Dobbelt norsk i rommet

19.1.10

Norske satellitter i verdensrommet skal overvåke skipstrafikken. På sikt kan de bli eksportvare.

DOBBEL AIS: Norsk utstyr på romstasjonen ISS i øst-vestlig lav bane og norsk AIS-satellitt i nord-sørlig bane, vil første kvartal 2010 begynne å registrere skipsdata fra noen hundre kilometers høyde. Illustrasjon: FFI
DOBBEL AIS: Norsk utstyr på romstasjonen ISS i øst-vestlig lav bane og norsk AIS-satellitt i nord-sørlig bane, vil første kvartal 2010 begynne å registrere skipsdata fra noen hundre kilometers høyde. Illustrasjon: FFI

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i samarbeid med Norsk Romsenter og Kongs­berg Seatex utviklet en AIS-satellitt som skal skytes opp fra India. Med den vil Kystverket etter hvert få satellittbasert informasjon om skipstrafikken i nordområdene. Omtrent samtidig vil en tilsvarende norsk installasjon – NORAIS – forsøke å formidle AIS-data fra et belte rundt ekvator. Den vil være plassert om bord den internasjonale romstasjonen (ISS).

Større oversikt. Fartøy over 300 bruttotonn og større fartøy i internasjonal fart er i dag pålagt å ha automatiske identifikasjonssystemer (AIS) om bord. AIS sender automatisk informasjon om blant annet skipets identitet, posisjon, fart, kurs og last til Kystverkets landbaserte AIS-stasjoner. Systemet fungerer som et antikollisjonsverktøy for skip og benyttes i trafikkovervåkingen på land.
Men signalene må ha fri sikt, og fra land er rekkevidden på 40-50 nautiske mil. Et satellittbasert AIS-nettverk vil utvide oversikten.
– Vi hadde egentlig bare planlagt vår egen nordområdesatellitt, men så tok den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) kontakt for å teste AIS-teknologi globalt. Norge er kommet langt og FFI er sentral i utviklingen av denne havovervåkingen, som primært er til sivil nytte, forklarer prosjektleder Richard Olsen på FFI.
Prosjektet som blant annet har utviklet konseptet for rombasert AIS, heter Innosat – innovativ bruk av satellitt.
 
Nord-sør. Den norske nanosatellitten som skal fungere som oppsynsmann i nordområdene, veier bare seks kilo, er formet som en firkant og hver side er 20 centimeter bred. Den skal skytes opp med en indisk bærerakett i første kvartal 2010 og sveve alene 650 kilometer over hodene våre.
I nord er det et begrenset antall fartøyer, og ­ferske data blir lastet ned til en bakkestasjon på Svalbard hvert hundrede minutt – da passerer satellitten over øygruppa. For å spare strøm vil radioen skrus av når den er utenfor norske interesseområder.
– Satellitten inneholder en spesialkonstruert VHF-radio som skal tåle å være i rommet. Veldig forenklet kan vi si at satellitten speiler informasjon tilbake til bakkestasjonen, sier FFI-forsker Bjørn T. Narheim, som er delprosjektsleder.


Øst-vest. På den internasjonale romstasjonen ble det i november montert ei antenne som fanger opp skipenes signaler til 60 grader nord og 60 grader sør. Mottakeren er i realiteten en kopi av utstyret i AISSat-1, men her blir det langt flere skip å registrere. Fordi det er mye sensitiv elektronikk på romstasjonen, og astronautenes sikkerhet har høyeste prioritet, har utstyret vært gjenstand for en mengde dokumenterte sikkerhetstester før det ble skutt opp i september med en japansk bærerakett.
Formålet med eksperimentet er å studere hvordan AIS-signaler fra trafikkerte områder blir fanget opp på romstasjonen. Erfaringene og dataene blir nyttige bidrag i utviklingen av signalbehandling for framtidige og mer avanserte satellitter.
– På romstasjonen er det nok strøm til å fange opp AIS-meldinger fra alle verdens hav. Romstasjonen utgjør et laboratorium i lav ­jordbane, på omlag 350 kilometers høyde, sier Torkild Eriksen, også han delprosjektleder i ­NORAIS.


Norge og rommet. De norske utgiftene forbundet med satellitten er på rundt 30 millioner kroner. Og selv om Norge ikke har vært på månen, er vi kjent som en nasjon med praktisk tilnærming i vår romvirksomhet, ifølge forskningssjef Terje Wahl på Norsk Romsenter:
– Vi har alltid drevet matnyttig forskning knyttet til redningstjeneste, havovervåking, fiskerioppsyn og kommunikasjon, og FFI har vært involvert i dette siden den første norske raketten ble skutt opp på Andøya i 1962. AIS-satellitter kan bli et norsk eksportprodukt fordi hele Europa nå satser på dette. Statsbudsjettet 2010 tilsier at vi starter utviklingen av en litt mer avansert AIS-satellitt nummer to, hvor vi tar inn erfaringene fra nummer en og den internasjonale romstasjonen, sier Wahl.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering