Forsvarsforum

Andre tider på depotet

– Før var alt strengere. Nå velger vi å se på soldatene som kunder, sier lagerbetjent Ove Dybvadshaug.

Tips en venn23.6.2005Bak Dybvadshaug ligger søppelsekker fulle av nyvaskede sokker. Han legger en bunke på disken og sjekker størrelser og farger. Matchende sokker brettes sammen, og slik holder han på. Heldigvis er ikke hver dag lik. Lagerbetjenten er inne i sitt 14. år på depotet på Værnes. Før jobbet han for Luftforsvarets rekruttskole. Nå er han i Forsvarets logistikkorganisasjon og har Heimevernets utdanningssenter som storkunde. Depotet er akkurat det samme som det var da han startet.
– Hver dag kommer soldatene med utstyr som skal tilpasses eller ødelagte ting som skal byttes. Det kan være hjelmer med hull i eller lommelykter som ikke virker. Men som regel er det brannskader. Det er jo så mye som lages av nylon for tiden. Og så legger soldatene soveposen litt for nære bålet, og da er det gjort, sier Dybvadshaug.

Servicesjokk
Arbeidsdagene består av å pakke av utstyr, sende skittentøy til vask og ta imot rent, sortere sokker og brette feltskjorter. Stadig strømmer soldatene på for å få noe fikset eller byttet. En skal dimitteres, en annen skal starte opp ved avdelingen. Å jobbe på depotet er først og fremst å
være i et serviceyrke, mener lagerbetjenten, og legger ikke skjul på at depotansatte har et noe frynsete rykte som sure og lite samarbeidsvillige.
– Det er moro når det kommer folk fra andre plasser. De får sjokk når de blir møtt med velvilje på depotet. Før var alt strengere og nøyere, og reglene var firkantet. Men nå velger vi å se på soldatene som kunder, og er glade for at de velger oss, sier lagerbetjenten, som har måttet se flere kolleger gå på grunn av nedbemanning.
– Tidligere var det både verksted, systue og vaskeri her. Nå reparerer vi ikke lenger noe. Alt ødelagt går rett i søpla; systua er lagt ned og vaskeriet er privat. Men nedskjæringene fortsetter, så snart er vel hele depotet selvbetjent, sier
Dybvadshaug med et tappert smil.

Bedre før
Også utstyret endrer seg. Dybvadshaug kan alle fordeler og ulemper med den nye stridssekken i forhold til den gamle «ludvigen». Han vet at feltjakkene var bedre vevd før, men også dobbelt så tunge som i dag. Det er for mye som lages i plastikk, og borrelåser fungerer ikke i felt, mener han, og synes dagens soldater får utlevert fryktelig mye utstyr. – Hver person får utstyr for 15 300 kroner, og i tillegg kommer det våpentekniske. Listen over hva soldatene skal ha, blir lengre og lengre. Det siste tilskuddet er badesko for å unngå fotsopp i dusjen, flirer han, og forklarer at jo lengre listen blir, jo vanskeligere er det å få alt tilbake.
– Alle prøver jo å lure oss når de dimitteres. Listene stemmer aldri. Men vi har også blitt mer romslige på det. Fordi
vi er blitt færre folk, har vi ikke mulighet til å kontrollere så nøye som før, sier Dybvadshaug, og unnskylder seg:
Sokkeparingen må fortsette så han blir ferdig.
– Det er ikke arbeidsoppgavene som gjør at jeg er blitt så lenge. Det er arbeidsmiljøet.

ERIK SKJERVE

STORT UTVALG. Depoet på Værnes har nesten 1200 kunder i form av soldater og befal som trenger uniformer og
utstyr. Lagerbetjent Ove Dybvadshaug er en av syv som jobber i «butikken».
SORTERT. Å sortere tøy etter vask er en av hovedoppgavene til lagerbetjent Ove Dybvadshaug. – Det er ikke arbeidsoppgavene, men arbeidsmiljøet, som gjør at jeg blir, sier han.
RUTINER – Vi er en rutinert gjeng som jobber her, så vi er veldig fristilt i forhold til hvilke oppgaver vi løser, sier lagerbetjent Ove Dybvadshaug på depotet på Værnes.
ALLE FOTO: ERIK SKJERVE