Et hav av muligheter

VOKTER TRÅLER: Fra Orion-flyet registreres hvilke fartøyer som er til stede på fiskefeltene. Foto: TORBJØRN LØVLAND.

Visste du?
Nordområdene har seks ganger så mye hav som Norge har fastland.

Grytidlig letter «Vingtor» fra Andenes flystasjon og snart legger Forsvarets maritime overvåkingsfly, av typen Orion P-3C, Andøya bak seg. Først svinger flyet innom Smutthavet utenfor Midt-Norge. Så settes kursen nordover mot Barentshavet og Bjørnøya, ei lita polarøy sånn cirka midt mellom fastlandet og Svalbard.
– Det kan bli mye risting om vinteren, men det er sjelden så dårlig vær at vi ikke kan utføre jobben vår. Det er greit å fly over åpent hav, men faren for å kollidere med fugler gjør at vi unngår å fly under tusen fot når vi skal sjekke fartøyer, forklarer pilot Stein Erik Gullvik. Løytnanten er på sin niende av i alt tolv turer for å få utsjekk som fartøysjef. Derfor sitter han i det venstre setet i cockpiten, skvadronssjef Håvard Berg-Olsen er co-pilot og instruktør. Mellom dem sitter maskinist og kaptein Jostein Stave; han har hovedansvaret for at de 18 000 hestekreftene i de fire Allison-motorene brummer mest mulig økonomisk.

UTSJEKK: Løytnant Stein Erik Gullvik er snart fartøysjef, og speider etter båter på havet.

Ulovlig fiske. Det er rene godværet når «Vingtor» passerer Bjørnøya. Her ligger trålere og omlastningsfartøyer som bringer torsken sørover til en havn i Europa. Omlastingen kan lett hvitvaske ulovlig fangst.
– Omlastingen blir fort til miljøkriminalitet. Og man spør seg jo iblant om havet er utømmelig. Vi på 333-skvadronen tenker nok mer på fiskeressurser enn olje og gass, og vi føler vi gjør en jobb som gagner samfunnet ved at vi er med på å kontrollere ressursene, sier oberstløytnant Berg-Olsen.
Norsk eksportverdi av villfanget fisk er årlig på 12 milliarder kroner, og det meste hentes fra Barentshavet. Bare det russiske overfisket ut over lovlig kvote anslås å være verdt mellom tre og fire milliarder kroner. Overfisket må avsløres og stanses for at ikke bestandene i en av våre viktigste næringer skal ødelegges.
– Over 100 000 tonn fiskes ulovlig, det tilsvarer en firedel av den norsk-russiske torskekvota i Barentshavet. Det er russernes omlasting som gjør det vanskelig å beholde kontroll, fordi vi må vise hvor stor andel av fisken som går ned til Europa, sier sjefen for kystvaktskvadron Nord – kommandørkaptein Steve Olsen.
Han mener Orionflyene er et uvurderlig verktøy i fiskerioppsynet.
– Vi har jo fiskerisporing via satellitt, men det forteller ikke hva båtene holder på med. Derfor bruker vi Orion, slik at vi kan dirigere våre kystvaktfartøyer til interessante områder. Fiskeridirektoratets anslag viser en nedgang i overfisket, forklarer kystvaktsjefen i nord.

FOTOGRAF: Bjørn Volle tar bilde av alle fartøyene.

Fotooppdrag. Det er for å hjelpe Kystvakten å knipe tyvfiskere at overvåkingsflyet flere ganger hver uke reiser på tokt. Det er fint flyvær denne maidagen, med litt nedbør og noen skyer utover dagen. Det fører til dårligere sikt og tre fiskebåter som er observert på radar blir ikke fotografert. Våpensystemoperatør Bjørn Volle har likevel tatt bilder av flere dusin trålere. Disse kontrolleres opp mot øvrig informasjon det maritime luftstøttesenteret har om aktiviteten på fiskefeltene. Orionflyet benytter radar og ser alle fartøyer på lang avstand. Her flyr man ikke på slump. Flyet skal også bli lagt merke til, slik at fiskerne vet at de blir holdt øye med. Det er én grunn til at de flyr så lavt. Via radio kan besetningen ta kontakt med fartøyene, og senere kan Kystvakten kontrollere de opplysningene som innhentes.
– Det er viktig å vise flagg, å være til stede. I fjor fikk vi kystvaktemblemet på haleroret, det skaper mer legitimitet, sier kaptein Trond-Are Lillejord, som er systemoperatør. Regjeringen har erklært nordområdene som sitt viktigste satsingsområde, og bevilget ekstra millioner til drift. Det er skvadronsjefen fornøyd med:
– Vi ser at det satses på store og langsiktige prosjekter, som nye flyvinger. Det er noe helt konkret. I tillegg fornyes sensorene våre, så materiellmessig skjer det veldig mye, sier Berg-Olsen.

KART: Forsvarets militærgeografiske tjeneste.

Mer driftsmidler. Det er ikke bare 333-skvadronen på Andøya som får merke Regjeringens satsing på nordområdene. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forteller til F at for budsjettåret 2006 ble driftsmidlene til Kystvakten, andre deler av Sjøforsvaret og maritime patruljefly økt med henholdsvis 15, 35 og 35 millioner kroner. Dette ga rom for hyppigere overvåking og kontroll av havområdene i nord. For Hæren ble det besluttet å øke innsatsen med 25 millioner kroner til styrkeproduksjon i reaksjons- og oppfølgingsstyrken i Indre Troms. I budsjettet for inneværende år økes driftsmidlene ytterligere.
– Kystvakten får 18 millioner kroner ekstra og i alt gis det 500 millioner kroner ekstra til operativ virksomhet i Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret. En meget stor andel av dette kommer Forsvaret i nord til gode, sier Strøm-Erichsen.
Når det gjelder fremtidige planer vil statsråden avvente Forsvarsstudien og Forsvarspolitisk utvalg. Den nye langtidsproposisjonen for Forsvaret legges fram for Stortinget våren 2008.
– Økt fokus på Forsvaret i nord, som en del av Regjeringens samlede satsing på nordområdene, betyr ikke at Forsvaret i nord er skjermet for enhver endring. Utgangspunktet er at vi har behov for et sterkt og relevant forsvar i våre nordlige landsdeler for å ivareta en rekke ulike oppgaver, sier Strøm-Erichsen.
– Hvilke nye utfordringer stilles Forsvaret overfor når vi for alvor tar steget fra fiske til petroleum i nord?
– Områdets strategiske betydning vil øke, og de oppgavene som Forsvaret har i dag, vil fortsatt være meget relevante. Dette gjelder særlig overvåkning og etterretning, søk og redning, bistand i forbindelse med forurensning til havs og slepebåtberedskap. Sannsynligheten for terroranslag mot olje- og gassinstallasjoner til havs vurderes som lav, men skulle en slik situasjon oppstå, vil Forsvaret spille en viktig rolle. Forsvarets suvenitetshevdelse og tilstedeværelse i havområdene i nord vil være minst like viktig som i dag. Det samme gjelder evnen til krisehåndtering. De fleste av de kriser vi kan se for oss knyttet til olje- og gassutvinning vil ikke være av et slikt omfang at det er naturlig å involvere allierte land, og vi må derfor være forberedt på å håndtere dem på egen hånd.

SONARSKYTING: Her slipper våpensystemoperatør Bjørn Volle en sonarbøye.

Evig omstilling. Sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter, viseadmiral Jan Reksten ser ikke bort fra at nordområdene kan få betydning for den fremtidige strukturen:
– Sett fra Stavanger er det veldig bra å styrke Forsvaret i nord – den landsdelen er minst befolket, det tar lang tid å få styrker dit, og utfordringene er mange. Utlendingene vil gjerne trene der, og vi vil også gjøre marinefartøyene mer synlige i området, sier han.
Til daglig teller flystasjonen på Andøya rundt 350 hoder. Blir den lagt ned, er det de som mener det vil være en katastrofe for lokalsamfunnet.
– De siste 15 årene har bestått av omstilling – det ene utvalget har avløst det andre. Jeg satt lenge på gjerdet før jeg kjøpte hus her, forteller kaptein Lillejord. Han ser ikke bort fra at Andøya merkes med rødt også i denne forsvarsstudien. Det er likevel ingen krisestemning i skvadronen, der vet de at Orion som kapasitet vil bli videreført, og det er mange som har sagt at så lenge den holder seg i lufta, vil den være stasjonert på Andøya. Men det har blitt vanskeligere å fylle stillingene, yngre mennesker vil heller til mer sentrale strøk.

«Et våkent øye i nord». Det er mottoet til 133 luftving. De fire motorene brummer kraftigere i det vi klatrer opp mot 9500 fot, øst for Bjørnøya. Med større høyde får radaren bedre oversikt, og et tilfeldig fartøy velges som «offer» for en sonarøvelse. Vi senker farten og går ned i lavere høyde. Seks sonarbøyer skytes ut gjennom spesielle rør under flyet. Disse legger seg på forhåndsinnstilt dybde og inneholder – for å forklare det enkelt – mikrofoner med radiosendere. Operatørene på Orion skal finne kurs og fart på fartøyet som er øvingsobjekt. Om bord i båten tenker de kanskje at besetningen har lite å gjøre når flyet gjentatte ganger svinger, tilsynelatende uten mål og mening. Men dette er en manøver av mer militær karakter. Mye har endret seg siden den kalde krigen, da norske Orion-mannskaper spilte en viktig rolle i vestlig etterretning avsovjetiske fly og ubåter. I dag er flyene sjelden i området, mens fartøyene helst opptrer under større øvelser. 13. september 1987 var et Orion-fly farlig nær en russer i internasjonalt luftrom nord for Kola:
– Et russisk fly kom så nær at propellen vår slo inn i halen på russeren, som var nesten like stor som vår Orion. Biter fra propellen punkterte flykroppen vår. Det gikk heldigvis bra med begge flyene, mimrer major Inge Knudsen, som den gang var systemoperatør og akkurat holdt på å skifte film i kameraet da uhellet skjedde.

