Forsvarsforum
De vet ikke hva de gjør
"Hvordan skaffer vi oss troverdighet og forståelse for ressursbruken?"
Tips en venn 05.08.2005Med den nye omleggelsen av befalsskoleordningen i Hæren har Forsvaret mistet nok et populært tilbud. Siden sluttet av attenhundretallet har underoffiserskolene, og senere befalsskolene, vært gode bidragsytere til det sivile samfunn. De ettårige befalsskolene har etter krigen vært ettertraktede tilbud for ungdom som ønsket å få noe mer ut av Forsvaret enn en ordinær førstegangstjeneste. Mange av de vernepliktige offiserene ble også senere gode talsmenn for forsvarstanken ute i samfunnet. Faglig sett ga også den ettårige skoleutdannelsen en god ballast for den etterfølgende tjenesteperiode. Mye av det faglige stoffet kan sikkert gjennomføres på kurs ved avdeling, men spørsmålet er hva man mister på veien av egenskaper som modenhet, erfaring og egen mestring. For å rekruttere dyktige offiserer til krigsskolene, er det viktig at befalsskoleordningen fremstår som attraktiv. Det er derfor heller ikke noen inner-tier å flytte «skoleåret» fra Sør-Norge til Nord-Norge. Mens de fleste elevene før kunne være hjemme i helgene i skoleperioden, blir dette nå vanskeligere. Resultat: færre søkere. I en tid mer eller mindre uten (symmetriske) militære trusler mot landet, vil mange stille spørsmål ved behovet for å bruke over 30 milliarder kr årlig på et forsvarsbudsjett. Sivil nytte er derfor viktig, ikke bare for å øke forsvarsviljen, men også for Forsvaret selv. Man kan derfor ikke uten videre alltid ha Forsvarets eget behov som mål – man må også spørre seg: Hva er samfunnet best tjent med? Hva kan forsvaret bidra til? Hvordan skaffer vi oss troverdighet og forståelse for ressursbruken? Det må være lov å snu: Gjenreis befalskoleordningen, gjerne i en nyere og bearbeidet drakt, og som et spennende tilbud til kreativ ungdom.Arve Edvardsen
VERNEPLIKTIG RITTMESTER
ATTRAKTIVE. De ettårige befalsskolene har etter krigen vært ettertraktede tilbud for ungdom som ønsket å få noe
mer ut av Forsvaret enn en ordinær førstegangstjeneste. ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS








