– Sannheten må frem

kosovo 1.jpg

Nordmannen Josef Martinsen kjenner Kosovo godt – fra han i 1999 ble engasjert av Kirkens Nødhjelp for å delta i rensing av brønner for lik og til han på eget initiativ og i egen regi i 2006 startet innsamling av dokumentasjon på massedrap. Han har selv også intervjuet en rekke øyenvitner.
– Totalt ble mer enn 10 600 sivile drept i løpet av hele 1998 og frem til 20. juni 1999, forteller Martinsen og viser til registreringene av funn i ­massegraver og lister over savnete personer, blant annet gjennom Haag-tribunalet, Unmik (FNs oppdrag i Kosovo) og det lokale Røde Kors.
Nå i oktober lanserer han en oppfølger til sin egen bok «Dødsbrønnene i Kosovo». Fordi oppfølgeren skal kunne brukes internasjonalt, er den skrevet på engelsk.
– Jeg har skrevet «What Happened in Kosovo» etter oppfordring fra kosovoalbanere fordi ingen tidligere har kartlagt og presentert offentlig de overgrep som fant sted og hvordan overgrepene skjedde, forteller han.
– Da jeg startet, var det allerede gått syv år siden krigens slutt. Om ikke arbeidet omkring massegravene kom i gang, kunne det senere bli vanskelig å finne øyenvitner, påpeker nordmannen.

Motstand. Dersom han lyktes med å kartlegge hendelsene, kunne arbeidet bli grunnlag for en forsoningsprosess, helst i form av en sannhetskommisjon. Men Martinsen opplevde ingen støtte og oppmuntring til å sette i gang.
– Unmik var imot dette initiativet fordi det kunne provosere serberne, selv om Unmiks mandat tilsa å starte en forsoningsprosess da de tok over i Kosovo. Det skjedde ikke, sier han og påpeker at uten en erkjennelse fra serbisk side omkring overgrepene i Kosovo, vil det ikke bli varig fred mellom partene. Myter og rykter ­vil kunne bli til sannheter hos befolkningen. Derfor synes han det er så viktig med en uavhengig kommisjon, gjerne etter mønster fra Sør-Afrika. Poenget er at begge parter klarer å legge hendelser bak seg, akseptere situasjonen og se fremover
i forsoningens tegn.
– Men da kommer ikke serberne utenom visse innrømmelser, hevder nordmannen, som med egne øyne har sett rester av ugjerningene for 12 år siden.
– Jeg har truffet overlevende og møtt naboer til folk som ble tatt livet av. På den måten fikk jeg fylt mange kunnskapshull med nye opplysninger, sier han.
–  Ofte ble massakrene gjort på ett sted. Deretter ble likene transportert til andre steder hvor der ble dumpet i massegraver. Disse massegravene kunne være både i Kosovo og i Serbia, det ble brukt lastebiler og til og med kjølevogner for å frakte bort lik, for uten lik var det ingen bevis for serbernes overgrep, forklarer han.  

Skeptisk. Han ser i øyeblikket ikke særlige lyspunkter i Kosovo, ikke minst fordi han har sett hvordan oppbyggingen av viktige funksjoner i landet er forsømt – særlig fra FNs side, ifølge hans egen oppfatning.
– Det har vært både fordeler og ulemper med FNs nærvær, men dessverre har jeg sett at representantene for FN i Kosovo ikke har klart å få den rettsstaten på bena som var blitt lovet. I dag er det EU, gjennom The European Union Rule of Law Mission in Kosovo – Eulex, som administrerer landet for å få til en rettsstat.
– De gjør en god jobb, men Kosovo er fortsatt et FN-protektorat, forteller Martinsen, som har tro på at Kosovo vil klare å overleve hvis albanere og serbere i Kosovo forsones og korrupsjonen blir borte. Kanskje skjer ikke det før en ny generasjon politikere får innflytelse.
– Landet kan satse på landbruk, ­vinproduksjon og videre utvinning av mineraler. Dessuten er det mye godt utdannet ungdom, særlig med kunnskap innenfor IT-faget, forteller Martinsen.

josef martinsen.jpg

Lyspunkt. – Norge har ikke ansett spørsmålet om sannhetskommisjon som en aktuell problemstilling. Vi vet det ennå er mange åpne sår i befolkningen, og Kosovo må selv ta tak for å få til fred og forsoning. Blant annet må minoriteters rettigheter ivaretas. Fra norsk side har vi støttet Kosovos rettsapparat, blant annet gjennom EUs sendelag for justissektoren, Eulex, forklarer Margit Tveiten, avdelingsdirektør i Vest-Balkanseksjonen i Utenriks­departe­mentet.  
Hun mener at det beste for utviklingen i Kosovo er å få til sosial stabilitet og nye arbeidsplasser, men hun er klar over at korrupsjon anses som et stort problem. Hun vil likevel ikke kommentere påstander om at FN har forsømt seg i Kosovo.
– Et lyspunkt er at forholdet til Serbia er kommet et skritt videre etter at EU og Serbia fremla en felles resolusjon for FNs generalforsamling som kan bidra til å styrke dialogen mellom Pristina og Beograd, forklarer Tveiten.

Støtter Martinsen. – Det er et godt poeng om man får til en sannhetskommisjon, for det er ikke så klokt å legge lokk på det som skjedde. Det er misforstått å la være å rippe opp i hendelsene for elleve, tolv år siden, sier professor Svein Mønnesland, balkanekspert ved Universitetet i Oslo.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

Kosovo:

■ 10 887 km²
■ 2,1 millioner innbyggere
■ 90 prosent albanere
■ Erklært uavhengig 17. februar 2008
■ Natos Kfor-styrke teller ca 9900 sol-
    dater (feb. 2010)