100 bilder per tokt. I dag gjør digitale kameraer det lettere å ta bilder. Kameraet håndteres av våpensystemoperatør Bjørn Volle, og motivet er stort sett fiskebåter. Han bruker et eget vindu for å ta gode nærbilder, hvorfra han zoomer inn og fortløpende rapporterer båtens registreringsnummer til flyets taktiske koordinator, som er oppdragets egentlige sjef. Orion har også infrarødt kamera som egner seg i leteaksjoner, og på sikt skal flyet også få kamerautstyr som tar bilder i mørket.
– Det kan bli oppimot 100 bilder på et tokt, og man kjenner etter hvert igjen fartøyer. Vi har også tatt bilder av fartøyer uten kjennetegn, og vi flirte godt da vi en gang fotograferte en kar som hang på skutesiden og skulle male over registreringsnummeret, forteller Volle.

Bygger relasjoner. Sjefen for Landsdelskommando Nord-Norge, kontreadmiral Trond Grytting, mener at de ekstra millionene som Regjeringen har gitt til Kystvakten og Orion-flyene viser betydningen av Forsvarets virksomhet i nord.
– Forsvaret skal understøtte norsk politikk. Det vil komme mer konkrete formuleringer på Forsvarets rolle i nord, som for eksempel å være stabiliserende og kriseavvergende. Vi utvikler kontakter med naboene våre og vil drive mer kontroll med fly, fartøyer og andre kapasiteter. Tilstedeværelse med kampkapasiteter kan bidra til å demotivere en mulig aktør fra å gå til handling, men det vil for eksempel være lite hensiktsmessig å bruke marinefartøyer mot utenlandske fiskebåter, selv om Norge står fritt i valg av virkemidler, sier Grytting.
Han forteller at da Kystvakten satte hardt mot hardt mot kapteinen av pirattråleren «Joanna» i fjor høst og slepte tråleren til land, var det faktisk en ren militær operasjon med hjemmel i havrettskonvensjonen for å bringe på det rene et skips identitet.

GODE BUSSER: Kontreadmiralene Trond Grytting og Mikhail Tsjekmasov bygger ut samarbeidet mellom Norge og Russland. Bilder: TORBJØRN LØVLAND

Russer på besøk. Grytting og FOHK-sjef Jan Reksten har god kontakt med sine kollegaer på russisk side.
– Selv om Nato er vårt fundament, blir det mer nasjon til nasjon-samarbeid. Det kan være kriseavvergende. Det ligger et konfliktpotensial i fisken som strategisk viktig ressurs, men sannsynligheten for konflikt er veldig lav. Før enhver oppbringelse i fiskevernsonen rundt Svalbard gjør vi en totalvurdering av situasjonen og risikoen for en større konflikt, forklarer Grytting.
Kontreadmiral Mikhail Viktorovitsj Tsjekmasov, som er operasjonssjef i den russiske nordflåten, har denne våren besøkt Forsvaret i Bergen, på Reitan og Harstad. Tsjekmasov ser ingen grunn til å snakke om militære utfordringer eller trusler i nordområdene, rett og slett fordi han mener at forholdet mellom våre to land utvikler seg i riktig retning. Han avviser samtidig en russisk opprustning på Kola:
– Men det pågår en rekke reformer i det russiske forsvaret og vi må finne den riktige balansen for å kunne gjennomføre militære oppdrag. Vi utfaser gamle fartøyer og erstatter dem med nye – som for eksempel ubåtene i SSBN-klassen. Når dere snakker om nordområdene som så viktige, blir det litt vanskelig for oss. Russland er et stort land og våre største utfordringer finner vi i det Fjerne Østen – i Kurilene, sier Tsjekmasov til F.
Han vedgår likevel at det er litt Barents-fokus også i Russland, ikke minst i forbindelse med utbyggingen av oljefeltet Shtokman. Nå kan det også bli aktuelt for Norge og Russland å delta på felles øvelser. I dag er samarbeidet knyttet til redningsøvelser som Barents Rescue.
– Rent konkret så har vi snakket om at Norge kan bli med på en russisk-amerikansk øvelse som går annethvert år, kanskje allerede i 2008, utdyper kontreadmiral Grytting.

