, men vi hadde det fantastisk der nede, og kontakten med de lokale afghanske brannfolkene kommer til å vare livet ut, sier Sydseter.

Lengste oppdrag. De 23 norske brannmennene som har jobbet på Kabul internasjonale flyplass (Kaia), har vært med på Luftforsvarets lengste utenlandsoppdrag i moderne tid: to år og tre måneder. Terje Sydseter har vært med de siste 15 månedene. Nå går han tilbake til jobben som konstabel i Fredrikstad brannvesen. Til daglig har Sydseter en annen uniform enn den ørkenbrune, og han er spent på hvordan det blir å komme tilbake på jobben.
– Jeg har vært med på utrolig mye og opplevd helt andre ting. Samtidig har kollegaene i Fredrikstad opplevd ting jeg ikke har fått vært med på, men det går seg fort til, sier han.
Livet som militær har imidlertid gitt mersmak.
– Får jeg sjansen drar jeg ut med Forsvaret igjen. Jeg har bare positive erfaringer, forteller han.
Dagen etter at brannmennene kom hjem gjennomførte de en siste legesjekk. Etter så mange måneder på oppdrag blir eventuelle luftveisproblemer sjekket, da de har vært i et miljø med mye støv.
– Jeg føler meg i bedre form enn før jeg dro, sier Sydseter.

– IMPONERENDE INNSATS: Brigader Morten Haga Lunde, luftoperativ inspektør, roste brannpersonellets innsats i Afghanistan under den avsluttende lunsjen. – Dere har gjort en fabelaktig innsats og vi er stolte av dere, sa brigaderen.

Nordisk nivå. Det norske brannpersonellet har satt en høy standard på brann-, rednings- og plasstjenesten på flyplassen.
– Vi har bidratt til å øke standarden til «nordisk» nivå, forteller major Knut Wingstad.
Han var brannsjef på Kaia for over 70 personer og 9 nasjoner.
Et eksempel på økt stadard er i forhold til å ta vare på miljøet. Før rant det mye olje ned i bakken. Det var ingen rutiner på hvordan man behandlet den.
– Vi har lært dem miljøvern ved å «plukke» opp oljen og ta vare på den på for eksempel oljefat, sier Wingstad.
Brannsjefen kommer til å følge utviklingen på Kaia nøye framover.
– Vi har vært med på å bygge opp flyplassen de to siste årene og er stolte over hva vi har utrettet. Vi håper at våre etterkommere tar like godt vare på den som vi, sier Wingstad.

REKORDLANGT OPPDRAG: I to år og tré måneder har norske brannmenn vært stasjonært på flyplassen i Kabul.

Standard løsning. 13 av brannmennene er sivile. Det var imidlertid et krav om gjennomført førstegangstjeneste for at de kunne reise til Afghanistan.
– Synergieffekten av at sivile og militære brannmenn jobber sammen, er stor. De har ulike spesialfelt og utfyller hverandre godt. Sivile brannmenn er for eksempel best på husbrann og røykdykking, de militære har sitt spesialfelt innenfor flyplassdrift – med spesielt god kjennskap til fly, sier oberstløytnant Per Egil Lindqvist, fagansvarlig i Luftforsvaret for brann- og redningstjenesten.
For Forsvaret var det viktig at oppdraget ikke gikk på bekostning av brannberedskap på flystasjonene i Norge. Det var også en av grunnene til at Forsvaret sendte både sivile og militære brannmenn.
– Ordningen har fungert meget bra. Flere steder i Europa er dette en standard løsning for brann- og redningstjenesten, avslutter Lindqvist.

STIAN ROEN