Bakkestart

28.6.11

Nå testes luftmissilet Iris-T fra bakken. Det kan gi Nasams to ulike missiler.

FYR: Et Iris-T-missil fyres av for første gang fra Nasams luftvern. Foto: KDS
FYR: Et Iris-T-missil fyres av for første gang fra Nasams luftvern. Foto: KDS

For første gang er nemlig det tyskproduserte missilet med norsk motor skutt – med Nasams-launcher – av en luftvernavdeling. Det kan åpne en ny æra for F-16 sitt seks år gamle luft-til-luft-våpen.
Det er foreløpig ikke avgjort om Norges nye kampfly skal bestykkes med Iris-T-missiler, som Norge anskaffet i 2005-2009. Iris-T er et varmesøkende kortholdmissil, men skuddvidden er i praksis mange kilometer, litt avhengig av sikt og lysforhold.
– Det norske luftvernet bruker Amraam-missiler i Nasams, men i samarbeid med tyske Diehl, Kongsberg Defence Systems (KDS) og Flo har Luftforsvaret som et eksperiment modifisert Nasams for å kunne skyte Iris-T. Foruten ny software, var det nødvendig med visse modifiseringer i launcheren, sier oberstløytnant Bjørn Stai, fagsjef for luftvern i Luftoperativt inspektorat.

Traff ikke mål. Han var ansvarlig for eksperimentet på Andøya i juni, som ble foretatt av ei luftvernstridsgruppe fra Bodø og Ørland etter at den årlige Nasams-skytingen var avsluttet. Og Stai er meget fornøyd med resultatet, selv om målet ikke ble truffet!
– Hensikten var først og fremst å teste integreringen av et nytt missil i Nasams. Amraam er radarstyrt, mens Iris-T er varmesøkende (infrarødt). Sistnevnte er også en halvmeter kortere og 100 kilo lettere enn Amraam, sier Stai.
Målet med to forskjellige missiler på samme våpensystem er å øke effektiviteten av Nasams og gjøre det vanskelig for en motstander å nå sitt mål. To missiltyper vil utfylle hverandre og ­møte lufttrusselen på en mer fleksibel måte. På den annen side krever to missiltyper også at operatørene må kunne tenke både radar og optisk, og selv ­velge den optimale løsning. Fra før har Nasams en optisk sensor, i tillegg til ­radar.
– Det at vi ikke traff dronen skal ­analyseres, men skyldes sannsynligvis begrensninger i testoppsettet og værforholdene. Det viktige var at systemet ­detekterte målet og fikk data overført til launcher og missil, sier Stai.

LADING: Iris-T-missilet lastes inn i Nasams-launcheren, som er dimensjonert for Amraam. Foto: KDS
LADING: Iris-T-missilet lastes inn i Nasams-launcheren, som er dimensjonert for Amraam. Foto: KDS

Bakke og luft. Han minner om at Amraam også i utgangspunktet er et luft-til-luft-missil, og at man for to år siden skjøt et missil som var en krysning av Amraam og ESSM (Sea Sparrow). Den store forskjellen når det skytes fra bakken, er at missilet står i ro når motoren starter, mens det under et fly allerede har høy hastighet når knappen trykkes inn. Prosjektleder for bruk av Iris-T – major Lars Laudal – understreker at testen på Andøya var av teknisk og ikke taktisk art. Han viser til at industrien selv har gjort visse eksperimenter tidligere, blant annet med vertikale avfyringer i Sør-Afrika. Små dysemotorer sørger for at Iris-T-missilet kan ta svært krappe svinger. Iris-T er både et nyere og billigere missil enn amerikanske Amraam. Et varmesøkende missil som Iris-T kan lures med fakler (flare), mens et radarsøkende som Amraam kan lures med falske radarekko i form av metallstrimler (chaff). Men jamming er vanskelig, og nedskyting nærmest umulig.
– Kan Iris-T-løsningen på Nasams også bli en eksportvare?
– Det kan jeg nok tro, for flere land har anskaffet Nasams. Nå skal vi sammen med industrien og Forsvarets forskningsinstitutt analysere testen nøye og deretter vurdere om vi ønsker å gå videre med konseptet, sier oberstløytnant Stai.

Øvelse «Sølvpil». Oberstløytnant Bjørn Eide, sjef for Luftvern­bataljonen i Bodø, sier et ekstra missil til Nasams ikke er noen stor utfordring, annet enn at man må lære seg bruken og de ulike egenskapene. Denne gang ble det også skutt fire Amraam-missiler under øvelse «Sølvpil». Alle traff sine droner. For første gang fikk man også testet overføring av radardata fra CRC-stasjonen i Sørreisa, slik at batteriet ikke avslørte sin posisjon. Luftvernet brukte altså ikke sin egen radar på alle missilene.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

 

Iris-T

■ Infra Red Imaging System – Tail/thrust vector controlled.
■ Smart søkehode som beveger seg som et øye og låser seg på varme.
■ Produsent: Tyske Diehl BGT.
■ Levert Norge i perioden 2005-2009.
■ Kostnadsramme: 1,4 milliarder kroner, inkludert hjelmsikte til pilotene.
■ Erstattet Sidewinder på F-16. Norsk forskning og våpenindustri deltok i utviklingen, sammen med Sverige, Tyskland, Italia, Hellas og Spania.
■ Nammo har levert drivstoffet og deler av missilmotoren.
Kilde: ForsvarET

 

Ordboka:

■ NASAMS: Norwegian Adapted Surface-to-Air Missile System
■ AMRAAM: Advanced Medium Range Air-to-Air Missile

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering