Forsvarsforum
– Terrorister skremte velgerne
Nesten halvparten av velgerne i Irak og Afghanistan lot være å stemme i høst. Forskere gir terrorister skylden.
Tips en venn 18.11.2005Trusler og vold dominerte begge de to krigsherjede landene i tiden før valglokalene åpnet. Mens opprørere i Bagdad gikk til angrep på partier som oppfordret folk til å stemme for den nye irakiske grunnloven, varslet Taliban voldsaksjoner mot både velgere og kandidater i Afghanistans første frie parlamentsvalg på 30 år. – Antall angrep gikk voldsomt opp i forkant av det afghanske valget. En rekke kandidater som stilte til valg ble beskutt og angrepet, sier Laila Bokhari, terrorismeforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).Ville ødelegge valget
Sju valgkandidater og fire funksjonærer ble drept i Afghanistan under valgkampen. I løpet av det siste halve året før parlamentsvalget, som fant sted i midten av september, mistet totalt om lag 1200 personer livet som følge av terrorhandlinger. – Jeg tror angrepene er noe av grunnen til at deltagelsen i valget var lav, sier Bokhari, som for tiden forsker på hvordan Taliban har utviklet seg siden USA gikk inn i landet i 2001.
– Taliban tror ikke på demokratiet i det hele tatt. De ville ødelegge valget, som de mener ikke er afghanernes egen prosess. Og Talibans boikott lyktes i stor grad. Til tross for et massivt oppbud av sikkerhetsstyrker, valgte om lag femti prosent av de stemmeberettigede å holde seg hjemme på valgdagen. Til sammenligning var oppslutningen ved presidentvalget i fjor høst på drøye 70 prosent.
– Mange nye kandidater stilte denne gang, og velgerne visste ikke helt hvem de var. Det kan også ha spilt inn. Flere av kandidatene hadde blod på hendene som avhoppere fra Taliban, sier Bokhari.
– Har Taliban fortsatt makt? – Man trodde jo at de hadde tapt kampen. Nå har vi sett en oppblomstring rundt valget. Det blir interessant å se, særlig hvis disse avhopperne nå blir en del av den politiske prosessen videre. Selve valget i Afghanistan ble imidlertid – til tross for voldstruslene – avviklet uten de store sammenstøtene. Det samme gjaldt for valgdagen i Irak en måned senere. – Det var færre angrep enn fryktet, men det var heller ikke så overraskende. De store angrepene i Irak kommer i sykluser, og en del av dem kom i forkant av valget, sier Henrik Thune, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Voldshandlinger Med voldshandlingene i forkant, tror han at terrorister og opprørere hadde stor innflytelse på hvem som valgte å gå til urnene i irakernes historiske folkeavstemning om det nye grunnlovsforslaget. – I de områdene hvor terroraktiviteten er størst har sikkerhetssituasjonen vært så labil at en del innbyggere lot være å stemme. Men på den annen side har volden ført til at flere av dem som står i opposisjon, shiamuslimene og kurderne, stemte som en motreaksjon mot terroraktiviteten, sier han. Eliten fra Saddam Husseins regime – sunnimuslimene – har stort sett boikottet den politiske prosessen i landet. Under valget til nasjonalforsamling i januar var oppslutningen i en av sunniprovinsene på bare to prosent. I grunnlovsvalget nylig oppfordret derimot sunnimuslimske ledere sitt folk til å møte opp ved valglokalene.
Ja til grunnlov
– Å delta i januar ville bety å samtykke med den politiske prosessen, men denne gang kunne man gå ut og si nei, sier Thune. Med to tredels flertall i 3 av Iraks 18 provinser ville nei-stemmene ha stanset den nye grunnloven. Da resultatet forelå, var det nei-flertall i to sunnibefolkede provinser og et nei-flertall på 55 prosent i den tredje. Spørsmålet mange stiller seg nå er om grunnloven kan demme opp for et voldelig kaos som har satt den politiske prosessen fullstendig i skyggen. Flere eksperter mener nei.
– Avstemningen har ført til splittelse i stedet for forbrødring. Polariseringen vil få fryktelige konsekvenser, sier Hasan Bazaz og Abdul Jabbar Ahmed, to Bagdad-lokaliserte professorer i statsvitenskap, ifølge NTB. – Terroraktiviteten har vært vellykket og effektiv i forhold til å ødelegge den politiske prosessen i Irak, sier Henrik Thune.
– Eksemplarisk
– Jeg tror ikke det var frykten for vold som påvirket oppslutningen. Det var heller uklarhet rundt grunnlaget for folkeavstemningen. Til og med dagen før kom endringer i grunnloven, sier Finn Erik Thoresen, nestleder i Norsk Folkehjelp. På vegne av organisasjonen var han offisiell valgobservatør i den kurdiske delen av Irak under valget. I motsetning til de mer urolige områdene rundt Bagdad, var stemningen i nordøst eksemplarisk, mener han.
– Folk var veldig fornøyd med valget. Man var jo engstelig for at valglokalene skulle angripes, men det skjedde ikke.
– Hva tenker du om demokratiet i landet?
– De har en lang vei å gå. Tilstedeværelsen av utenlandske styrker, og ikke minst splittelsen av landet, gjør det veldig vanskelig, sier han, og får støtte av Thune. – Demokratiet i Irak er veldig magert. Stabilisering må skje før forutsetninger for demokrati finnes.
ELLING SVELA
BLODIG VALG. Sivilforsvaret i Irak fjerner omkomne etter at en selvmordsbomber tok livet av og såret mennesker i en buss i Bagdad før grunnlovsvalget. FOTO: MOHAMED MESSARA/SCANPIXC
PARLAMENTSVALGET I AFGHANISTAN
- Avholdt 18. september
- For første gang siden 1970-tallet kunne afghanere stemme på en ny nasjonalforsamling.
- 249 kandidater ble valgt til å sitte i nasjonalforsamlingen Wolesi Jirga. Velgerne kunne velge
mellom 2800 personer.
- 68 av plassene var satt av til kvinner.
- 3000 kandidater stilte til valg for 34 provinsråd.
- Afghanere med stemmerett: 12,4 millioner
- Valgdeltagelse: om lag femti prosent.
GRUNNLOVSVALG I IRAK
- Avholdt 15. oktober
- 79 prosent av velgerne sa ja til grunnloven, mens 21 prosent sa nei.
- For at grunnloven skulle bli veltet, måtte velgerne i tre av landets 18 provinser stemt nei med to tredelers flertall.
- Kun to provinser fikk to tredelers nei-flertall: Salaheddin nord i landet og al-Anbar i vest.
Provinsen Nineveh fikk også nei-flertall, men bare med 55 prosent.
- Sunnimuslimene, som stort sett dominerte irakisk politikk frem til Saddam Hussein og hans
regime ble styrtet i Irak-krigen i 2003, har stort sett vært motstandere av den nye grunnloven.
- Irakere med stemmerett: 15,5 millioner.
- Valgdeltakelse: 63 prosent.
Kilder: BBC, VG, NTB og Kirkens Nødhjelp
