Forsvarsforum

Amerikabåten

Bibliotek, klesbutikk og egen blodbank er en selvfølge. Men har USS Saipan virkelig en egen strand?

Tips en venn23.6.2005Ved første øyekast ser marinefartøyet ut som en smårusten, gigantisk ferge med bildekket klønete plassert alt for
høyt over vannflaten. En stor, gul kran er det mest iøynefallende redskapet på dekk idet vi sirkler rundt USS Saipan med helikopter. Fartøyet med plass til tre tusen mann er på vei inn Oslofjorden for å vise seg frem. De runde, ovale dørene som leder inn i skipet vekker igjen assosiasjoner til vestlandsfergene og magen begynner å rope etter svele. Men dette fartøyet er bygget for annet enn hyggelige turer over en vestlandsfjord. USS Saipan er en amfibie som biter hardt. I størrelse slås det kun av de enorme hangarskipene som frakter jagerfly.

Slående
Amfibiefartøyet har ikke bare evnen til å landsette 1855 marinesoldater hvor som helst i verden, med 35 helikoptre under dekk. Det er en del av «Expeditionary strike group», en slående enhet som brukes i krigssituasjoner. Der har USS Saipan selskap av to amfibiefartøyer. Som eskorte seiler to destroyere og en såkalt cruiser fullstappet med våpen ved amfibiefartøyenes side. På ferden opp Oslofjorden følger imidlertid kun to norske marinefartøyer skipet. Hensikten med turen til Europa er å vise seg frem og å trene med allierte styrker. Marinestyrken er derfor ikke med. Når nordamerikanerne reiser i skarpe operasjoner, ligger koordineringsansvaret for de seks fartøyene hos kommandør Donna M. Looney.
– Vi er mye mer enn et transportfartøy. Vi fungerer også som et kommando- og kontrollsenter, samt plattform for støtte slik at marinesoldatene kan gjøre jobben sin, forteller hun. Jobben kan være å ta landområder, slik de gjorde på siste skarpe tokt i Irak for to år siden. I 150-mannsrom med fire køyer i høyden, fraktes marinesoldatene til destinasjonsstedet. Landsettingen skjer enten med helikopter eller med landgangsfartøyene som gjemmer seg i bunn av USS Saipan.

Stålstranda
– Dette er vår egen strand. Den er ikke den peneste, men den er vår, sier presseoffiser Thomas A. Kreidel spøkefullt. Vi står i en skråning av grått stål som leder ned til et slags basseng uten vann. Tørrlagt på bunnen ligger et åpent fartøy litt større enn en Leopard-stridsvogn. USS Saipan pumper inn store mengder saltvann når landgangsfartøyene skal vekkes til live. Det gigantiske skipet synker da fem meter slik at vannet skvulper opp på stålstranda og de fire fartøyene flyter opp. Så kan lastebiler, stridsvogner og soldater ta seg ut gjennom den store porten i akterenden av moderskipet.
– Vi har testet en nyere type landgangsfartøy som går mye kjappere enn disse. Med luftpute under kjører de helt opp på land, der de tar en u-sving og freser ut på vannet igjen. Skikkelig stilig å se på, sier Kreidel. «Vi gjør alt» er fartøyets motto, skrevet med gull på blå bakgrunn inne i helikopterhangaren. I tillegg til muligheter for sjøsetting av styrker og utstyr både via luft og vann, har fartøyet et sykehus med 65 sengeplasser. Under en krigssituasjon ligger fartøyet utenfor kysten som støtte for marinesoldatene på land. Sårede fraktes ut med helikopter og legges inn på skipets sykehus, der 84 leger og sykepleiere kan arbeide. Akuttmottak, fire operasjonsstuer, steriliseringsrom, røntgenutstyr og to store pasientsaler hører med. Blodbank er en selvfølge. 700 enheter blod ligger nedfrosset i minus 81 grader. I tillegg har skipet en levende blodbank: mannskapet om bord.

