Al-Qaida i kulissene

Volds- og terrorbølgen, som hadde en topp i 2006, har avtatt. President Abdelaziz Bouteflika hevder selv å ha fått kontroll, men ennå er det aktive, ytterliggående grupper med al-Qaida-tilhørighet, som er villige til å fortsette væpnet kamp mot det bestående. Det er politikk og religion som utgjør motsetningene.

Vrengt sannhet. – Under årets valgkamp fremstilte Bouteflika Algerie som et land med høy grad av sikkerhet og stabilitet, med en blomstrende økonomi på grunn av olje- og gasseksport, forteller forsker Amel Boubekeur ved Carnegie Midtøsten-senter i Beirut.
Hun er blant annet ekspert på ­landene i Nordvest-Afrika.
– Sannheten er at den algeriske befolkningen opplever fattigdom, arbeidsløshet, høye matpriser og lav lønn. Særlig rammes de unge. 75 prosent av dem under 30 år har ikke arbeid og stadig flere rømmer landet som illegale immigranter. Folk opplever streikeforbud, sensur og mangel på personlig frihet – og er fortsatt truet av terrorhandlinger, forklarer Boubekeur.
Hun sier at regjeringen er nødt til å gjøre noe særlig for den yngre delen av befolkningen, ellers vil de lett la seg rekruttere av de radikale.
Konfliktfylt. Algerie har vært hjemsøkt av interne, væpnete konflikter i flere omganger, som startet i kjølvannet av parlamentsvalget i 1990. Den gang brøt det ut borgerkrig da det ble klart at partiet Den islamske redningsfronten, FIS, hadde flertall. I 1999, da borgerkrigen – med tusenvis av drepte – hadde stanset og landet var inne i en forsoningsperiode, ble Abdelaziz Bouteflika valgt til president første gang. Likevel har ytterliggående islamistiske grupper fortsatt med terrorhandlinger og opprør mot regjeringspartiet FLN, Front de Liberation Nationale, partiet som har vært dominerende fra før Algerie ble fri fra fransk kolonistyre i 1962.

Mislykket. Parallelt med den politisk-religiøse konflikten i Algerie pågår en konflikt mellom den opprinnelige berbiske befolkningen og arabisk dominans, hvor det handler om anerkjennelse av språk og kultur. De mest voldelige berber-protestene har vært i Kalbyia i nord.
Hovedkonflikten handler om et politisk styre som gjerne vil skilte med demokrati overfor omverdenen og handlekraft i terrorbekjempelse, og der det militære har en viss innflytelse og aldri vil godta islamsk dominans eller religiøst styre.
Blant islamistene finnes de ikke-voldelige, som går med på å tilpasse seg det politiske systemet, og de ytterliggående kamplystne, som har for seg at de ikke har noe i det politiske, demokratiske systemet å gjøre. De siste går under betegnelsen salafister, Mest dominerende er de som kaller seg al-Qaida i det islamske Maghreb, AQIM, og bruker terror som middel.
– Det er regjeringens mislykkethet med å nøytralisere det radikale islam på 90-tallet og det faktum at ekte flerpartisystem aldri har fått slippe til, som har skapt den voldelige motstanden, forklarer Amel Boubekeur.
– Den vanlige befolkningen gis ikke anledning til å diskutere politiske spørsmål med landets sivile, politiske og militære aktører. Nå trengs det fornyelse i det politiske systemet.
Og hun forklarer: – Paradokset nå er at dersom løftene fra valgkampen om stabilitet fører til ny stagnasjon, vil befolkningen bli enda mer uinteressert i offentlig politikk enn den allerede er og vil heller forsøke å få til reformer gjennom vold, slik ­tilfellet var i 1988.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

Algerie

■ Folketall:
34,4 millioner
■ Størrelse:
2 400 000 km2
■ Styringsform:
Republikk

■ Partene: Regjerings­partiet FLN (Front de Liberation Nationale) og ­
Al-Qaida i det Islamske Maghreb (AQIM). Sist­nevnte fra le Groupe Salafiste pour la Prédication et le Combat (GSPC), en utbrytergruppe fra Groupe islamique armé (GIA). Den har igjen utspring fra den forbudte islamske redningsfronten FIS (Front Islamique du Salut) - det gamle opposisjonspartiet.

■ Bakgrunn og utvikling:
600-tallet: Arabisk erobring av berbisk område
1830-tallet: Fransk koloni
1954: FLN starter frihetskamp
1962: Selvstendighet
1980: Berbiske opptøyer
1989: Innføring av flerpartisystem
1992: Valgresultat underkjent, borgerkrig
1997: Våpenhvile
1999: Fredsplan og forsoning. Abdelaziz Bouteflika president
2001: Voldelige sammenstøt med berbere
2006: Terrorhandlinger fra militante islamister økte
2008: Grunnlovsendring om antall presidentperioder. 100 algeriere søkte om asyl i Norge (27 i 2007). De var unge menn som var forsøkt rekruttert til terrorgrupper og har fått trusler.