Forsvarsforum
Den videre moderniseringen av Forsvaret
Våre nasjonale oppgaver har vært tillagt avgjørende vekt i arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret.
Av Kristin Krohn Devold
forvaltning av disse ressursene, blant annet gjennom overvåkning, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og evne til krisehåndtering. I vårt nærområde må det tas høyde for at situasjoner med politisk og militært press, terroranslag, episoder og kriser kan, i motsetning til det vi forutsatte under den kalde krigen, oppstå uten særlig forvarsel. Kravet om å kunne møte det uventede, spesielt i våre nærområder, er avgjørende for Forsvarets evne til å avverge og begrense slike trusler.
Sammensatt
Et sammensatt og uforutsigbart sikkerhetsbilde stiller nye krav til Forsvaret. I tillegg understreker rask teknologisk utvikling og internasjonalt samarbeid behovet for mer moderne og fleksibelt forsvar. Etter 11. september 2001 ba en
amerikansk bataljon som rullerte forhåndslagret materiell i Nord-Norge, om støtte til styrkebeskyttelse. På kort varsel klarte vi å stille kun 8 – åtte – militærpolitisoldater. En slik situasjon kunne ikke fortsette. Forsvaret må kunne stille relevante og anvendbare enheter av høy kvalitet, og med reell operativ evne, på kort varsel. Rask reaksjonsevne er en absolutt forutsetning for å håndtere et uforutsigbart trusselbilde. Nasjonale behov stiller strenge krav til reaksjonsevne hos våre militære enheter. Dersom Forsvarets oppgaver utenlands alene ble lagt til
grunn, kunne sannsynligvis kravet til reaksjonsevne fra de militære styrkene blitt tonet ned, da flernasjonale operasjoner i utlandet gir oss mer handlefrihet i forhold til hvilke militære enheter vi ønsker å bidra med.
Internasjonalt samarbeid
Vår sikkerhet kan bare trygges på en tilfredsstillende måte gjennom internasjonalt samarbeid, der FN danner den overordnede rammen, og der Nato fortsatt er hjørnesteinen for norsk sikkerhet. Vi må derfor planlegge med at Norge
må bidra i flernasjonale fredsstøttende operasjoner, både av humanitære årsaker og for å bidra mer direkte til å ivareta internasjonal, og dermed vår egen, sikkerhet.
Målet for den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 er å fortsette utviklingen i retning av et relevant, moderne og fleksibelt forsvar. Gjennom en konsekvent prioritering av kvalitet fremfor kvantitet, vil regjeringen styrke forsvarsgrenenes og Heimevernets evne til å løse sine oppgaver.
Ressurser skal fortsatt overføres fra støttevirksomhet til operativ virksomhet i forsvarsgrenene og til materiellinvesteringer. Bygningsmasse skal avhendes. Heimevernet skal gjennomføre en kvalitetsreform, og regjeringen planlegger en rekke endringer innen utdanning og personell. Heimevernet skal utvikle en kjerne av styrker på høy beredskap – innsatsstyrker – mens de mer tradisjonelle oppgavene ivaretas av forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker. Kvalitetsreformen innebærer en styrking av Heimevernet, med økte frigjorte ressurser til investering og trening.
Personell
En vesentlig forutsetning for å kunne ha et forsvar som kan settes inn der og når behovet oppstår, hjemme eller ute, er å endre dagens personellpolitikk i Forsvaret. Forsvaret harbehov for personell som kan løse kompliserte og uforutsigbare oppdrag. Verneplikten er en bærebjelke i Forsvaret, og den videreføres basert på Forsvarets behov. Verneplikten skalvære attraktiv og meningsfull. Solid økonomisk godtgjørelse samt studiepoenggivendeinnhold vektlegges. En ny kategori befal, avdelingsbefal, som vil gi mer erfarent befal på et lavere nivå, innføres. Dette vil gi bedre kompetanse og styrke sikkerheten for personellet. Beordringsplikt til utenlandsoperasjoner inn føres, fordi internasjonale operasjoner er en naturlig og integrert del av Forsvarets virksomhet. I tillegg bidrar ordningen til å fordele kompetanse og belastning bedre blant personellet.
Logistikk og støtte
En forutsetning for moderniseringen av Forsvaret er en kraftig rasjonalisering av Forsvarets logistikk og støttevirksomhet. Ressurser i størrelsesorden to milliarder kroner pr. år skal overføres til operativ virksomhet i forsvarsgrenene og til materiellinvesteringer, gjennom effektivisering, flernasjonalt samarbeid, mobile logistikkløsninger og ulike samarbeidsformer med sivile aktører. De deler av logistikk- og støttevirksomhetene som ikke Forsvaret selv må ha kontroll over, skal konkurranseutsettes og eventuelt bortsettes hvis det er kosteffektivt. Samtidig vil utdanningsog kompetansesentrene i større grad bli integrert i styrkeproduksjonsavdelingene. Ved siden av dette satses det mer på flernasjonale løsninger. Vi må gå sammen med andre land i alliansen for å utvikle, anskaffe, bruke og vedlikeholde militære kapasiteter. Slikt militært samarbeid er viktig for å skape effektivt militært samvirke på tvers av landegrenser, og fordi det er kostnadseffektivt.
Regjeringen anbefaler at Forsvaret tilføres 118 mrd. 2004-kroner i perioden 2005-2008, en årlig gjennomsnittlig bevilgning på 29,5 mrd. Dette innebærer en moderat økning av forsvarsbudsjettet. Regjeringen viderefører dermed sin sterke satsing på Forsvaret. Det vil i perioden bli gjennomført investeringer i moderne og nødvendige kapasiteter, som blant annet nye fregatter, fartøyer i Skjold-klassen, artilleriskyts, enhetshelikoptre, ubemannede
luftfartøyer, samt en økt satsning på ledelsesog sambandssystemer.
Omfattende endringer
Endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser forventes å være omfattende, også i fremtiden. Forsvaret må derfor være fleksibelt og forandringsdyktig for å være et relevant sikkerhetspolitisk verktøy. Tiltakene i denne langtidsproposisjonen representerer en markant bevegelse i riktig retning, mot et forsvar med kvalitet, tilgjengelighet og evne til å møte Norges sikkerhetsutfordringer – nasjonalt og internasjonalt.
