Forsvarsforum

Dimmefesten må vente

I ni år har vernepliktig Philippe Donzé tjent den sveitsiske hæren. Men ennå har han lenge igjen av førstegangstjenesten.

Tips en venn 01.04.2005Med pistol og patroner på terrassebordet hjemme, er han rustet til å forsvare sitt alpeland.
– Jeg skal på øvelse igjen dette året. Hvert år må jeg inn i fire uker, sier kaptein og vernepliktig Philippe Donzé (29).
Sveitsernes førstegangstjeneste er i utvidet heimevernstil: Menige er ikke ferdige med førstegangstjenesten før sju år etter at de var rekrutter. Da har de først vært inne på rekruttskole i 18 uker, før de hvert år har hatt en tre ukers øvelse. Når soldatene etter flere år dimitteres, har de avtjent 260 dager. Som kaptein må Donzé avtjene 900 dager. Foreløpig har han vært inne i 687. Våpen og ammunisjon har han liggende klar hjemme – i likhet med 220 000 andre sveitsere.
– Vi hører sjelden om at våpnene blir misbrukt. Det er egentlig overraskende, sier han, og løfter opp pistolen han vanligvis har innelåst i et skap i kjelleren.

Ikke på jakt
I de mange tusen alpehjem er kuler og krutt like vanlig inventar som gjøken i gjøkuret. Alle vernepliktige og reservister i Sveits er rustet med våpen, ammunisjon, gassmasker og annet personlig utstyr til å forsvare seg med.
– Alle er klare. Både befal og menig. Først rykke inn, så vekk, sier Donzé.
– Faren min hadde alltid våpenet innelåst i en skrank, men ammunisjonen vet jeg ikke hvor han oppbevarte. Det er en tradisjon, så folk tenker ikke over det. Vi gjemmer våpenet i huset, sier tobarnsfaren, og demonterer pistolen for å komme bedre til med pusseskinnet. Morgendisen skjuler ennå de høye fjelltoppene bak ham. Innerst i dalen skimtes de snøkledde skibakkene i Adelboden. Fra furutrærne rundt familien Donzés nybygde alpehus høres lystig fuglekvitter.
– Vi bruker ikke våpenet til jakt, nei. Men mange er med i skytterlag, og bruker disse våpnene til å skyte blink, sier Philippe. Den utdelte ammunisjonen skal derimot ikke brukes. På boksen – som like gjerne kunne inneholdt fiskeboller som 48 kuler – er fisken i innholdsfortegnelsen byttet ut med en bestemt ordre om ikke å brukes i fredstid. Hver gang de militære møter til øvelse blir boksene kontrollert, og med instrukser på samtlige offisielle morsmål – tysk, fransk, italiensk og retoromansk – skulle det være lite rom for unnskyldninger.

Tar opp tabu
– Vi hører nesten aldri at våpnene blir brukt til noe kriminelt. For kriminelle er det heller ikke vanskelig å få tak i andre våpen. Det militære systemet er så dypt forankret i sveitserne at få tenker over at de har våpen i hus, sier
vernepliktige Philippe. Etter ni år i den sveitsiske hæren er han blitt kaptein – men er ennå ikke ferdig med førstegangstjenesten. Mens han gjør sin tjeneste, vurderer forsvarspolitikerne i Bern å ofre den tradisjonsrike verneplikten for å klare de seneste milliardkuttene i budsjettet. I høst oppfordret forsvarsminister Samuel Schmid ovenfor sveitsisk radio befolkningen til å «begynne å tenke det utenkelige» – og brøt dermed stillheten rundt det mange mener er et tabubelagt tema.
– En profesjonell hær mangler forankringen i befolkningen. De vernepliktige vil aldri gå mot sitt eget folk, og omvendt. I konflikter har denne forankringen avgjørende betydning. For meg er det god nok grunn til å være imot en profesjonell hær, sier Philippe, vel vitende om at verneplikten i Sveits først kan fjernes hvis han selv og hans landsmenn gir et eventuelt forslag flertall gjennom folkeavstemning.

Tvunget korporal
– Det er veldig forskjellig hvor positive folk er til dette. Noen elsker å ha opplevelsesferie tre uker hvert år. Andre liker det ikke i det hele tatt, sier 29-årige Philippe. Barnegrinda på toppen av kjellertrappa knirker i det han går ned for å låse inn pistolen igjen. Fra loftet roper en 14 måneder gammel jente på pappa. Den nyfødte sønnen, med bare en uke i den friske alpelufta bak seg, er foreløpig ammerolig. Familiefaren er glad det er en stund til neste øvelse.
– Jeg får jo reise hjem i helgene. Men det er vanskelig å forlate dem. Som 20-åring var Philippe på rekruttskole i 15 uker. Han var positiv til å tjene alpelandet, men ønsket overhodet ikke å bli værende i de militære rekker. Befalet hans ville det annerledes.
– Jeg ble tvunget til å gå videre, antagelig fordi jeg var sportslig og kunne skrive noenlunde feilfritt. De to første gangene jeg ble spurt, svarte jeg nei, men tredje gangen måtte jeg svare ja. I Sveits kan man i utgangspunktet bli tvunget til å gå videre til neste grad. I praksis blir man bare tvunget til å bli korporal. Etter Underoffisersskolen meldte jeg min interesse for å bli løytnant, og løpet videre til kaptein gjorde jeg frivillig. Mens Philippe stadig har klatret i gradene, har han samtidig jobbet som selger – med full lønn. Under de årlige øvelsene betaler staten arbeidsgiver 80 prosent av lønna, resten dekker arbeidsgiver selv.
– Arbeidsgiver må gi fra seg folk til tjenesten. Men en lederutdannelse kan være nyttig også for det sivile.

ELLING SVELA
ARNE FLAATEN (FOTO)

VÅPENHVILE. Siden han har gått gradene til å bli kaptein, har vernepliktige Philippe Donzé pistol hjemme. Menige har utdelt automatisk rifle. Dette til tross: Philippe hører nesten aldri at våpnene blir brukt til noe kriminelt.
SPORTSLIG. Philippe Donzé tror hans sportslige bakgrunn har fristet det sveitsiske forsvaret til å satse på ham.

VERNEPLIKTEN I SVEITS
- Rekruttskolen varer 18 eller 21 uker. Hvis man som menig velger 18 uker, må man inn på en tre ukers øvelse hvert år de neste sju årene. Velger man 21 uker, er det seks år med samme øvelsen.
- 15 prosent av det årlige rekruttkullet kan velge å avtjene 300 dager i strekk.
- Antall dager inne til tjeneste varierer med grad. Menige er nå inne 260 dager, sersjanter 400, løytnanter 600, og kapteiner 900.
- Etter tjenesten blir man plassert i reservestyrken. Denne styrken skal etter den nye reformen bestå av 80 000 reservister. Det totale antallet i det sveitsiske forsvar er på 220 000.
- For kvinner er førstegangstjenesten frivillig.
- En reform (Armée XXI) er i ferd med å slanke det sveitsiske forsvaret, og kan endre verneplikten.
Kilde: Boken "Swiss Armed Forces 2004"