Forsvarsforum

- Ikke kall oss studenter

Soldatene på Krigsskolen får 180 studiepoeng og bachelorgrad hvis de fullfører tre år. Men studenter vil de ikke bli kalt.

Tips en venn 05.09.2005– Den er for liten. Jeg har revnet buksa på dans før, sier fenrik Bjørn Erik Rønningen (21). Over rumpa hans står gallauniformen til Hæren som et seil. Et lite dansesteg får sydama til å pile ut i lageret for å finne en annen størrelse. Fenriken smiler lurt. For mens andre høyskolestuderende svir av studielånet på nye skoleklær, blir han gratis kledd opp til skolestart i Krigsskolens prøverom på Linderud.
– Vi er kadetter. Det er det vi er, sier Rønningen bastant. På papiret Men om tre år kan han og høstens ferske krigsskolekadetter i Norge skilte med en utdanning på lik linje med vanlige studenter. En ny treårig krigsskoleordning innen militære studier er fra juli godkjent som bachelor i det sivile studiesystemet, noe som gjør det lettere for kadettene å ta videre utdanning på universiteter og andre høyskoler.
– Ledere er en eksportartikkel fra Forsvaret. Men det er viktig å få en utdanning på papiret. Den nye bachelorgraden
kan brukes i både nasjonale og internasjonale systemer, i tillegg til at kadettene får med seg 180 studiepoeng, sier sjef for Krigsskolen, oberst Rune Jakobsen. Han er storfornøyd med at utdanningen nå er integrert i høyskolesystemet, men nekter konsekvent å kalle sine nyankomne elever for studenter.
– Ordet student gir ikke en positiv klang i Hæren. Kadett er bedre. Det er en tradisjonsrik betegnelse fra grunnleggelsen av Krigsskolen i 1750.
– Men de er studenter?
– Krigsskolen er fortsatt en militær profesjonsutdanning. Vi utdanner troppssjefer og kompanibefal til stillinger i Forsvaret, sier Jakobsen.

Færre overtallige
Med den nye graden tror han fremtidige ledere fra Forsvaret blir mer attraktive på det sivile jobbmarkedet. For Forsvaret betyr det færre overtallige og mindre utgifter til avgangspakker.
– Alle som går på Krigsskolen kan ikke bli i Forsvaret til de er pensjonister. Med det nye studiet skaper vi en kompetanse som gjør at offiserer lettere kan gå over til det sivile, sier skolesjef Jakobsen. Totalt 120 kadetter, fordelt på Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Krigsskolen, har nå startet på et treårig studieløp. Leder i Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening, Tor Erik Drangsholt, mener kadettene vil oppleve et høyere akademisk nivå i undervisningen.
– Næringslivet vet nå hva utdanningen innebærer når offiserer søker sivile jobber.
– Er hensikten å få offiserer enklere ut av Forsvaret?
– Nei, det tror jeg ikke. I alle yrker har noen lyst til å begynne andre steder. Da er det viktig at de har en utdanning hvor arbeidsgiverne vet hva de får. Dette er en kompetanseheving av utdanningen, sier Drangsholt. Leder av Norges Offisersforbund, Peter A. Moe, er sterkt uenig. Han mener krigsskoleutdanning skulle ført til mastergrad.
– I stedet for å produsere mange med mastergrad, vil det fremover kun bli en håndfull. De får i tillegg ikke masterutdanning før de er bortimot 35 år. Andre ungdommer går nesten ikke inn i arbeidslivet før de har master, sier Moe. Befalets Fellesorganisasjon (BFO) stiller seg foreløpig avventende til den nye bachelorgraden, men advarer mot å tenke for mye sivilt.
– Forsvaret må være på vakt mot at innholdet i utdanningen svekkes for å tilfredsstille sivile krav. Det som må styre utdanningen er utelukkende Forsvarets behov og rekrutteringspotensiale, sier forhandlingsleder i BFO, Erik Gabrielsen.

– Bare positivt
– Jeg hadde søkt Krigsskolen uansett, fordi jeg har lyst til å fortsette i grønt. Men det er positivt at jeg nå får en bachelorgrad, sier kadett Rønningen, og får støtte av sine medkadetter som tripper etter å komme inn i prøverommet.
– Jeg har store forhåpninger til studiet. Jeg ville inn på Krigsskolen for å få en akademisk bakgrunn i Forsvaret. Nå får jeg også en bachelorgrad på papiret, sier fenrik Carina-Therese Arntzen (21).
– Tror du utdanningen er nyttig sivilt?
– Jeg ønsker uansett å fortsette videre i Forsvaret. Men vi får en god lederutdanning som er en blanding mellom teori og praksis. Etter å ha kuttet den fireårige krigsskoleutdanningen ned til tre år, varsler skoleledelsen en travel studietid for kadettene. Rønningen tror mye av tiden vil gå med til å ha nasen i en bok.
– Det blir mye teori ja. Utdanningen er ganske akademisk.

Presser pensum
– Jeg kan ikke se at vi har strøket noe av det praktiske, sier dekan Reidar Skaug ved Krigsskolen. Som oberst Jakobsens rådgiver er han å betegne som arkitekten bak den nye skolemodellen.
– Det er selvfølgelig ikke mulig å presse de tidligere pensum fra fire år inn i en treårsmodell, så derfor har det vært nødvendig å lage et nytt pensum. Alle er opptatt av at det viktigste skal være med. Vi har spurt oss selv hva en
troppssjef skal kunne. Pensumet er plukket fra hverandre og bygget opp på ny. Nytt av året er at vi har mer spissing mot internasjonale operasjoner, sier Skaug. Med utstrakt bruk av foredragsholdere fra universiteter og høyskoler skal kadettene bli drillet på alt fra sikkerhetspolitikk og folkerett til språk. Også internt på skolen skal aktiviteten økes. For å få beholde bachelorgraden må nemlig skolen selv drive forskning innenfor militære studier.
– Vi skal dokumentere hva militærmakten driver med. Tidligere har vi kopiert hva våre allierte gjør. Nå skal egen forskning prege undervisningen, sier Jakobsen.

ELLING SVELA
ARNE FLAATEN (FOTO)

SKOLEUNIFORM. Tre år med militære studier har kadett Bjørn Erik Rønningen foran seg. Hærens gallauniform skal han bruke både til parader og dans.
GRADERER. Sjef for Krigsskolen, oberst Rune Jakobsen (t.v.), og dekan Reidar Skaug er storfornøyde med å få dele ut bachelorgrad på skolen. – Det er viktig å få en utdanning på papiret, sier Jakobsen.


NY STUDIEORDNING
- For første gang får Forsvaret en gjennomgående utdanning som godkjennes på lik linje med sivil høyskoleutdanning. Kadettene får bachelorog mastergrader.
- Forsvarets reviderte utdanningssystem har tre hovednivå:
- Grunnleggende befalsutdanning (GBU) – Toårig befalsskole med tjeneste på avdeling siste året. GBU skal kvalifisere for krigsskole og bachelograd.
- Grunnleggende offisersutdanning (GOU) – Treårig krigsskole i alle forsvarsgrener som fører fram til bachelorgrad.
- Videregående offisersutdanning (VOU) – Toårig utdanning som leder fram til en mastergrad i militære studier. Stabsstudiet vil utgjøre første år, og det er mulig å hoppe av etter det.
- Utdanningsløpet er formalisert i Tjenestereglementet for Forsvaret klasse 4: Utdanning av befal.
Kilde: Forsvarets mediesenter