Forsvarsforum

- Økonomistyringen på rett vei

Kontrollen med Forsvarets økonomi er i klar bedring. Men de aktivitetsdempende tiltakene for å unngå et nytt overforbruk er meget tøffe, og ikke alle vil kunne videreføres uten skadevirkninger på blant annet motivasjonen, mener forsvarssjefen.

Tips en venn19.10.2005Regnskapet viser at Forsvarets utgifter i august var betydelig lavere enn de var på samme tidspunkt i fjor, og forbruket er under kontroll; selve systemet  for økonomistyring er allerede forbedret,mens samhandlings- og rapporteringsrutinene står foran en omfattende revisjon, ifølge general Sverre Diesen.
– I fjor brukte Forsvaret i underkant av en milliard for mye. Det skyldes grunnleggende sett at vår aktivitet var for høy i forhold til hvor mye penger vi hadde. Men aktivitetsnivået i fjor hadde vi planer om å videreføre i år. Det betyr at vi egentlig hadde lagt opp til et like stort overforbruk i år. Dermed har vi i realiteten måttet redusere aktiviteten i 2005 med henimot 1,3 milliarder kroner – først de 420 millioner vi måtte dekke av overforbruket i 2004, og så en snau milliard kroner i for høy planlagt aktivitet i 2005, sier Diesen.

– Ekstremt vanskelig
Reduksjonen har ført til lavere aktivitet og færre øvelser for Forsvarets avdelinger, og 2005 er således blitt et «ekstremt vanskelig år»:
– Mange tiltak vil vi likevel kunne videreføre i 2006 og fremover, for eksempel et langt lavere forbruk av konsulenttjenester. Dette er redusert med 295 millioner kroner sammenlignet med i fjor. Men det er likeledes klart at en rekke av de tiltakene vi har måttet treffe i år, blant annet utsettelse av vedlikehold på materiell og tæring på lagre av ammunisjon, drivstoff og lignende ikke lar seg videreføre. I øyeblikket er aktiviteten så lav at det over tid vil være ødeleggende både for kompetanse og operativitet, motivasjon og rekruttering. – Hva er egentlig problemet med Forsvarets økonomi?
– Det grunnleggende problemet er at Forsvaret fortsatt har en for stor struktur i forhold til ressursene. Forsvarets forskningsinstitutt har anslått at nødvendig drift og materiellmessig fornyelse av dagens forsvar over tid ville koste omlag tre milliarder kroner mer i året enn vi faktisk har. Dette er en ubalanse Forsvaret har strevet med å komme ut av i hvert fall de siste 15 årene, sier Diesen.

Tar selvkritikk
Han forteller at ubalansen delvis skyldes at Forsvaret ikke har greid å være nøkterne nok i forslagene om ny struktur de har fremmet til politikerne. En annen grunn til ubalansen er at Stortinget nokså konsekvent har pålagt Forsvaret å holde en større struktur enn det har vært vilje til å betale for.
– Dette problemet vil vi ta opp en gang for alle i den neste forsvarsstudien. Der blir utfordringen å skjerme den operative strukturen vi har igjen, gjennom en omfattende rasjonalisering av antall baser, logistikk og støttefunksjoner.
– Den samme medisinen dere allerede har tatt i store doser?
– Ja, men årsaken er altså at kostnadene i forsvarssektoren – ikke minst materiellinvesteringene – har en betydelig realvekst, mens budsjettene viser en konstant eller svakt nedadgående tendens. Dette misforholdet må nødvendigvis ha en eller annen konsekvens, og fortsatt ostehøvling på den operative strukturen er ikke lenger mulig, sier generalen, og legger til:
– For å unngå at Forsvarets personell må leve i et vedvarende omstillingsmareritt med stadig ny usikkerhet i årevis fremover, må det tas grep som er slik at vi kan holde en ny struktur stabil i hvert fall i 10-15 år. Dette er også en forutsetning for å sikre en noenlunde stabil og forutsigbar operativ evne, sier Diesen.
– Det er all mulig grunn til å rette en takk til personellet ute ved avdelingene, som på grunn av innstramningene ofte ikke får mulighet til å gjøre en så god jobb som de gjerne ville, men som går løs på oppgavene med usvekket entusiasme og tross alt skaper gode resultater.

To ting
– Hvilke andre konkrete grep enn de du har vært innom er tatt for å få kontroll på økonomistyringen?
– Vi måtte gjøre to ting samtidig: styrke økonomistyringen og gjenopprette balanse i regnskapet. Den nyetablerte Personell, økonomi- og styringsstaben (PØS) i Forsvarsstaben har fått ansvaret for å samle trådene for hele styringssystemet. PØS er leder og fagmyndighet for de endringer vi har gjort på dette området, sier forsvarssjefen. Han er sikker på at Forsvaret må være forberedt på en stram økonomi også i tiden som kommer. Men generalen påpeker at økonomien ikke får bli strammere enn at Forsvaret til en hver tid skal være i stand til å løse sine oppgaver.
– Hva slag tiltak vil du prioritere?

Færre rapporter
– Vi skal levere maksimal operativ evne innenfor de rammer vi er gitt. Det forutsetter høy grad av internt samarbeid, kombinert med raske og oversiktlige styringssystemer. Innenfor styrings- og rapporteringsregimet forbereder vi nå radikale forenklinger av dagens såkalte balanserte målstyring, slik jeg tidligere har varslet. I dag styres det etter 20 mål i Forsvarsstaben (FST) og Forsvarsdepartementet (FD) opererer med 11 mål, i sine respektive målbilder. Jeg vil foreslå å redusere antall mål fra elleve til åtte, antall styringsparametere fra 32 til 15, og det søkes etablert ett felles målbilde for FST og FD, noe som også vil forenkle og fokusere styringen. Samtidig går vi fra å rapportere fra en gang i måneden til tre ganger i året for alt annet enn økonomiske nøkkeltall. Disse rapportene settes som før sammen i Forsvarsstaben på grunnlag av rapporter fra underliggende nivåer. Imidlertid vil generalinspektørene bli stilt vesentlig friere enn i dag med hensyn til hva slags rapporteringsregime de benytter i sin organisasjon. FST vil utarbeide rapportene til FD på grunnlag av en enklest mulig oversikt over organisasjon, materiell, personell og trening i forsvarsgrenene.

ERLING EIKLI

NYE TIDER. Forsvarets system for økonomistyring er blitt enklere og bedre, og ytterligere forbedringer er i vente, sier forsvarssjef Sverre Diesen. ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD