Forsvarsforum
EUs militærstab på vei mot fremtiden
EU utfører sin tredje militæroperasjon, og militærstaben har blitt en nøkkelspiller i utviklingen av europeisk sikkerhets-
og forsvarspolitikk.
Av general Jean-Paul Perruche
FOR Å MØTE BEHOVENE I ÅRENE som kommer, vil militærstaben se at antallet offiserer og sivilt personell vokser med rundt en tredel, fra 148 til rundt 200, i løpet av året. Denne utviklingen er resultat av hurtig økning i operasjonsmengden til EU, og av etableringen av en sivil/militær planleggingscelle i militærstaben. For å bevare politisk kontroll og strategisk styring i en krisesituasjon, bestemte Det europeiske råd (Nice, desember 2000) at man skulle etablere nye permanente politiske og militære strukturer i EUs ministerråd. De nye strukturene er:
- Politikk- og sikkerhetskomiteen
- EUs militærkomité
- Den europeiske unions militærstab (EUMS), sammensatt av militære og sivile eksperter som er gitt av medlemslandene som støtte til rådets sekretariat.
POLITIKK OG SIKKERHETSKOMITEEN møtes på ambassadørnivå som en forberedende del for Europarådet. Rådets hovedfunksjoner er å følge med på den internasjonale situasjonen og hjelpe til med å definere retningslinjer for Common Foreign and Security Policy, inkludert European Security and Defence Policy (ESDP). Det forbereder en kriserespons fra et samlet EU og trener den politiske kontrollen og strategiske retning. EUs militærkomité er det høyeste militære organ innen Europarådet. Det består av medlemsstatenes forsvarsministre, som vanligvis er representert av deres permanente militære representanter. Militærkomiteen gir råd og anbefalinger angående alle militære saker i EU til Politikk- og sikkerhetskomiteen. Parallelt med EUs militærkomité får Politikkog sikkerhetskomiteen råd fra Committee for Civilian Aspects of Crisis Management (CIVCOM). Denne komiteen kommer med informasjon, og kommer med anbefalinger om sivile aspekter på krisehåndtering.
EUS MILITÆRSTAB ER TIL FOR Å yte tidlig varsling, situasjonsbevissthet og strategisk planlegging innen rammene for krisehåndtering utenfor EUs territorium. Staben vil altså være ansvarlig for fredsbevarende oppgaver og oppgaver knyttet til operative enheters krisehåndtering. Også videre oppgaver nedfelt i den europeiske sikkerhetsstrategien, som felles avvæpningsoperasjoner, hjelp til land i den tredje verden for å bekjempe terrorisme og reformere sikkerhetsarbeidet. Staben skal også uniformere europeiske og flernasjonale styrker, og implementere retningslinjer og avgjørelser fra militærkomiteen. ESDP har utviklet seg raskt. Ved siden av flere sivile oppdrag og støttetiltak har EU allerede startet tre militære ESDP-operasjoner siden 2003:
- Operasjon Concordia med 350 soldater i Makedonia i 2003
- Den selvstyrte EU-ledede Operasjon Artemis med 1800 soldater i Kongo i 2003
- Operasjon Althea med omtrent 7000 soldater i Bosnia og Hercegovina, siden desember 2004.
EUS MILITÆRSTAB HJELPER MED å utarbeide, vurdere og holde oversikt over evnemål. Samtidig tilstreber staben å ha et samsvar med Natos Defence Planning Process for de aktuelle medlemslandene, og å ta med Planning and Review Process of the Partnerskap of Peace i vurderingen i overensstemmelse med avtalte fremgangsmåter. Militærstaben jobber også tett med nyopprettede European Defence Agency. En videre oppgave for militærstaben er å skape passende relasjoner med USA og andre internasjonale organisasjoner (særlig den afrikanske Union). Gjennom stabens sivil/militære celle påtar den seg strategisk planlegging av eventualiteter, på initiativ fra generalsekretær eller politikk- og sikkerhetskomiteen. Den sivil/militære cellen bidrar til å utvikle doktriner angående sivile/militære operasjoner, og forbereder konsepter og prosedyrer for EUs operasjonssenter. Selv om den fortsett er i utviklingsfasen, har den allerede bistått i planleggingen av den sivile ESDP-operasjonen i ACEH2 med suksess, noe som illustrerer mulighetene for et tett sivil-militær samarbeid.
SOM EN RESPONS TIL BEHOVET i å bli mer kapabel, har nye mål for militære egenskaper blitt definert. Det opprinnelige hovedmålet (Headline Goal), definert i Helsingfors i desember 1999, var det logiske resultatet av lærdommer fra Balkan-konfliktene på nittitallet. Det kvantitative målet var skreddersydd til å oppnå en intervensjonskapasitet på opp til 60,000 soldater som skulle deployeres innen 60 dager i en periode på opptil et år. Hovedmålet(Headline Goal) ble fulgt opp med en europeisk reaksjonskapabilitetsplan (ECAP). Denne planen var designet for å møte kapasitetskravene identifisert under de fire militære scenarioene utviklet av EUs militærstab og godkjent av de femten medlemsstatene, nemlig konflikthindring, evakuering av nasjoner, tvungen skilling av fiender og humanitær hjelp. Den opprinnelige «Headline Goal 2003» banet veien for «Headline Goal 2010» som igjen banet veien for et nytt trinn, som la til kvalitative kriterier for å oppnå kapabilitetsforbedringer. I Headline Goal 2010 skal medlemslandenes styrkebidrag bli deployert sammen, for å bli mer samopererbare i scenario 3 og opprettholdbare med tanke på menneskelig- og materielllogistikk. For øyeblikket jobber militærstaben med å utlede militærkapasitetskrav fra de forskjellige scenarioene som illustrerer «The Headline Goal 2010». Påfølgende må kravene bli tilpasset med bidrag fra medlemslanda.
AMBISJONEN OM Å VÆRE MER aktiv går dypere enn økt antall operasjonelle aktiviteter. EU skal kunne foreta tidlige, raske, og om nødvendig robuste inngripener og kunne holde flere operasjoner gående samtidig. Utviklingen av hurtigreaksjonsstyrker passer inn i planen om å bli mer aktiv. Som en del av HG 2010 er målet å ha integrerte styrker, basert på en forsterket infanteribataljon (rundt 1500 tropper) som kan starte en operasjon på land innen ti dager etter en EU-avgjørelse om å igangsette operasjonen. Stridsgrupper kan bli deployert flere tusen kilometer unna og holde det gående fra 30 dager helt til 120 dager. Stridsgrupper er basert på prinsippet om multinasjonalitet. Per dags dato er 13 stridsgrupper under utvikling med bidrag fra omtrent alle EU-stater i tillegg til et ikke-EU land.
DET BREDE SPEKTERET AV krisehåndteringsverktøy tilgjengelig for EU skiller det fra andre internasjonale organisasjoner. Fra et militært synspunkt er det verdt å notere seg at alle trusler identifisert i en sikkerhetsstrategi også har sivile aspekter. EUs integrerte tilnærming har utviklet seg gradvis. Det sivile og militære samarbeidet i Bosnia-Hercegovina er bare ett eksempel på dette. Det sivile Headline Goal 2008 utvikles i tett samarbeid med forsøk på å klare de militære krav i Headline Goal 2010. Videre anstrengelser er imidlertid nødvendige for bedre sammenheng. Et viktig steg ble tatt i år med etableringen av den sivil/militære cellen innen militærstaben, designet for å styrke Europas planleggingsevner innen krisehåndtering. Derfor omfatter ESDP-mandatet for det nåværende presidentskapet (Storbritannia) også fortsatt arbeid med å samle EUs anstrengelser gjennom felles sivil-militære operasjonskapasiteter. På det viset, omfatter ESDP-mandatet for det nåværende presidentskapet (fra Storbritannia) kontinuerlig jobbing mot å forbedre koherensen i EUbidrag gjennom kombinert sivil/militære kapasiteter.
TIL NÅ HAR EU OG NATO samarbeidet hovedsakelig om operasjonsområder og kapasiteter. EU har tatt over for Nato i to tilfeller: først i 2003, da operasjon Concordia overtok for Nato-operasjonen Allied Harmony i Makedonia, og senere tidlig i desember 2004, da EU gjennomførte operasjon Althea. EU fortsetter å basere seg på Nato-midler og kapasiteter, spesielt i den operasjonelle kommandolinjen. På en provinsiell basis har en EU celle blitt etablert i Shape-hovedkvarteret for operasjon Althea, og et Shape Liaison Team er for øyeblikket plassert innen EUs militærstab i Kortenbergbygningen. Referansebetingelsene for et permanent Nato liaisonteam i staben og en permanent EU-celle i Shape vil bli gjennomført av politikk og sikkerhetskomiteen i EU og Natos North Atlantic Council. I noen måneder har militærstabens planleggere, sammen med EU-landene, støttet den Afrikanske union med dens militære oppdrag i den sudanske provinsen Darfur. Disse oppgavene gir substans til ESDP i henhold til sikkerhetsmåla som er definert i den europeiske sikkerhetsstrategien. Som en del av det generelle sekretariatet, har militærstaben etablert relasjoner med Departementet for fredsbevarende operasjoner (DPKO) til de Forente nasjonene. To ganger i året, har en forent styringskomité i EU/FN møttes i enten Brussel eller New York for å diskutere felles interesser og bestemme over framtidig samarbeid. En av militærstabens liaisonoffiserer som skal jobbe opp imot FN vil bli etablert i New York i de kommende dagene for å videre forsterke militært samarbeid mellom to militære delene av organisasjonene. Som den eneste permanent integrerte militære strukturen av EU, har militærstaben blitt det militære limet.
SKIFTE. En britisk soldat i Natos Sfor i Bosnia og Hercegovina henger opp et EUfor-merke like før de militære styrkene i landet i desember i fjor gikk fra å være Nato-ledede til å styres av EU.
FOTO: SCANPIX
