– Russland vil reise seg

SER ØSTOVER: Tor Bukkvoll, Kristian Åtland og Iver Johansen er blant Russland-ekspertene ved Forsvarets forskningsinstitutt. Medforfatter fra 2005, Morten Jeppesen, er ikke lenger ved instituttet .

– Russland har etter Sovjetunionens oppløsning følt seg overkjørt, tilsidesatt og ikke respektert – og samtidig utnyttet fordi de har vært svake. Nå føler russerne at de må reise seg, forklarer forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt. I 2005 ga han ut boken «Hvor går Russland?» sammen med kollegene Kristian Åtland, Iver Johansen og Morten Jeppesen. Der skisserte de fem mulige scenarioer for utviklingen i Russland frem mot 2030.
– Vi kalte scenarioene for «Godvær», «Bjørnen og dragen», «Eurasia mot Vesten», «Sivilisasjonskonflikt» og «Russland i oppløsning». I øyeblikket kan vi vel si at utviklingen går i retning av «Eurasia…», sier Bukkvoll.

Rike Russland. Kristian Åtland var prosjektleder for boken. Han mener det er en klar trend, som kom til syne allerede før de skrev scenarioene, nemlig at Russland er på vei oppover.
– Høye priser på olje og gass har satt Russland i en posisjon der de kan bruke mer penger på forsvaret. Forsvarsbudsjettet deres øker neste år med 25 prosent i forhold til årets budsjett. En annen trend er at Russlands forhold til Vesten blir stadig mer konfliktfylt blant annet på grunn av Natos utvidelse østover og USAs rakettskjold.

Kan snu seg. Forskerne vil likevel ikke si at det ene er mer sannsynlig enn det andre, dersom man har et litt lenger perspektiv på utviklingen. Mye kan skje, og det kan skifte raskt, mener de. Det Russland vi ser i dag er svært knyttet til Putin-regimet, men de tror at om ti år kan det sitte helt andre grupperinger ved makten, som ikke nødvendigvis har KGB-bakgrunn og ikke ser på Nato som en hovedfiende.
– Med Russland handler det om økonomi og befolkningssammensetning. Når utviklingen går i retning av «Eurasia»-varianten, er det fordi Russland nå har godt med penger. Samtidig sitter det gamle KGB med mye av makten. I Putins periode har landet samlet seg igjen. Det er innført en kommandolinje, derfor er oppløsning av landet mindre sannsynlig. Sannsynlig vil vi se elementer av alle scenarioene. Skjønt «godvær» og «oppløsning» kan ikke kombineres, forklarer Åtland.

Forurettet. FFI-forskerne synes det er misforstått å si at det som ligger bak Russlands handlemåte, er ren ideologi – eller at vi er på vei tilbake til kald krig igjen. Russerne reagerer ut fra en ryggmarksrefleks, mener de, og forteller at reaksjonen gjerne karakteriseres som «de fornærmedes utenrikspolitikk».
– Under den kalde krigen hadde vi en forestilling om at da var vi i normaltilstanden, men det var tvert i mot unntaket. Nå er vi tilbake til en normaltilstand med små og store konkurrerende stater, slik det var før, forklarer Iver Johansen, og sier at det handler om nasjonale interesser, som igjen handler om geografi. Da opplever vi både sammenfallende og motstridende interesser. Russland er ikke annerledes enn andre aktører, mener Åtland. Han tror at Vesten kan bli flinkere til å forstå hvordan landet tolker det som skjer i verden; nemlig at Nato er en aggressiv blokk som utvider til slaviske områder, som tidligere var under Moskvas inflytelse.
Putin har sett på oppløsningen av Sovjetunionen som den største geopolitiske katastrofen i Europa i det 20. århundre.
– Når vi snakker med russere i offisielle sammenhenger, hører vi de uttrykker frustrasjon ved å si: «Vi prøver å utvikle oss hele tiden, men de andre lar oss ikke, det stikkes stadig kjepper i hjulene våre,» forklarer Bukkvoll.

