Barrrrrrrentsbadet

RASK DUKKERT: Ishavsjegerne på GSV bader hver lørdag. Foto: TORBJØRN LØVLAND.

Det virker nesten litt absurd: Å kjøre to iskalde mil på scooter til ei isete strand for å bade. Du leste riktig: bade. For hver lørdag – året rundt – hopper soldatene på Grense Jakobselv i Barentshavet, uavhengig av vær og vind. Da er det kanskje ikke så rart at soldatene på grensestasjonen kalles ishavsjegere.

Islag på steinene. Vi befinner oss nord-øst for Kirkenes, Russland er kun et steinkast unna. De siste kilometerne kjører vi beltevogn, og når vi kommer ned på stranda er det, den kalde scooterturen tatt i betraktning, rene mildværet: Åtte kuldegrader, kanskje to varmegrader i vannet – og islag på steinene på land. Bølger slår inn fra Barentshavet, men det er nokså vindstille. I disse dager er sola tilbake i dette nordøstlige hjørnet av vinter-Norge. Ishavsjegerne hopper ut av beltevognen og «liner opp» pakningene. Så kler de av seg. Stasjonssjef Michael Rozmara trenger ikke styre seansen, for dette er rutine.

Voksne skrik. Karene hyler og skriker der de løper nakne ut i bølgene. Kanskje skrikene gir dem ekstra mot? Et par voksne karer i kjeledress står og bivåner, de har sommerhus her ute. Men ellers er det så langt til folk at nakenhet faller naturlig. Nærmeste nabo er det norske observasjonstårnet OP 247 og et tilsvarende tårn på russisk side. Kanskje har de oss i kikkerten? Oppholdet i vannet varer bare et halvt minutt – jegerne dukker hodet under vann. Så er det springmarsj tilbake for å tørke seg.

Jeg greier ikke la være. Jeg river av meg kjeledress, ytterbukse og stillongs – og løper over den flotte sandstranda de kaller Lillesanden. Så jumper jeg uti! Brrrrr!

Den bitende kulde. Jeg tar vann opp til halsen, og blir stående i ro i noen sekunder. Det er faktisk ikke så ille. Det føles omtrent som å rulle seg i snøen etter et opphold i badstua. Forskjellen er at her må jeg tørke og kle på meg mens kulda biter. Det er nok denne delen av badet som er verst. Ei oppvarmet beltevogn står på stranda for sikkerhets skyld, men ingen bruker den som varmebu.

TEAMBYGGING: Stasjonssjef Michael Rozmara mener isbadinga er en del av identitetsbyggingen på Grense Jakobselv.

For å imponere. Mannskapene synes badet er en grei måte å avslutte uka på:
– Jeg var egentlig negativ til isbading, men vi fikk en leksjon i å komme oss opp av en isråk, og det var faktisk verre, for da hadde vi klær på. Da fikk vi ingen varme fra klærne etterpå. Det var nyttig lærdom, for nå vet jeg litt om hvordan kroppen fungerer, sier ishavsjeger Vegard Hedalen.
Ingen av karene på Grense Jakobselv drev med isbading før de kom til garnisonen i Sør-Varanger. Det er kanskje ikke så mange som fortsetter med det når de er dimittert heller:
– Men det kan jo hende hvis anledningen byr seg og jeg skal imponere noen, sier Magnus Wold.

Bad for samhold. Sjøbadet på Grense Jakobselv er en gammel tradisjon.
– Jeg tror at generell aktivitet og vintertjeneste har noe å si for både den mentale og fysiske helsa. Og vi har ekstremt lite sykdom på stasjonen, jeg tror jeg har delt ut én paracet det siste halvåret, sier løytnant Michael Rozmara.
Sjøbadet har blitt en form for frivillig tvang. Ingen vil stå igjen som pyser på land. Stasjonssjefen tror badinga styrker samholdet og bidrar til teambygging:
– Guttene har svært mye tjeneste, og vi må prøve å bryte opp hverdagen litt. Det er min jobb å holde motivasjonen oppe – og være en drivkraft også på et sosialt plan.

Gir bedre humør. På forskning.no står det at når en isbader utsetter kroppen for det kalde vannet, frigjøres et fyrverkeri av såkalte endorfiner – kroppens egne morfinstoffer. Endorfinene har som regel en smertestillende effekt som kan holde seg fra to til fire timer. Det betyr at et iskaldt grøss kan ha positiv innvirkning på mange lidelser som medfører smerte. Dessuten virker endorfinene antidepressivt. Derfor kan isbading gi bedre humør og virke dempende på lette depresjonsanfall. Mange isbadere påpeker at «blodet strømmer raskere i årene» etter en kald dukkert. Og det er nettopp det som skjer, viser en undersøkelse av den finske legen Kyllikki Kauppinen. Når huden får kontakt med det kalde vannet, trekker blodkarene seg sammen for å holde på varmen, og blodtrykket stiger for å unngå nedkjøling.

Stimulerer sansene. Men kan slike isbad virkelig være helsefremmende? Vi lar spørsmålet gå til professor Lars Walløe ved fysiologisk institutt på Universitetet i Oslo.
– Jeg vet ikke om det er spesielt sunt, og det er ikke dokumentert
noen sykdomsforebyggende effekt. Men det er ikke farlig heller, for to minutter i kaldt vann gir ingen dyp nedkjøling. Hvis det blåser, bør man være forsiktig, for da fordamper vannet og tar med seg kroppsvarmen.
– Kroppen får vel sjokk?
– Ikke sjokk i medisinsk forstand, men en kraftig stimulering av mange sanseorganer. Noen kan besvime av hyperventilering, det er likevel ikke farlig. Av sikkerhetshensyn bør man ikke bade alene. Man får ikke hjertestans av et isbad, men man kan jo skli og slå seg, sier professor Walløe.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no


Slik bader du
Du trenger et frossent vann hvor det er hogd ut et tilstrekkelig stort hull, eller du kan bade i sjøen. Det er en fordel om du har tilgang på et varmt omkledningsrom eller ei badstu. Du skifter til svømmeantrekk, trekker pusten dypt og tar enten en rask dukkert eller svømmer et par minutter. Så vender du tilbake til badstua.

Visste du
Det finnes flere isbadeforeninger i Norge, men aktiviteten er på langt nær like populær som i Finland. Der er det anslagsvis 120 000 isbadere.