Forsvarsforum
En ny verden
Forsvarets nye helikopter NH90 blir utstyrt med finesser hentet fra en annen verden. Men når maskinen står ferdig, vet ingen.
Tips en venn 05.08.2005Ronan Marnic på Eurocopters fabrikk i Frankrike sitter i førersetet. Han starter maskineriet.– Jeg er ingen pilot, men denne er enkel å fly, sier ingeniøren Marnic, som er en av hjernene bak en gigantisk simulator for NH90 på Eurocopters fabrikk i Marignane utenfor Marseille. Vi heises opp, og landskapet rundt flyplassen i Marignane kommer til syne på en stor skjerm som går i en bue rundt cockpiten. Simulatoren er koblet opp mot virkelig flytrafikk i området. Helikopteret som plutselig nærmer seg fra høyre, har i virkeligheten nettopp tatt av fra flyplassen. Marnics fingre flyr over knapperadene og skjermbildet som viser radaren, kommer opp. Radaren gir et 360 graders bilde med svært detaljert informasjon. En datamaskin forteller piloten hvilke høyder han må opp til for å unngå risikable hindringer. I tillegg anbefaler den hvor piloten bør fly for på en enklest mulig måte å komme seg bort og inn i mer sikkert luftrom.
Innebygget sperre
Fra cockpiten ser NH90 mer ut som et fly enn et helikopter. Fem store fargeskjermer skal gi norske helikopterpiloter informasjon som aldri før. Kjappe tastetrykk endrer monitorene fra å gi detaljert informasjon om maskineriet til å vise et omfattende situasjonsbilde.
– I starten kan det bli en utfordring for pilotene å håndtere all informasjonen, sier Karstein Nes, Forsvarets representant ved hovedkvarteret til NHIndustries, som er ansvarlig for markedsføring og salg av helikopteret. Problemet med mye informasjon forsøker produsenten å løse ved å forenkle selve flyvingen, blant annet gjennom avanserte datasystemer. NH90 blir det første helikopteret som tar i bruk flykontrollsystemet «fly-bywire» (´wire´ = ledning), som hovedsakelig innebærer elektroniske overføringer fra styrespaken i stedet for et tradisjonelt vaiersystem. Tidligere har en slik teknologi vært forbeholdt fly, fordi det er svært vanskelig å få den til å fungere i et helikopter. Etter sju år har produsentene lykkes med NH90.
– Fly-by-wire fungerer samtidig som en økt sikkerhet mot å krasje, forteller Michel Gouraud, markedsdirektør for Eurocopter, som er en viktig aktør i produksjonen av NH90. Systemet tillater ikke bevegelser som datamaskinen vet vil være umulige å utføre. En panikkreaksjon fra en pilot i en presset situasjon trenger derfor ikke få fatale konsekvenser. En annen fordel med den nye teknologien er ifølge Gouraud at pilotene kan fly helt opp mot grensen av det helikopteret kan tåle, vel vitende om at det finnes en innebygget sperre.
Usikker levering
Til og med når helikopteret går på autopilot skal det styre unna hindringer. Det vil si: Autopiloten skal gjøre det når den blir ferdig.
– Autopiloten vil sannsynligvis ikke være ferdig testet og godkjent før om to år, får vi vite av en ingeniør under omvisningen på Eurocopters enorme fabrikkområde. Alle de teknologiske finessene på NH90 har tatt tid å utvikle, og tidsplanen har vært vel ambisiøs. Derfor er det allerede annonsert forsinkelser.
– Det er vanskelig å si akkurat når Norge får sine helikoptre. Den første utgaven av helikopteret må testes grundig.
Deretter får vi oversikt, sier Michel Gouraud. Opprinnelig skulle Norge få sitt første helikopter i slutten av 2005. NH
Industries har til nå flagget et års forsinkelse. Helikoptrene som skal leveres til Norge settes sammen på en fabrikk i
Italia, som vil bli det første landet som får et fiks ferdig NH90 av den maritime utgaven. NH90 leveres i to typer: et taktisk transporthelikopter og et fregatthelikopter. Ikke lenge etter Italia vil Frankrike få sitt første fregatthelikopter. I fabrikken i Marseille har Frankrikes første utgave blitt parkert helt i enden av produksjonshallen der den blir stående
en god stund til. Samtidig er samlebåndet i full gang med den taktiske transportutgaven. Flere helikoptre er allerede i
lufta og i gang med testflygingen.
Full av backupløsninger
Fregattutgaven har mye mer avansert elektronikk enn transporthelikoptret, og en av utfordringene er å få alt det tekniske utstyret til å fungere godt sammen.
– Det er veldig mye jobb med den maritime utgaven, sier ingeniøren Philippe Lesonneur, og peker på helikopterskroget der metervis med ledninger og kabler er i ferd med å legges i bunn.
– Når skal dette helikopteret være klar til testing i lufta?
– Normalt står det skrevet her, sier Lesonneur, og peker på en tavle ved siden av helikopteret. Den er blank. Han spør en tekniker og får slutten av august som svar.
