 |
|
I KULISSENE: Vigleik Eide var i en interessant posisjon i 1989, da det såkalte Jernteppet åpnet seg, og var selv med på å
stake ut ny kurs for Nato. Foto: ARNE FLAATEN
|
Da Eide kom til Brussel i september 1989 for å ta over som leder for militærkomiteen i Nato, fikk han så å si en militær orkesterplass til omkalfatringen i Øst-Europa.
– Min tyske forgjenger hadde allerede lagt planer om nytenkning i Nato, men planene viste seg langt fra gode nok. Da det ble åpning i Berlin-muren 9. november, var vi som satt i militærkomiteen egentlig overrasket. Ting skjedde mye raskere og mer omfattende enn vi hadde trodd, forteller general Eide, som hadde vært norsk forsvarssjef i to år før han inntok den militære lederstillingen i Brussel.
Fryktet opprør. Den pensjonerte generalen husker meget godt den intense tiden, hvor man var svært usikker på hva som ville bli resultatet og hva Nato burde foreta seg.
– Vi fryktet at det kunne utvikle seg til opprør blant de sovjetiske soldatene under tilbaketrekkingen, særlig siden de flyttet tilbake til svært primitive forlegninger, men det viste seg at disiplinen var svært god, sier han.
– Noe av det første jeg gjennomførte allerede denne høsten, var «brain storming»-møter. Det var en svært uvanlig arbeidsform i komiteen, men jeg hadde tro på at representantene hadde ideer og kunne utnytte kontakter, og at den enkelte nasjon kunne ha forslag til hvordan situasjonen skulle håndteres.
Vigleik Eide forteller hvordan diskusjonene gikk etter murens fall. Ganske tidlig var det klart at forbundskansler Helmuth Kohl ønsket tysk samling så snart som mulig. Det var det stor skepsis til, blant annet fordi det var usikkert om et samlet Tyskland ville fortsette som Nato-medlem.
– Under min tiltredelsesvisitt til Bonn i januar 1990 var Kohl meget interessert i de norske unntaksbestemmelsene i Nato, ikke minst det som gjaldt Finnmark. Kohl ville gjerne ha et samlet Tyskland i Nato, mens forbundspresidenten tvilte på sovjetisk aksept.
Tøff debatt. – Vi hadde et toppmøte i Brussel 4. desember der George Bush senior orienterte om møtet med Mikhail Gorbatsjov om sovjetiske forsikringer om tilbaketrekking av soldater. Deretter tok Kohl ordet for å fortelle om sine planer om tysk samling. Da braket det løs. Den nederlandske statsministeren hadde kraftig ordbruk rettet mot Kohl. Kohl skiftet ansiktsfarge, tok til motmæle og var svært opprørt. Temperaturen i forsamlingen var meget høy. Da grep Margareth Thatcher inn. Det var nesten så man hørte henne si: «Boys!» Etter dette innlegget grep generalsekretær Wörner inn, og avsluttet møtet umiddelbart, minnes Eide.
Ble lyttet til. Gjennom vinteren og våren 1990 ble ny strategi, trusselbildet og atomvåpenbruk stadig diskutert.
– På et møte med etterretningssjefene i Nato i mars var det liten stemning for å endre trusselbildet. Men etter lunsj tok jeg ordet og holdt det jeg vil kalle en tordentale, og sa blant annet at hvis de ikke endret bildet, så behøvde de ikke komme tilbake til flere møter i Nato. Jeg ble karakterisert som nokså sprø, men konklusjonen blant deltakerne var at jeg trolig hadde rett; og trusselbildet ble endret, forklarer han.
– På militær side anbefalte vi at strategien ble endret fra «Flexible Response» med vekt på atomvåpen, til et mer fleksibelt forsvar med små mobile flernasjonale konvensjonelle styrker. I det politiske miljøet i Nato var de kommet til motsatt resultat. Men det var vi i uniform som fikk gehør, forteller han.
Så mot øst. På London-møtet i juli 1990 var tysk samling et slags uromoment i bakgrunnen når det ble snakket om strategi og trusselbilde. Det var først året etter, i 1991 i Roma, at den nye strategien ble endelig vedtatt. På disse møtene ble også planene om mulig bruk av atomvåpen tonet ned. Det ble åpnet for mer samarbeid østover og avtalen mellom Nato og Warszawa-pakten om konvensjonelle våpen i Europa (CFE) kom på plass.
– Samtidig var vi meget spente på hvordan uttrekningen av sovjetiske styrker fra Polen og Tsjekkoslovakia ville gå.
USA-brev. Vigleik Eide beskriver høsten 1990 som en spennende tid. Tyskland skulle bli samlet. Samtidig flyttet USA og Storbritannia styrker til Golfen på grunn av Iraks invasjon i Kuwait. Warszawapakten visnet og døde hen og Sovjetunionen så ut til å ha store problemer. Eide fikk samtidig æren av å lede den første Nato-delegasjonen til Moskva i november 1990. Rett etter den tyske samlingen i oktober mottok han et brev fra USAs forsvarssjef Colin Powell. Der skriver amerikaneren at han vedlegger noen tanker om Natos kommando- og kontrollstruktur og vil gjerne diskutere dette nærmere. Brevet er stemplet «Confidential», men gir fullmakt til å legge det frem for komiteen. Det gjorde ikke Eide.
– Jeg nærmest underslo det. Årsaken var at amerikaneren antydet at USA kunne overlate stillingen som Natos øverste militære sjef i Europa, Saceur, til en europeer. Det kunne jeg ikke tillate. Jeg var redd for at USA nærmest ville melde seg ut av samarbeidet med Europa. Dessuten var jeg ikke så sikker på at de andre i Europa ville forstå alvoret, beretter Eide.
Likevel, han rådspurte USAs representant i Brussel og fikk støtte for ikke å ta det opp til drøfting. I dag angrer ikke Eide på at han valgte ikke å la USA gi fra seg Saceur-stillingen.
Tro på Nato. Den norske generalen er overbevist om at Nato ville ha overlevd som allianse selv uten konfliktene som oppstod på 90-tallet.
– Balkan-krigen ble aldri brukt som argument for å beholde alliansen, men mange diskuterte helt nye oppgaver.
I dag synes Vigleik Eide det er på sin plass at Nato finner tilbake til sin opprinnelige rolle, nemlig det å skulle kunne reagere på en Artikkel 5-situasjon med en evne til å komme et medlemsland til unnsetning.
– Vi trenger noe som ligner på den gamle «ACE Mobile Force», det som var Natos brannkorps. Jeg synes ikke at «Nato Response Force» fyller den rollen.
Eide er redd for i dag at nedbyggingen av Forsvaret har gjort Norge mindre egnet til å lede allierte styrker på egen jord, dersom det skulle bli aktuelt.
– Det var jo det vi insisterte på tidligere – den politiske ledelsen så vel som den militære – at vi selv skulle ha den fulle kontrollen.
JAHN RØNNE jr@fofo.no
Fakta
■ Vigleik Eide, født 4. desember 1933.
■ 1987-89: forsvarssjef.
■ 1989-93: Leder for Natos militærkomité.
■ Deretter: Spesialrådgiver for FNs forhandler i det tidligere Jugoslavia, og rådgiver vedrørende fredsavtale og nedrustning på Balkan.
■ 1998-2001: Norsk ambassadør i Damaskus.
Skriv ut
Tips en venn