– Unge, men ikke uerfarne

28.9.06

Sjefen for Sjøforsvarets sanitet har ingen betenkeligheter med å sende 19-20-åringer til oppdrag i Libanon.

FULL TILLIT: Kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen vil at Forsvaret skal ta ordentlig hånd om de som rammes. Foto: ARNEFLAATEN
FULL TILLIT: Kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen vil at Forsvaret skal ta ordentlig hånd om de som rammes. Foto: ARNEFLAATEN

– Egentlig gjør vi ikke annet enn det vi pleier foran vanlige seilingsoppdrag, forteller kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen, sjef for Sjøforsvarets sanitet og leder for Sjøforsvarets støttelag.
Han forklarer at Sjøforsvaret ikke så skiller så mye mellom internasjonale operasjoner, øvinger eller seiling i internasjonalt farvann.
– Oppdragene ligner på hverandre. Personellet er nærmest håndplukket allerede, derfor handler det om å brife dem og foreta en psykologisk kartlegging. Vi sjekker at de som skal dra har det bra. Merker vi at noen sliter, tar vi tak i det, forteller Sommerfelt-Pettersen.
– Da må de bli hjemme?
– Ikke nødvendigvis, men hvis det er det beste for dem, blir de hjemme.
– Hva er viktigst å forberede seg på: kuleregn eller skader på fritiden?
– Statistisk sett er krigsskader lite sannsynlig. Det man har mest problemer med, er den tiden folk er på land og fritiden. Vi har realistiske oppfatninger om hva som gir størst risiko.

Veltrente. – Likevel, personell som opererer til sjøs og skal kontrollere andre fartøyer, risikerer å møte folk som ikke er samarbeidsvillige. I alle operasjoner til sjøs er det også et risikoelement at havet ikke alltid er din venn.
– Hvordan vurderer du å sende unge, uerfarne gaster til et slik oppdrag?
– Vi sender ikke unge, uerfarne. Vi sender unge, veltrente, sammensveisede mannskaper med høy kompetanse. Jeg er ikke bekymret, selv om noen av dem bare vil være 19-20 år gamle.
– Men er ikke unge mennesker mest utsatt for senskader?
– Hvis man er uerfaren og usikker, så kan det ha negativ innvirkning, men det behøver ikke å ha noe med alder å gjøre. Det vi gjør, når oppdraget er i gang, er å kartlegge underveis hvordan mannskapet har det. Vi gjør det samme ved avslutning. Da kan vi sikre at vi tar vare på dem som får problemer.
– Kan man forebygge senskader?
– Samhold i avdelingen og hvordan avdelingen har øvd sammen er viktig. Det har stor positiv effekt og reduserer risikoen for ettervirkninger. Samtidig vet vi at uansett hva vi gjør, vil det alltid være noen som sliter. Det er en omkostning ved å sende ut styrker. De som rammes, skal vi ta hånd om på en skikkelig måte.

JAHN RØNNE jr@fofo.no
Idium Portalserver 3.0idium webpublisering