– Jeg tror starten av september er mer realistisk. Det er jo snart ferietid. Noe av den tidkrevende teknikken som skal monteres på fregattutgaven er utstyr for å jakte på ubåter.
– Fregatthelikopteret har sonar med mikrofon som senkes i vannet under ubåtjakten. Norge har også bestilt et system for elektronisk krigføring til sine helikoptre, forteller Giuseppina Panosetti, program-manager i NH Industries for den norske utgaven. I alt 17 varianter av NH90 er hittil bestilt fra til sammen tolv land med ulike behov. En stor utfordring for produsenten er å få datateknologien til å fungere som den skal med de ulike systemene landene ønsker å ha i sine helikoptre.
– Datasystemene må fungere hundre prosent feilfritt. Man kan ikke basere seg på å starte makinen på nytt, slik som
med datamaskinen hjemme, poengterer Jean-Louis Espes, pressesjef i Eurocopter. I dag går om lag 75 prosent av utviklingskostnadene til det nye helikopteret til software- og hardware-løsninger. For å øke sikkerheten er NH90 full av reserveløsninger om et system skulle svikte. For eksempel har fly-by-wiresystemet hele tre reserveløsninger plassert på to ulike steder i helikopteret.
– USA ikke gode nok
Utviklingen av NH90 er et samarbeidsprosjekt mellom Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland. Fly- og helikopterleverandørene Eurocopter, Agusta og Stork-Fokker står for selve produksjonen. Størsteparten av delene blir laget i produksjonsselskapenes fabrikker, som også har ansvar for å sette dem sammen til et ferdig helikopter. I tillegg fins underleverandører som Forsvarets logistikkorganisasjon på Kjeller.
– Fordelen med samarbeidet er at vi alle gjør det vi er best på. Ingen av oss hadde vært i stand til å gjøre noe så stort som NH90 alene på grunn av de store kostnadene, sier Michel Gouraud. En av ulempene er mye papirarbeid
og en krevende administrasjon for å få prosjektet til å fungere godt. Han mener ingen av de eksisterende helikoptertypene kunne fylle kravene som ble satt under planleggingen av NH90.
– Det ble fremmet ønske om et mer raffinert helikopter enn det som allerede fantes på markedet. De nordamerikanske alternativene fylte ikke kravene. Vi har strenge krav til sikkerhet i Europa, derfor ønsket våre regjeringer å utvikle dette helikopteret.
KAI NYGAARD
AVANSERT. Å fly NH90 krever en del opplæring selv for garvede piloter. Men selve flyvningen skal være enklere enn med eldre helikoptre. FOTO: EUROCOPTER
SAMMENLEGGBART. For å ta mindre plass kan NH90 foldes sammen ved å trykke på en knapp. Prosessen tar bare få minutter. FOTO: EUROCOPTER
PUSSLESPILL. Deler til NH90 produseres i flere europeiske land. Helikopteret settes sammen blant annet på fabrikken til Eurocopter i Marignane, utenfor Marseille i Frankrike. FOTO: EUROCOPTER
PROTOTYP. Selv om det foreløpig ikke fins et leveringsklart NH90 fregatthelikopter, flyr prototypene i beste velgående. Helikopteret kan lette og lande i seks-syv meter høye bølger. FOTO: EUROCOPTER
I FRANKRIKE. Karstein Nes er Forsvarets representant ved hovedkvarteret til NH-Industries, som er ansvarlig for markedsføring og salg av helikopteret. FOTO: KAI NYGAARD
NH90
- NH90 leveres i to utgaver. Et fregatthelikopter og et taktisk transporthelikopter.
- Norge har bestilt 14 helikoptre som skal brukes på de nye fregattene og erstatte Lynx på Kystvaktens fartøyer. Norge skulle få sitt første helikopter i slutten av 2005, men leveringen blir minst ett år forsinket. Norge vurderer å bestille ytterligere ti helikoptre som skal erstatte redningshelikoptrene Sea King.
- Tolv land har allerede bestilt NH90. Spania og New Zealand sa nylig at de kommer til å velge NH90.
- Helikoptrene skreddersys de ulike landenes behov. Til nå finnes 17 variasjoner av de to typene.
- Motorer: 2 stk Turbomeca produsert av Rolls Royce.
- Samlet motorkraft: 1662 kW (maksimal ytelse over lengre tid)
- Lengde: 13.5 m
- Høyde: 4,2 m
- Bredde: 3,6 m
- Maksfart over lengre tid: 290 km/t
- Maks klatrefart: 8.8 m/s
- Maks flytid: 4 timer, pluss en reserve på 20 min. Norges variant skal kunne bringe drivstoff for opptil 6 timer i lufta.
- Våpen: Torpedo og synkeminer. Norge har hittil valgt bort missil og maskingevær.
- Pris: Norges innkjøp av 14 helikoptre koster 5,7 milliarder kroner. I beløpet er våpen, reservedeler, trening av mannskap og utgifter knyttet til prosjektet inkludert.








