Belgisk nei til belter

– Dette er én del av omstillingen i det belgiske forsvaret, forteller kommandør Per Norvald Svartefoss om et land som er delt i to – og der de to befolkningsgruppene ikke alltid går i takt. I nord holder nederlandsktalende flamlendere til. I sør preges området av fransktalende vallonere. 10. juni er det valg til nasjonalforsamlingen, men forsvar er en ikke-sak i den forbindelse. Etter at verneplikten ble avskaffet i 1995 fremstår militær virksomhet som svært fjernt for den allminnelige belgier, forklarer forsvarsattacheen, som holder til i Paris, men er sideakkreditert til Belgia.

– Landet står overfor store nedskjæringer i langtidsperioden frem til 2015. Driften i forsvaret skal reduseres med 25 prosent. Men allerede nå er det tydelig at planen kan sprekke fordi de har en personellstruktur der eldrebølgen ikke har nådd «strandkanten». Landet har slått seg sammen med Nederland om felles marinehovedkvarter og anskaffet to fregatter fra denne naboen. I tillegg har de to landene videreutviklet minefartøysstrukturen sammen,  forklarer Svartefoss, og fortsetter:
– Belgisk materiellanskaffelse skjer i dag etter tre prinsipper. Forsvaret skal ikke sitte med mer enn at det dekker behovet. Materiellet skal finnes på markedet og brukes av andre. Og det skal kunne brukes i samarbeid med andre i internasjonale operasjoner. Derfor ser de at stridsvogner med belter ikke lenger gir mening.
I tillegg skal den belgiske kampflyparken med opp til 120 F-16 reduseres til 72. I motsetning til Norge, har de ingen planer om å skaffe nye fly.

Det belgiske forsvaret deltar aktivt i internasjonale operasjoner og har nylig avsluttet et luftovervåkingsoppdrag for de baltiske statene.
– Belgiere har gjort en god jobb med minerydding for Unifil og skal overta ansvaret for den internasjonale flyplassen i Kabul etter Norge i oktober, sier attacheen.
På hjemmebane nyter landet godt av å ha både EU- og Nato-hovedkvarter i Brussel. Det har ført til at 40 000 utlendinger jobber der og leier boliger for seg og sine familier. Dette skaper også belgiske arbeidsplasser og bidrar til positiv utvikling, selv om økt globalisering også har ført til at landet har mistet flere av sine bilfabrikker. Attacheen forteller at Belgia, som var blant initiativtakerne til EU, sitter for tiden i FNs sikkerhetsråd, og er en pådriver for å få til et tettere europeisk samarbeid innenfor FN.
– Men landet er også preget av todelingen av befolkningen og vallonernes ønske om å rive seg løs og bli franske. Dette ble tydelig da belgisk fjernsyn nylig sendte en dokumentar og ga seerne inntrykk av, i et av innslagene, at nå var løsrivelsen skjedd. Mange tok det på alvor –  med reaksjonen: Ja, det måtte jo bare skje, forteller nordmannen.

JAhN RØNNE jr@fofo.no


Belgia:
– Forsvarsbudsjett: ca 22,6 mrd kroner
– Folketall: 10,5 millioner
– Allianser: Nato og EU
– Antall ansatte i forsvaret: cirka 39 000 (2700 sivile)
– Styrker i utlandet: 1000-1100, hovedsakelig i Kosovo, Libanon, Afghanistan og Kongo.