Snev av fare. Forskerne sier at selv om situasjonen i Russland skulle utvikle seg i retning av godværsscenarioet, vil Norge fortsatt stå overfor et stort naboland. Det vil naturlig oppstå interessemotsetninger fra tid til annen. Norge har et russisk angrep som en mulig trussel når det legges forsvarsplaner, men sannsynligheten er svært liten - men vil i overskuelig fremtid ikke være lik null. Krisen i Georgia har ikke ført til at Norge legger om strategien, selv om noen stiller spørsmål ved om Norge kan bli utsatt for det samme.
– Da er det grunn til å minne om at postsovjetisk område er en annen arena enn nordområdet. Terskelen for å bruke militærmakt overfor Norge, som er Nato-medlem, er mye høyere enn i Kaukasus, påpeker Iver Johansen, og fortsetter:
– Innenfor et sikkerhetsfellesskap vil interessemotsetninger aldri bli løst med militærmakt, som mellom Norge og Sverige. Så lenge Russland ikke er i samme sikkerhetsfellesskap, vil Norge ha behov for å ha en militær kapasitet.

Tidsvindu. – Den type krigføring som vi så i Georgia, kan vi komme til å se flere ganger, en konflikt – med kort varslingstid og høy intensitet. Det vil bli brukt store deler av det man har, land-, sjø- og luftstyrker, over kort tid. Det oppstår et tidsvindu før det internasjonale samfunn rekker å reagere. Det handler om å komme i militær posisjon før en politisk fase. En slik konflikt vil gjerne være geografisk avgrenset og ha forholdsvis liten spredningsfare, forklarer forskerne.

JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

De fem scenarioene:

«Godværet»
Et demokratisk samfunn med velfungerende statsapparat og en økonomi i klar fremgang. Viktige sosiale reformer er gjennomført. Er vestorientert med befolkningens støtte. Betydelig deltakelse i internasjonalt samarbeid. 

«Bjørnen og dragen»
Et stadig mer anstrengt forhold til Kina. Til tross for økonomisk vekst og sterk militærmakt, er Kina blitt mektigere. Derfor ser russerne trusselen fra Kina som overhengende. Blant annet om kontroll over østlige regioner og naturressurser.

«Sivilisasjonskonflikt»
Islam og den muslimske verden står sentralt i sikkerhetstenkningen. Nye islamistiske regimer i Sentral-Asia sannsynliggjør konflikter nær Russlands grenser. Tidligere terrorangrep mot Kreml utløste tilspisset forhold mellom etniske russere og muslimer.

«Russland i oppløsning»
Etter vedvarende økonomisk nedgang fra 2010 er sentralmyndighetene fem år senere kraftig svekket. Forsøket på å gjenoppbygge en sterk russisk statsmakt har mislykkes. Myndighetene klarer ikke å inndrive skatter eller omfordele verdier. 

«Eurasia mot Vesten»
Tilnærmingen mellom Russland og den vestlige del av verden har strandet. Ikke demokratisk, politiske styre. Føderalt, regionalt og lokalt nivå samspiller ikke. Proteksjonistisk handelspolitikk og det iverksettes militær opprusting. 

Russisk fiendebilde. Ole Andreas Lindeman, tidligere forsker ved Institutt for forsvarsstudier, har sett nærmere på hvilke fiendebilder som forekommer i russisk utenrikspolitikk. I en konklusjon peker han på tre forhold som gjør det vanskelig å tro på grunnleggende bedring i forbindelsen mellom Russland og Vesten på kort og mellomlang sikt. For eksempel er ikke Russlands politiske ledere rede til å bøye seg for USAs lederskap i verden og velger en slags selvpålagt isolasjon. Russlands ledere oppfatter også at de har legitime interesser i de tidligere sovjetrepublikkene som de må ivareta, mener Lindeman. Det har med identitet og selvbilde å gjøre. Når tidligere sovjetrepublikker nærmer seg Nato og EU, ser Moskva det nærmest som en undergraving av Samveldet av uavhengige stater (SUS). Det tredje forholdet har med Putin-regimets vekt på å sikre etterfølgere. Det russiske lederskapet ser ut til å ønske å dyrke frem et visst fiendebilde av Vesten, men har begrensede muligheter til å kontrollere «monsteret».
– Hvis Vesten plutselig en dag ikke lenger er rival og «fiende», hva skjer da med det russiske selvbildet, spør Lindeman.