 |
|
hva gjør jeg nå? Det er bare jeg som blir forbigått, og nå kjenner jeg lukten av mat.
|
– 20 sekunder til start! Soldaten som holder orden på startområdet, leter etter startnummer 100. Det er meg. Jeg er sent ute. Jeg er på Forsvarssjefens skidag – i Fossum idrettspark i Bærum – på vei til befalstesten i klassisk stil. Hvor tøff kan testen være, tenkte jeg, og meldte meg på. Målet er å klare befalskravet i min aldersgruppe. Da må jeg under 47 minutter.
Uten oppvarming. Nå ser jeg startstreken. Jeg tar to smurte ski, smetter på meg bindingene og løper ut i skogen i det soldaten roper gå. Noen tak senere angrer jeg på at jeg ikke varmet opp. Jeg angrer på ølene jeg drakk kvelden før. På den store biffen. Jeg burde spist salat. Til nød kylling, tenker jeg, og går fiskebein opp den første, lange bakken. Det er tungt. Vått. Og mer regn i lufta. Og det er ikke det at jeg ikke pleier å gå på ski. Tvert imot. Jeg går gjerne to–tre mil om gangen også, men da har jeg med sekk og appelsin. Kaffe på termos. Kvikklunsj. Og alltid veldig mye tid.
Sølvvinner på «slep». 127 har meldt seg på, og aller raskest er Remi Andersen. For en drøy måned siden vant han sølv på NM-stafetten. Han har gått verdenscup. Og vunnet sølv i junior-VM. I dag starter han seks og et halvt minutt bak meg. Jeg tipper at han tar meg igjen før vi har gått den første runden.
Ingen søndagstur. Jeg får rett. Etter nesten fire kilometer – noen få hundre meter før første runding – rekker jeg så vidt å se at han som går forbi har startnummer 127 og rød kondomdress. Jeg er i bunnen av en bakke og ser mest ned – på skiene som har begynt å glippe, men løfter jeg blikket, kan jeg se at Andersen nærmer seg toppen. Han ser ut som han er på søndagstur, jeg føler at hodet henger som et slips.
Lukten av mat. Jeg klatrer opp den bratte bakken langs klubbhuset til Fossum idrettspark og kjenner lukten av burger – det står noen soldater og griller utenfor huset. Der står også smørebukkene – hvor soldater fester tjukke lag med klister på skiene til dem som skal gå. Og jeg vet ikke om det er matlukten eller synet av Andersen opp bakken som inspirerer – eller vissheten om at jeg ikke er alene – men noe er det, og det er ikke bare jeg som blir forbigått. Jeg går også forbi. Det er flere som har det tøft på tilgrisede ski. Og hvor er Sverre Diesen? For dette er jo Forsvarssjefens skidag – innstiftet av hans forgjenger Sigurd Frisvold, som alltid pleide å gå selv. Diesen derimot er på tjenestereise i USA.
Opptur. Jeg klatrer opp de lange, seige bakkene og sitter i hockey i nedoverbakkene. Og jeg tenker at hvis Diesen hadde vært der, skulle jeg jammen holdt følge med ham. Diesen er jo gammel skihopper, kanskje han ville kommet hvis det ble arrangert hopprenn, tenker jeg, og svinger rundt det gamle hoppanlegget i tre. Snart er jeg i mål. Og jeg er verken Petter Northug eller Bjørn Dæhlie der jeg staker mot målstreken, men jeg er ferdig med ti kilometer på klisterski og klarer befalskravet med ni sekunder. Nå gleder jeg meg til påsken. Da skal jeg gå nye mil. Med kvikklunsj og appelsin. Og mye bedre tid.
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Visste du?
Du kan gå flere skirenn i forsvarsregi denne vinteren. Ole Reistad-løpet, som er 31 kilometer langt, arrangeres i Indre Troms 18. april – som del av Forsvarets vinteridrettsuke.
Skriv ut
Tips en venn