– Redningen er Sudan

TSJAD-OPPDRAG: På Romerike tekniske verksted har de jobbet på spreng for å få materiell klart til avreise.

Oppdraget til Sudan ble det nemlig aldri noe av. De norske ingeniørstyrkene skulle reise i januar 2007. Så ble oppdraget utsatt, først én gang, så flere. Til slutt ble det avlyst. Også den gang var det Romerike tekniske verksted som forberedte store deler av materiellet som skulle følge styrkene.
– Jeg klagde på Sudan. Men dette er ti ganger verre, sier major Svend Holth, som er prosessleder for produksjon.
Sudan-gjenbruk. Vi besøker verkstedet utenfor Gardermoen når det bare er noen få dager til store deler av utstyret skal sendes. Vanncontainere er lakkert hvite og merket med FN. På innsiden ser du fortsatt grønnfarge. Svend Holth sier at det ikke er usannsynlig at de blir grønne igjen en gang i fremtiden. Materiellet skal tilbake til Norge når oppdraget er utført.
– Hvorfor er det verre nå?
– Dette er et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres. Materiellister har kommet for sent og koordinering av oppdraget har vært mangelfull. Man setter en sluttdato, men skisserer ikke hvordan styrkebidraget skal være utrustet før i siste liten. Vi får ikke vite hvilket sambandssystem som skal brukes – eller om det er noen ekstra sikkerhetstiltak som det skal tas hensyn til. Det tar tid å bestille nye deler. Da må vi også vite om det tidlig. Det er som regel mellom tre og seks måneders leveringstid på det utstyret vi trenger, det er ikke akkurat hyllevare.
– Hvor god tid bør dere ha?
– Fire måneder i hvert fall. Aller helst seks.
– Når fikk dere Tsjad-oppdraget?
– 23. februar.
– Dere klarer det likevel?
– På mange måter er det ris til egen bak. Men vi klarer det fordi materiell som skulle til Sudan allerede sto klart.

Jobber overtid. Om gjenbruk av Sudan-materiell er den største grunnen – er overtid en annen. På Gardermoen jobber de ansatte for fullt for å få materiellet ferdig. De har jobbet helg. Kvelder. Kjøretøy må få samband, klimatilpasning, lys, flaggholdere og merking. Alt skal dobbeltsjekkes. 30 fly skal frakte store deler av materiellet, resten sendes til sjøs. Båten går 1. april og vil være fremme en måned senere. Så skal utstyret kjøres til Tsjad.
– Det vi sender med fly, er det som er viktig for å bygge opp infrastrukturen, sier Holth.
Mekaniker Arne Helge Kristiansen har hodet langt inne i et vanntankflak – en type container som kan fraktes med en krokløft – men noe er galt. Kjøleanlegget må utbedres.
– Vi er nødt til å ha kaldt vann, spesielt når tankene skal brukes i Tsjad, sier Holth.
– Nå ser det ut til at vanntankene kanskje blir forsinket. Vi mangler deler.
Noen meter lenger bort står tre ambulansekjøretøy. Konstruktør Olav Parken og fagarbeider Frank Willy Brun jobber med å finne gode løsninger for å feste materiell inne i ambulansene. Brun kaller Tsjad-oppdraget en «kolossal utfordring».
– Det er knapp tid, men når vi klarer å få det til, så gir det oss en god følelse, sier han.
– Det er jo moro og – vi får lov til å være kreative, sier Parken.

KALDT I TSJAD: Ambulansene til Tsjad har fått montert egne kjøleaggregat på utsiden. Dermed holder de seg kalde når motoren er skrudd av. Foran jobber Olav Parken (t.v.) og Frank Willy Brun.

Planla med Sudan-materiell. Statssekretær Espen Barth Eide forteller at Forsvarsdepartementet tok beslutningen om å stille et feltsykehus blant annet på bakgrunn av Forsvarets vurderinger av egne kapasiteter.
– Det er helt naturlig at det materiellet som opprinnelig var tiltenkt Sudan, ble tatt med i de vurderinger som Forsvaret gjorde.
– Kunne Tsjad-bidraget vært planlagt tidligere?
– I dette konkrete tilfellet hadde det ikke vært mulig. Den norske regjeringen tok faktisk sin beslutning om å delta med styrker før operasjonen formelt var akseptert av vertslandet og før FNs sikkerhetsråd hadde utarbeidet endelig mandat, sier Barth Eide.
– Beslutningen ble tatt nettopp fordi en så at tidsfaktoren frem til FN skulle overta operasjonen var meget tidskritisk. Vi er nødt til å være på plass med alt materiell før regntiden startet i juni.

Venter på «go». – Det vil alltid være slik at man ønsker mer tid, sier kommandør Pål Munck i operasjonssenteret til Flo.
Det er de som gir ordrer om å forberede materiell til internasjonale operasjoner videre til Flos enheter.
– Men noen ganger er ikke det mulig.
– På Romerike tekniske verksted sier de at de bør ha minst fire måneder på seg?
– Det er jeg helt enig i. Og ideelt sett burde de fått bedre tid. Vi kan forberede oss i forkant, men vi kan ikke iverksette noe før vi får «go». Dette er forhold som styres fra politisk side.

Halvparten. På et tørrluftslager utenfor verkstedet på Gardermoen står åtte lakkerte kjøretøy. De sto klare for et år siden også, da til Sudan. Nå skal de til Tsjad.
– Hva ville blitt konsekvensen hvis dere ikke hadde hatt materiellet som skulle til Sudan?
– Da ville vi sendt 50-60 prosent av det som nå er klart. Vi ville ikke hatt nok sambandsutstyr og halvparten av kjøretøyene. Og vi ville ikke hatt mulighet til å oppgradere dem. Så hadde vi sendt resten senere, sier Svend Holth.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

I rute til Tsjad. – Forsvaret ligger godt an i forhold til tidsplanen, som er å nå operativ kapasitet innen 15. mai, sier Espen Barth Eide. Et forparti er allerede på plass i Abéché i Tsjad, og ingeniørstyrken som skal klargjøre leiren før sykehuset kommer skulle etter planen dra 25. mars. Feltsykehuset reiser i første halvdel av april.