Forsvarsforum

- Jeg visste det kom til å bli tøft

Det har blåst friskt rundt Kristin Krohn Devold som forsvarsminister, men nei – hun vurderte aldri å gi seg underveis.

Tips en venn19.10.2005– Stortingets pålegg til omstilling i Forsvaret var meget ambisiøse, men vi har greid å gjennomføre alle i tide. Det er gøy, sier Kristin Krohn Devold etter fire år som statsråd. Før henne var det tre forskjellige statsråder på fire år. Derfor har hun hvert år arbeidet som om det var hennes siste i stolen. Krohn Devold satte seg tre mål da hun begynte i 2001. Det første var å gjennomføre stortingsvedtakene: redusere Forsvaret med 5000 ansatte, kvitte seg med to millioner kvadratmeter bygningsmasse, spare to milliarder kroner på drift og halvere Forsvarets ledelse. Et annet mål var at Norge skulle bli blant de beste i Nato.

Natos eliteserie
– Vi skulle spille i Natos eliteserie, sier den tidligere håndballspilleren. Hun mener Norge er blitt nettopp det – blant de beste i alliansen.
– Det er derfor vi fikk Joint Warfare Centre til Jåttå. Det siste punktet på Devolds liste var rekruttering av personellet: Forsvaret måtte rekruttere de beste.
– Forsvaret må hente de vernepliktige fra den øverste tredelen av årskullene. Også til befalsskolene og krigsskolene trenger vi de beste. Utvelgelse av ledere skal bygge på resultater og dyktighet, ikke så mye på ansiennitet som før. Underveis kom et fjerde punkt, som statsråden kaller «Akershus-strategien»: å samle Forsvarets politiske og øverste militære ledelse på Akershus festning for å synliggjøre Forsvaret midt i hovedstaden.
– Men er det nødvendig å bruke en halv milliard kroner på et nytt ledelsesbygg?
– Noen har påstått at det kom til å bli langt dyrere, men vi holder budsjettet. Ved å halvere ledelsen, kan Forsvaret spare utgifter på rundt 800 millioner kroner i året. Til gjengjeld må en slik liten ledelse sitte samlet for å fungere, men ledelsesbygget som står ferdig til sommeren, vil være spart inn i løpet av få år. Kristin Krohn Devold har ikke vært like populær i alle kretser, men hos
lederne i tillitsmannsordningen for soldatene, må det ha vært full klaff. Der kaller de henne «soldatministeren».

Flyktet under krigen
– De tillitsvalgte for de vernepliktige har vært den viktigste fagforeningen for omstillingen av Forsvaret. De vernepliktige har sett at skal de satse på en utdanning i Forsvaret, må det være et sted med innhold, en bedrift som ligger langt fremme teknologisk, slik at tjenesten faktisk teller for fremtidige jobber og utdanning. De vernepliktige har skjønt poenget. Det må lønne seg å gjøre førstegangstjeneste. At vi nå hever dimitteringsgodtgjørelsen fra 16 500 kroner til 20 000, er ett eksempel på det. Da jeg tiltrådte i 2001, var den 6935 kroner.
– Du har også fått mange godord fra de eldste, krigsveteranene, som sier du har brukt mer tid og vist dem mer oppmerksomhet enn mange av dine forgjengere. Hvor bevisst har du vært på det?
– Det tror jeg ligger mer i følelseslivet mitt. Jeg har jo mine røtter og min bakgrunn. Faren min og bestefaren min og slekta måtte flykte under krigen. Faren min var bare tolv år da han måtte i en liten båt over Nordsjøen, og de hadde tyske fly over seg. Jeg kommer fra Sunnmøre, der mange på morssiden seilte på Englandsfart. Flere av dem ble torpedert. En av de største tingene jeg opplevde som minister, var 60-årsmarkeringen i Normandie og samværet med alle de flotte krigsveteranene som var der. Den delen av ungdommen, for det var de under krigen, er den samme flotte delen av ungdommen som i dag velger Forsvaret. Senest i sommer var vi i Risør sammen med Konvoi-seilerne. Det var en stor opplevelse, noe av det hyggeligste jeg har vært med på.

