Det store puslespillet

IGANG: Svenskene Sune Andersson i beobachterplatz og Bengt Hermansson på flugführerplatz har kommet igang med oppbyggingen av Heinkel-flyet. Foto: PRIVAT

I Hangar 10 på det lille tettstedet Tolga, lengst nord i Hedmark, har entusiastene Thor P. Broen (64) og Jon Leren (75) i Nord-Østerdal Fly- og Militærhistoriske forening samlet på det meste. Vegger, gulv og sågar taket er nærmest tapetsert med effekter – først og fremst fra krigens dager. Her finnes det motorer fra forskjellige militære fly, vinger fra jager- og bombefly, uniformseffekter, sambandsradioer og mengder av deler fra militært utstyr. Det aller meste stammer fra krigens dager, men også historiske hendelser som motoren fra flystyrten på Hummelfjell – den Rolf Kirkvaag var med i – er tatt med i foreningens private museum.
– Her har vi litt av hvert, ja, sier de to herrene, og viser rundt i lokalene. Nærmeste flyplass ligger på Røros, men Broen og Leren syntes Tolga måtte ha sin egen hangar. Egentlig er den en stor lagerbygning.

Viktig historie. Sju år gammel lå Jon Leren på ryggen hjemme på gårdsplassen i Tolga og kikket opp mot skyene. I lav høyde kom tyske bombefly inn over bygda. Et par brannbomber unngikk så vidt å treffe kirken før flyene fortsatte nordover mot Trondheim og Værnes. Minutter før ble en togstasjon sør for Tolga bombenes mål, men stasjonsbygningen i Tolga slapp unna. Den står den dag i dag og huser blant annet foreningens kontorer. Herfra legges planene om å restaurere ett av flyene som gikk over Tolga i 1940.

Heinkel H. De to pensjonistene, og de rundt 100 medlemmene i foreningen, har sammen med svenske likesinnede satt seg fore å sette i stand det tyske bombeflyet Heinkel He-111 H-3. Flyet var med på å bombe norske stillinger da krigen brøt ut og dro blant annet på tokt til Elverum, Nybergsund og Rena. Etter å ha blitt beskutt 14. mai 1940 krasjlandet flyet ved sjøen Sitasjaure nord i Sverige. Helt fram til 2005 har restene av flyet ligget ved sjøen. Den svenske hittegodsloven førte til at restene av flyet havnet i private hender. Derfor eier svenske Bengt Hermansson flyvraket. Han er aktiv i Foreningen Flyg och Fordonsveteraner (FFFV) og samarbeider med foreningen i Nord-Østerdalen. Vraket har han gitt til prosjektet.

HENTET NED: Flykroppen ble hentet ned fra Sitasjaure i Sverige ved hjelp av 330-skvadronens helikopter. Foto: LUFTFORSVARSMUSEET

Puslespillet starter. Det er nå puslespillet starter for de to foreningene. Flykroppen, restene av nesepartiet, understell og mengder av deler ble hentet ned fra fjellet i august ved hjelp av 330-skvadronens helikopter. Delene er fraktet videre på lastebil til Varberg i Sverige. Der skal flyet bygges opp. Fra Flymuseet i Bodø har den norske foreningen blitt lovet deler, blant annet vingene, motor med propell, dekk og diverse deler.
– Det er svenskene som skal bygge flyet for oss, men det er vi som skal stå for kostnadene. Penger har vi ikke, men vi selger andeler til de som vil være med, sier Thor P. Broen. Han legger til at samarbeidet med Forsvaret via Luftforsvarsmuseet i Bodø er utmerket, men at han kunne godt tenkt seg økonomiske bidrag for å lande prosjektet – også fra Forsvaret.
– Vi ser for oss at flyet skal være ferdig restaurert innen fem år. Så langt har de svenske flybyggerne klart å bygge ferdig den utvendige cockpit-delen av Heinkel-flyet. Bengt Hermansson (53) er prosjektleder:
– Det er veldig mye arbeid igjen. Når vi er ferdig med flyet avhenger helt av hvilke deler vi kan få tak i, sier Hermansson.  
Fra han var seks år bygde han militære flymodeller. Nå som flykropper skal settes sammen, er størrelsesforholdet litt annerledes.
– Bygging av fly i skala1:1 er mye vanskeligere. Dessuten har vi enda ikke alle delene vi trenger.
Flyet vil de stille ut både i Sverige og Norge, aller helst på Tolga og på Røros.
– Vi har flere prosjekter som vi ønsker å gjøre noe med, men det spørs om vi ikke kommer til å gå i graven med uløste oppgaver, sier de to ildsjelene med hvert sitt smil.

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no

Heinkel He-111 H3
– Opprinnelig tysk passasjerfly for 10 personer, men brukt som bombefly under andre verdenskrig, blant annet i Norge. Mest kjent er flyet for bombetoktene over England i 1940 og 1941.
– Flyet er oppkalt etter den tyske flykonstruktøren Ernst Heinkel (1888-1958).
– Det ble produsert 7300 fly i Tyskland.
– Det finnes fem kjente utgaver igjen i hele verden, to av dem i Norge. En utgave står på Flymuseet på Gardermoen, den andre skal nå settes sammen i et norsk/svensk samarbeid.
– Flere av flyene styrtet eller krasjet i Norge under krigen.