Forsvarsforum
Den sikkerhetspolitiske bakgrunn for Styrke og relevans
For den offentlige opinion er det i mindre grad kommet frem at
St.prp. nr. 42 (2005-2008) inneholdt en sikkerhets- og forsvarspolitisk
analyse. En slik helhetlig analyse har vært sterkt etterspurt i den
offentlige debatt om Forsvaret.
Av Bård Bredrup Knudsen
analyse med justerte overordnede sikkerhetspolitiske mål, reformulerte forsvarspolitiske mål, en reformulert oppgaveportefølje for Forsvaret og et reformulert forsvarskonsept. Samtidig har en slik helhetlig analyse vært sterkt etterspurt i den offentlige debatt om Forsvaret.
HØSTEN 1989 FALT BERLIN-MUREN og Warzawa-pakten ble oppløst. To år etter, i desember 1991, ble Sovjetunionen oppløst. Tyskland ble gjenforent, de store sovjetiske styrkene ved utløpet av Østersjøen ble trukket tilbake og de tre baltiske stater gjenvant sin selvstendighet. I løpet av årene som fulgte ble alle landene rundt Østersjøen, bortsett fra Russland, medlemmer av EU. Også Nato ble utvidet med blant annet Polen i 1999 og Estland, Latvia og Litauen i 2004. Alt dette medførte omfattende strategiske endringer også for Norge.
I DET NORDLIGSTE EUROPA var endringene ikke fullt så drastiske, men også her har det funnet sted viktige endringer. Sovjetunionen var en stat med over 280 millioner mennesker og væpnede styrker på ca. 4,5 millioner. Russland er en stat med under 150 millioner innbyggere og væpnede styrker på ca. 1,2 millioner. Så selv om grensene i nord er som før og Russland opprettholder sine strategiske kjernevåpen og militærbaser på Kola, er Norges sikkerhetspolitiske situasjon betydelig endret også i nord.
DETTE HENGER NÆRT SAMMEN med at et svekket Russland med redusert økonomisk bæreevne ikke lenger utgjør en strategisk trussel mot Nato og resten av Europa. Tvert imot har Russland i økende grad inngått i et strategisk samarbeid med de vestlige land, i første rekke representert ved Nato på det sikkerhetspolitiske området, men
også bilateralt med USA og økonomisk med EU. Russlands fremtid som stormakt avhenger av at økonomien kommer i orden, og økonomisk vekst i Russland – og derav også politisk og sosial stabilitet – avhenger av et nært samarbeid med Vesten. Det betyr ikke at Russland er i ferd med å bli et «vanlig» vesteuropeisk land. Poenget er at Russland ikke har noe å vinne på en konfrontasjonspolitikk verken med Norge, Nato eller EU. I tillegg står Russland stilt overfor betydelige interne sikkerhetsproblemer og stater med ustabile eller undertrykkende regimer i sør. Det er langs sine sørlige grenser at Russland har sikkerhetsutfordringer – ikke i nord eller mot Europa. På midlere og lengre sikt risikerer også Russland økende sikkerhetsutfordringer i øst. I sum fremstår grenseområdene mot Norge som en stabil og problemfri region med en forutsigbar utvikling, sett fra Moskva. Det er vanskelig å se hvilke rasjonelle grunner Russland skulle ha for å sette dette på spill.
TIL TROSS FOR AT UTFORDRINGENE i nordområdene også i fremtiden vil kunne sette Norge på prøve – politisk så vel som militært – er det grunn til å fastslå at det ikke lenger er grunnlag for å opprettholde en ensidig fokus på territorialforsvaret. Den første nye utfordringen var konfliktene på Balkan som det også var i norsk interesse å få kontroll med. Og Natos strategiske konsept fra 1999 la betydelig vekt på nye utfordringer som spredning av masseødeleggelsesvåpen, terrorisme og ikke-statlige aktører. Omfanget av sistnevnte utfordring ble først klart med terrorangrepene mot USA den 11. september 2001. Ved utgangen av 1990-tallet hadde det oppstått et alvorlig sprik mellom sikkerhetspolitikken og forsvarspolitikken i Norge. Forsvarsstudien av 2000 og Stortingsproposisjon nr. 45 (2000-2001) bidro til å redusere dette, men det var først med Stortingsproposisjon nr. 42 (2003-2004) at man for alvor la til grunn at det er de sikkerhetspolitiske behov og utfordringer som må være styrende for forsvarspolitikken og utformingen av Forsvaret.
