En hund på ski

FARTSLEK: Menig Sigbjørn Kristiansen Næss har førtstegangstjeneste på sesjonskontorene i Oslo. Veien er kort til fartslek på ski med vorsterne Fram og Victor i Nittedals skogsområder. FOTO: KAI NYGAARD

To topptrente bikkjer løper på en skogsvei som forsvinner langt innover granskauen i Nittedal utenfor Oslo. Jeg henger etter i et snøre med ski på bena. Farten øker. De to korthårede vorsterne Fram og Victor trener styrke og kondisjon daglig. Nå er de inne i forberedelsene til VM i snørekjøring, og nærmer seg formtoppen. Side om side løper de i et jevnt, taktfullt driv, og trekker 77 kilo etter seg på et trådt nullføre som om det var ingenting. En tanke begynner å kverne i mitt hode: Dyrene kjenner meg ikke – vil de stoppe når jeg ønsker å snu?

Vernepliktig europamester. Til vanlig er det menig Sigbjørn Kristiansen Næss som henger etter i strikken. I fjor vant han EM-gull for junior i snørekjøring i Tyskland, og tok sølv i «combined» – der utøverne også kjører en distanse med pulk. I år er han med på landslaget i senior-VM i Sverige. Til daglig tjenestegjør 19-åringen ved sesjonskontoret på Langkaia i Oslo – ikke langt unna skogsområdene der han har vokst opp med en familie som er hektet på hund og ski.

Viltre poter. I skogen i Nittedal går det unna opp en lang, slak bakke. Før min egen testtur viste Sigbjørn hvordan en proff kjører. Hundene ulte av utålmodighet etter å legge på sprang. Få sekunder etter at han klipset på seg skiene og ga klarsignalet, var de tre ute av syne. Et skispor med unormalt lange skøytetak og avtrykk fra til sammen åtte viltre hundepoter, var alt som var å se.

Grenser. Sigbjørn forteller at en nybegynner bør bruke god tid på å lære hunden kommandoer for høyre, venstre og stopp. Å dra i strikken hjelper i starten. Å la den firbente trekke sammen med en hund som allerede kan kommandoene, er effektivt. Vær forsiktig med rykk og napp – det kan gi belastningsskader. Strikken blir brukt for å skåne hunden.
– Et annet tips er å tørke selene godt etter bruk. Vått utstyr er ubehagelig for hunden, i tillegg lukter det vondt, forklarer Sigbjørn.
Når han har kjørt langt, gir han dem vann, litt mat og mye ros.
– Å kjøre godt handler mye om å kjenne hundens grenser og lære seg når man kan presse den, og når man må være forsiktig.

LOVENDE: 19-åringen Sigbjørn Kristiansen Næss tok fjerdeplassen i årets senior-VM i snørekjøring. Foto: KAI NYGAARD.

Mye ros. – Det er samspillet med hundene som fascinerer mest, sier Sigbjørn. Han har alltid hold på med hundekjøring. Farten er mye av moroa.
– Spesielt i mørket, da merkes hastigheten best.
Faren til hunden Victor var et fartsmonster og trakk løpere i opptil 40 kilometer i timen. Sigbjørn forteller at hundene blir brukt til mer enn fartslek på snøføre. Om vinteren erstatter de snøscooter og trekker last til hytta. Om høsten er de med på jakt, om sommeren på kløvetur. Da bærer hundene noen kilo i en slags ryggsekk.
– Å kløve er del av styrketreninga. Men vær forsiktige med å lesse på for mye og pass på hvor vekten plasseres. Hundene kan få ryggskader, sier han.
Korthårede vorstere er typiske trekkhunder med eksplosive muskler. Ifølge Sigbjørn kan de fleste hundetyper brukes til snørekjøring.

Hundefloke. Sigbjørn mener hans egen kondisjon utgjør cirka 50 prosent av resultatet under konkurransekjøring med pulk. Ved snørekjøring betyr egen form enda mindre.
– Småsøskenene mine kjører fra meg med snøre. De legger seg bare i hockey og peiser på, forteller han.
Skogen tetner til og på min egen testtur foretrekker jeg luftmotstand i stedet for hockey. Til slutt bestemmer jeg meg for å forsøke kommandoen for stopp. Den virker – og jeg puster lettet ut. Men å snu dyrene for å kjøre tilbake blir vanskeligere. Tauene floker seg. Hundene lystrer ikke. Så kommer Sigbjørn susende og bistår med et par kjappe kommandoer. Heldigvis er han en hund på ski – også uten hund.

KAI NYGAARD kn@fofo.no

Nær VM-pallen
Menig Sigbjørn Kristiansen Næss var nær pallen i flere øvelser under VM i hundekjøring i mars. 19-åringen stilte i seniorklassen, selv om han kunne deltatt som junior. I 16 km snørekjøring endte han på fjerdeplass, 22 sekunder fra en bronsemedalje. I 16 km pulk tok han en sjetteplass.
– Jeg var yngste deltaker og er veldig fornøyd med resultatene, sier han.
Sammen med andrelaget til Norge fikk han en fjerdeplass i stafetten, som ble vunnet av vertsnasjonen Sverige.

Dette trenger du:
– Hundesele – de fins i alle størrelser og prisklasser. Ta hunden med i butikken – selen må sitte godt.
– Belte med krok.
– Tau på ca én meter og en meterlang strikk i enden. Jo nærmere du står hundene, jo bedre kontroll har du.
– Flere hunder gir bedre fart, men det fungerer med bare én også. Dersom du har to hunder, bruk en kort nakkeline mellom dem for bedre kontroll.
– Bruk vindtette klær, tett igjen rundt hals og ører. Det kan bli litt fikling med tau – bruk hansker som sitter godt, eventuelt tynne hansker med votter utenpå.
– Les mer om hundekjøring på www.sleddog.no og www.sleddogsport.com