Sammenleggbare helikoptre
Opptil ni måneder til havs krever stor grad av selvforsyning. Hvert døgn kan amfibiefartøyet omdanne 530 000 liter saltvann til ferskvann. Vannet går med til rengjøring av utstyr i tillegg til matlaging og drikke. Til tross for lengden på 250 meter, erdet ikke rom for å sløse med plassen. Sammenleggbare rotorblader og haleparti på helikoptrene gjør at arealet flymaskinene krever under dekk, krympes atskillig. Cirka fem minutter tar det å folde sammen rotorbladene og den ytterste tredjedelen av halepartiet. To store heiser frakter helikoptrene en etasje ned.
– Hvor mange tonn tåler heisen?
– Mange! Den tåler i hvert fall meg, sier Kreidel, og klapper seg på magen, før han innrømmer at han ikke er sikker på tallet, men anslår seks til sju tonn. I tillegg til kamp- og transporthelikoptre opererer kampflyet AV-8B Harrier fra USS Saipan. Flyet kan lette og lande vertikalt.

Shopping om bord
Fritidstilbudet om bord er på nivå med det du finner i en liten by.
– Underholdning er viktig for å holde motivasjonen oppe, i tillegg til troen på at man gjør noe meningsfullt, forteller Kreidel. På underholdningsmenyen står blant annet tre satellittoverførte tv-kanaler, en bare med sport. I tillegg kan mannskapet via skipets mange fjernsyn zappe seg frem til tre filmkanaler som snurrer døgnet rundt. I hvert fall nesten.
– Under den daglige rengjøringen skrur jeg dem av, gliser presseoffiseren. Spillerom med videospill og bordtennis,
bibliotek samt trimrom hører også med. Og for den shoppingslystne fins en egen butikk med blant annet klær, dvd-er, cd-er, elektronikk og godteri. Svært lange arbeidsdager gjør imidlertid at senga ofte er det første mannskapet tenker på når alle plikter er unnagjort. 12 til 15 timers arbeidsdag syv dager i uka er vanlig. Noen jobber mindre, andre jobber i perioder opp mot 20 timer i døgnet. På søndager får ofte mannskapet sove litt ekstra. USS Saipan nærmer seg Oslo. Hele mannskapet lines opp på dekk som utstillingsdukker under innseilingen. Når Tjuvholmen er passert, trer de av. De fleste forbereder seg til noen timer fri. En fjerdedel må bli igjen. Maskingeværene både foran og bak er ladet med skarpt. Containerhavna like ved byggeplassen som skal bli ny opera, er forvandlet til et festningsområde av norske styrker. Presseoffiseren Kreidel er blant de 250 som blir igjen om bord:
– Det er ikke sånn at vi bare kan slå av lysene og låse døra.

KAI NYGAARD
ARNE FLAATEN (FOTO)

FOLKSOMT. USS Saipan har et mannskap på 1070. 150 av dem er kvinner.
SLAGKRAFT. Når USA reiser i skarpe operasjoner, har kommandør Donna M. Looney ansvaret for å koordinere seks fartøy som settes sammen for å øke slagkraften. Til høyre: kommandør Richard D. Fitzpatrick, kapteinen om bord på USS Saipan.
INGEN TVIL. Det er ingen tvil om hvilket land USS Saipan, med sine 35 helikoptre, kommer fra.
SYNET BEDRAR. Amfibieskipet USS Saipan ser ut som et hangarskip, men i stedet for jagerfly, bærer fartøyet helikoptre under dekk.

USS SAIPAN:
- Døpt: 1974. Oppkalt etter en øy i Stillehavet
- Tyngde: 40 000 tonn
- Lengde: 250 meter
- Bredde: 43 meter
- Mannskap: 1070. 150 er kvinner.
- Troppekapasitet: 1860
- Kjøretøykapasitet: 200
- Helikopterkapasitet: 35
- Drivkraft: 70 000 hestekrefter
- Hastighet: 20 knop