Ikke noe annerledes
– Du har også hatt dine slag med personell i Forsvaret?
– To fagforeninger – to fagforeningsledere, vil jeg heller si. Jeg reiser mye rundt, og jeg har jo møtt mange representanter for både Befalets Fellesorganisasjon og Norges Offisersforbund ute ved avdelingene – både i Nordog Sør-Norge. Jeg har møtt mye støtte til omstillingen – både medlemmer og representanter fra foreningene. De to frontfigurene for de to foreningene har uttrykt seg nokså høylydt. Det har jeg stort sett latt være å kommentere, og jeg har ikke tenkt å kommentere det nå heller. Devold understreker at det er naturlig og helt legitimt å slåss for sine arbeidsplasser, og at en så stor omstilling skaper frustrasjon.
– Men det fratar ikke meg ansvaret for å fjerne 5000 jobber, sier hun.
– Du har hatt en upopulær jobb?
– Nei, det sier jeg ikke, men jeg har hatt en jobb som krever at en står rak og gjennomfører ting selv når det blåser. Det visste jeg på forhånd.
– Når du nå i etterkant ser tilbake, er det ting du ville ha gjort annerledes?
– Ting kunne ikke vært gjort annerledes når det gjelder å gjennomføre stortingsvedtaket. Fristen var 31. desember 2005, og vi er akkurat i mål. Hvis du tenker på det psykologiske, om man kunnet hyggepratet mer, så tror jeg alltid at man kan det. Men det krever to parter som legger godviljen til. Jeg har hatt en veldig god dialog med Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening og en ryddig dialog med de siviles organisasjoner.

Støtte fra familien
– Det har vært mye diskusjon og kritikk underveis. Noen stikkord er norsk deltakelse i Irak, salg av forsvarseiendommer, budsjettoverskridelser og kritikk fra Riksrevisjonen. Har du noen gang tenkt at nok er nok, nå vil jeg ikke mer?
– Nei, aldri. Jeg visste da jeg tok jobben at dette kom til å bli tøft, og fordi jeg har vært på Stortinget i så mange år, kjenner jeg spillet. Krasse uttalelser fra opposisjonen er ikke noe særskilt. Det som er viktig, er at vi har flertall for det vi faktisk gjør, og det har vi hatt.
– Du sa da du begynte som statsråd at du hadde tatt jobben etter å ha snakket med familien, hele familien. Med den oppmerksomheten du har fått i offentligheten må det ha vært en belastning?
– Jeg tror jo at en del av dem som skyter fra hofta og bruker ufine metoder, av og til kunne tenke seg litt om i forhold til de som står skyteskiven nær. Jeg har en fin familie, mannen min er kjempetøff. Han har tatt dette helt på strak arm. Begge barna har ønsket at jeg skulle både ta jobben og bli i jobben. Det har de vært helt krystallklare på: Du sitter der du sitter og gjør den jobben ferdig.
– Liker du at det blåser rundt deg?

Fjellmenneske
– Nei, men hvis du går inn i en jobb og sitter musestille, blir det også stille rundt deg. Da får du ikke gjort noe som helst. I realiteten lemper du en haug med problemer over på nestemann. Det blir sagt at det har skjedd mer her i Forsvarsdepartementet på de siste fire årene enn på de foregående 16. Det tror jeg er riktig. En del av den blåsten jeg har fått, kunne med fordel ha vært fordelt på noen av dem som har vært her før meg. Hadde de gjort mer, hadde jeg behøvd å gjøre mindre. Krohn Devold sier hun ikke har så mange planer for tiden etter regjeringsskiftet.
– Jeg skal prøve å ta med meg de organisasjonserfaringene jeg har, for dette har jo vært tidenes største snuoperasjon i Norge. Det er en viktig erfaring uansett hva jeg finner på. Det jeg vet, er at jeg skal ta meg mer tid til å være sosial, for det har jeg savnet. En veldig positiv side ved det å reise rundt til Forsvarets avdelinger, er muligheten til å komme seg ut. Jeg sov for eksempel under åpen himmel i Halkavarre skytefelt. Jeg er et fjellmenneske, så nå blir det mer skog og mark.

TOR EIGIL STORDAHL
ARNE FLAATEN (FOTO)

TRYKK 16. Det blir sagt at det har skjedd mer her i Forsvarsdepartementet på de siste fire årene enn på de foregående 16. Det tror jeg er riktig, sier Kristin Krohn Devold.