FORSVARET ER ET SIKKERHETSPOLITISK virkemiddel, og for å være relevant må Forsvaret kunne anvendes i samsvar med de endrede krav som vår tids bruk av militærmakt stiller. Som et ledd i dette gjennomførte Forsvarsdepartementet en omfattende sikkerhetspolitisk analyse i forkant av St. prp. nr. 42 som førte til forslag om justerte overordnede sikerhetspolitiske mål, reformulerte forsvarspolitiske mål, en reformulert oppgaveportefølje for Forsvaret og et reformulert forsvarskonsept. Vekten på Forsvarets ulike roller som et sikkerhetspolitisk virkemiddel og bredden i de oppgaver som Forsvaret forventes å kunne håndtere, førte videre til endrede prioriteringskriterier for Forsvarets innretning og kapasiteter. Disse ble lagt til grunn for forsvarssjefens militærfaglige utredning som ble lagt frem i 2003 (MFU-03). Med Stortingets behandling av Innstilling S. nr. 234 i juni 2004 ( jf. St. prp. nr. 42), kom de politiske avklaringer og beslutninger som ligger til grunn for Styrke og relevans – strategisk konsept for Forsvaret på
plass. Derved kunne FD ferdigstille dette nye politiske styringsdokumentet for Forsvarets doktriner og operative virksomhet – en publikasjon som angir de sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer for denne delen av Forsvarets virksomhet. Konseptet beskriver Forsvarets roller og oppgaver slik sikkerhetsutfordringene er tidlig i det 21. århundre - en epoke som kan karakteriseres som den globale tidsalder og som preges av glidende overganger mellom fred, krise, væpnet konflikt og krig, og der skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet ikke lenger er som før. Grenseoverskridende trusler og gjensidig avhengighet knytter norsk sikkerhet direkte til den globale utviklingen.
SAMTIDIG HAR NORGE ET SPESIELT ansvar i våre egne nærområder og trenger både relevante militære kapasiteter og bred internasjonal ryggdekning gjennom multilateralt samarbeid, i første rekke Nato, for å kunne håndtere de sikkerhetsutfordringer som måtte oppstå. Sammenhengen mellom sikkerhetsutfordringene her hjemme og de som har sitt utspring langt fra våre egne grenser, er et hovedfokus for Styrke og relevans. Dette er et viktig premiss bak omleggingen av Forsvaret der man i dag prioriterer militære kapasiteter som er like anvendbare hjemme som internasjonalt. Styrke og relevans - strategisk konsept for Forsvaret er lagt ut på Internett med følgende link: www.forsvarsdepartementet.no ; gå til «Hurtigvalg», «Strategisk konsept».
- Styrke og relevans - strategisk konsept for Forsvaret er lagt ut på Internett med følgende link: www.forsvarsdepartementet.no ; gå til «Hurtigvalg», «Strategisk konsept».
- STYRKE OG RELEVANS - strategisk konsept for Forsvaret er navnet på et styringsdokument som ble signert av forsvarsministeren i oktober 2004. Konseptet bygger på vedtatt norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og angir den
politiske basis for Forsvarets doktriner og operative virksomhet. I sitt forord til dokumentet skriver forsvarsminister
Kristin Krohn Devold: «Vi kan, både på godt og ondt, slå fast at vår oppfatning av den sikkerhetspolitiske utvikling
de senere år har vært riktig. Samarbeidet i Europa styrkes og utdypes, og Nato og EU er utvidet med nye medlemsland. Den kalde krigens skygger er borte og Russland inngår i dag i et bredt internasjonalt samarbeid og voksende partnerskap med resten av Europa og Nord-Amerika. Vår geografiske beliggenhet og våre store havområder representerer imidlertid fortsatt spesielle utfordringer for Norge, et ansvar som må tas på alvor. Samtidig har utviklingen i Europas omkringliggende områder, og globalt, tydeliggjort vår avhengighet av global stabilitet og av et nært internasjonalt samarbeid. Her står ikke minst FN sentralt. Forsvaret har bevist sin avgjørende rolle for at norske myndigheter skal ha de nødvendige virkemidler for å kunne bidra aktivt til norsk, europeisk og internasjonal sikkerhet. Den videre moderniseringen av Forsvaret, som har bred forankring i Stortinget, er avgjørende for at Forsvaret skal forbli et sentralt sikkerhetspolitisk virkemiddel også i fremtiden. Den transformasjonsprosess som Forsvaret er inne i er utfordrende, krevende, til dels smertefull og helt nødvendig.
Gjennom å stå løpet ut i denne prosessen vil Norge stå godt rustet til å ivareta våre egne nasjonale sikkerhetsinteresser, bidra til internasjonal fred og stabilitet, bidra til at NATO forblir relevant og derved fortsatt politisk sentral for medlemslandene, og bidra til at det transatlantiske samarbeidet - som fortsatt er av vital betydning - blir videreført og utdypet. På dette grunnlag er det med glede jeg legger frem et strategisk konsept for Forsvaret. Det bygger direkte på Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 for 2003-2004 og de politiske avklaringer og beslutninger som her har funnet sted. Vårt nasjonale strategiske konsept utfyller NATOs strategiske konsept fra april 1999 og oppsummerer de sikkerhets- og forsvarspolitiske føringer som ligger til grunn for bruken av Forsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel, og derved for den videre moderniseringen av Forsvaret. Hensikten med dokumentet er blant annet å bidra til et felles og helhetlig perspektiv på Forsvarets roller, oppgaver og innretning i en tid
preget av store endringer og nye sikkerhetsutfordringer. En slik fellesforståelse er forutsetningen for at den fortsatte omleggingen av Forsvaret blir vellykket.»
ETTERSPURT. Styrke og relevans – strategisk konsept for Forsvaret er navnet på et styringsdokument som ble signert av forsvarsministeren i oktober 2004. Stor etterspørsel gjorde at dokumentet nå er blitt trykket i et nytt opplag.
Avdelingsdirektør Bård Bredrup Knudsen, FD er leder for utredningsseksjonen i Forsvarsdepartementets
Avdeling for sikkerhetspolitikk.
