Forsvarsforum
Alt henger sammen med alt
Bak de fleste selvmordsbombere skjuler det seg organisasjoner med kapital skaffet gjennom organisert kriminalitet.
Av Reidar Mide Solberg
Reidar Mide Solberg er stipendiat i London for Den norske Atlanterhavskomité. I en serie kronikker tar han for seg sentrale
spørsmål i europeisk sikkerhetspolitikk.
I ENHVER VESTLIG ANTITERRORENHET er det obligatorisk pensum å følge pengene når terrorgrupperinger skal avdekkes. I denne metodikken ligger erkjennelsen av at selvmordsbombere, geriljakrigere og opprørsoldater sjelden opererer alene. De har som oftest korrupte regimer eller organisasjoner i ryggen. Pengene skaffes gjerne gjennom
organisert kriminalitet – enten det dreier seg om trafficking, narkohandel, våpensalg eller menneskesmugling. Dermed går det en rød linje fra økte forskjeller mellom rike og fattige land, via mafiavirksomhet og organisert kriminalitet, til regional instabilitet og grobunn for terrorisme.
HISTORIENE ER MANGE og myteomspunne: Diamantsmugling fra Afrika skal ha finansiert terrorvirksomhet i Midtøsten. Opprørslederne på Balkan fikk tilgang på våpen og kapital gjennom mafiakontakter i Europa. I Afghanistan er båndene tette mellom krigsherrer og opiumsdyrkere. Dette betyr selvfølgelig ikke at ethvert kriminelt nettverk har forgreininger til terrorisme, men dersom problemstillingen snus på hodet, er budskapet fra ekspertene verdt å merke seg: Organisert terrorisme er avhengig av kontinuerlig finansiering. Hvis pengestrømmene tørker opp, dør store deler av terrorismen.
DISSE SAMMENHENGENE ER VELKJENTE i miljøer som jobber med å bekjempe terrorisme og organisert kriminalitet. Men det hjelper lite å vite diagnosen når vi sliter med effektive behandlingsmetoder. Organisert kriminalitet er en kreftsvulst hvor terrorisme er ett av mange symptomer. Svulsten vil vokse så lenge vi ikke lykkes med forebyggende tiltak.
SPESIALRÅDGIVEREN FOR NATOS generalsekretær gjennom 14 år, Chris Donnelly, mener vi er vitne til et paradigmeskifte i selve naturen ved væpnede konflikter og at vi derfor står overfor helt fundamentale utfordringer. Historien har gitt oss eksempler på tilsvarende revolusjoner. Massehærene i napoleonskrigene, innføringen av skytevåpen på midten av 1800-tallet, industrialiseringen av militærindustrien i forkant av 1. verdenskrig og utviklingen av atomvåpen; samtlige faser stilte datidas samfunn overfor voldsomme utfordringer om hvordan de skulle besørge sikkerheten til sine innbyggere.
DONNELLYS HOVEDPOENG er at Vesten har organisert seg på et vis som slett ikke er egnet til å takle moderne fiendebilder. Mens kriminelle nettverk er dynamiske, fleksible og lærenemme, er våre byråkratier tungrodde og rigide. Bruken av teknologi illustrerer poenget. Narkotikamafiaen anskaffet seg mobiltelefoner da våre systemer fortsatt drev grunnleggende IT-opplæring. Chattekanalene på Internett ble aktivt tatt før de fleste av oss hadde sendt vår første e-post. I en globalisert verden sprer teknologien seg ukontrollert, raskt og effektivt. Slik skapes perfekte rammebetingelser for driften av løst sammenknyttede nettverk – enten de er kriminelle eller ikke – og konstant hodebry for store byråkratier som sliter med å henge med i svingene.
DET FINNES INGEN ENKLE LØSNINGER på disse problemene. Ett første steg må imidlertid være en grundig omdefinering av vår forståelse av sikkerhet. Mens vi tidligere har tolket dette begrepet i lys av invasjoner og konvensjonell krigføring, bør sikkerhet også forstås i ikkemilitære termer. Menneskesmugling og narkohandel representerer vel så store trusler mot våre samfunn som spredning av masseødeleggelsesvåpen. Dette betyr ikke at militære styrker mister sin funksjon – tvert imot bør vi forvente at vestlige land involveres i flere og hyppigere militære operasjoner i framtida. Vanskene ligger imidlertid i å lage helhetlig politikk. Erfaringene fra Irak har vist at en militær operasjon har marginal verdi hvis den ikke samordnes med politiarbeid, bistandsprosjekter, utdanningsprogrammer og næringslivsaktivitet.
«ALT HENGER SAMMEN MED ALT» uttalte Gro Harlem Brundtland under Norges EØSforhandlinger, og vår forståelse av sikkerhetspolitikk bør også hvile på erkjennelsen av at alt henger sammen med alt. Sykdom kureres sjelden ved at man fjerner symptomene. Ivaretakelsen av vår trygghet er ikke en jobb som kan delegeres til politi og forsvar.
ULOVLIG. Penger til selvmordsbombere, geriljakrigere og opprørssoldater skaffes gjerne gjennom organisert
kriminalitet slik som narkotikahandel, mener artikkelforfatteren. FOTO: ADREES LATIF/SCANPIX