Ny kald krig? Norge er omtrent den eneste naboen russerne aldri har vært i krig med, og det var russiske styrker som frigjorde Øst-Finnmark i 1944. Men vi hadde nærmere 50 år med kald krig, og seniorforsker Anders Kjølberg ved Forsvarets forskningsinstitutt ser ikke bort fra at den kan komme tilbake:
– Det vil bli med mer omfattende bruk av militær makt, ikke mellom Norge og Russland, men mellom Vesten og Russland. Og vi har et område som  kan være nyttig for begge parter. Situasjonen er farligere nå, fordi Russland er mer på defensiven enn gamle Sovjet, og i en konflikt må den svake part først styrke seg. Vi er i så måte mer utsatt enn under den kalde krigen, mener Kjølberg.
Også russlandsekspert Jahn Otto Johansen frykter en stor utfordring for Norge når russerne i løpet av 15-20 år har bygget seg opp til å bli en stormakt:
–  Russerne vil øve press på oss, for vi snakker om verdens viktigste havområde med olje, gass, mineraler, fisk og skipslei til Asia så snart isen smelter. Nordområdene blir minst like viktige for Russland som de var for Sovjet. Derfor er det viktig å ha forsvarskapasiteter i nord, samtidig som vi samarbeider med russerne; det gjelder også landmilitært nærvær. Det var nødvendig å legge om fra invasjonsforsvar, men vi har rasert alt for mye. Derfor må vi bygge opp igjen og gjerne flytte den fellesoperative kommandoen fra Jåtta til Reitan, påpeker Johansen.

OGSÅ PAPIR: Selv om det meste er digitalt, blir flyturen plottet også på papirkart med tanke på debriefen. Her navigatør og kaptein Frode Sæther.

Gummisåler på Svalbard. Tidligere statssekretær og redaktør i avisa Nordlys, Ivan Kristoffersen, tror ikke på en ny kald krig i nord, fordi ingen vil være tjent med det. Problemet kan imidlertid være at Nato svekkes så mye at noen fristes til å ta seg til rette i nord. Han mener vi ikke kan leve lenge med uavklarte rettsregler rundt Svalbard, og ønsker en økonomisk sone rundt Svalbard, fordi det ikke er tvil om at øygruppa er en del av kongeriket Norge:
– Jurister og embetsmenn har vært for vage. Denne gummisålepolitikken fra 70-tallet er et svik mot nordområdene og norske interesser i nord. Når vi ikke tror på vår egen sak, vil andre land se de norske svakhetene. Oljeselskapene vil bruke Svalbard-traktaten som et stupetårn midt i det store fiskehavet, sier Kristoffersen.
 
Mer enn bare kystvakt. Nå er toktet i Barentshavet over halvveis. Et belte med drivis ser ut som isoporklumper på havet. Vi har vært i lufta i snart fem timer, og mannskapet har også vært gjennom en sikkerhetsdrill med motorkutt, prøving av redningsdrakt og fallskjerm. Vi skimter så vidt Svalbard i det vi snur og vender tilbake mot fastlandet. Orion er et militært fly som kan bære dypvannsbomber og torpedoer, og lander ikke i Longyearbyen uten spesiell tillatelse.
– Hvis vi bare tenker kystvaktrollen, kunne vi nok gjort jobben med et mindre fly. Men Orion har så mange andre oppgaver, først og fremst i forbindelse med ubåtjakt, understreker skvadronsjef Berg-Olsen. Det er ingen i 333-skvadronen som tror de blir arbeidsledige, selv om satellitter og annen ny teknikk tas i bruk for å overvåke de enorme havområdene. Det er nemlig bare Orion som har menneskelige øyne.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Dette er Nordområdene
– Nord for Polarsirkelen.
– De norske nordområdene dekker 2,1 millioner kvadratkilometer hav.
– Se kart på side 32-33.

333-skvadronen
– 333-skvadronen fyller 65 år og er del av 133 luftving
– Seks Orion-fly, hvorav to brukes til trening
– Utfører kystvaktoppdrag og etterretningsoppdrag
– Besetning 9 – 10 mann
– Rekkevidde 9010 km
– Maks avgangsvekt 61 tonn
– Maks hastighet 765 km/timen

Nato om nordområdene
Inntil for 18 år siden hadde nordområdene stor betydning for Nato – på grunn av den strategiske militære beliggenheten. I dag er, ifølge James Appathurai, Natos talsmann i Brussel, nordområdene nærmest et ikke-tema.

Enorme ressurser
– Arktis anslås å ha en fjerdedel av verdens uoppdagede olje- og gassressurser.
– Halvparten av isen i Barentshavet har forsvunnet de siste ti årene.
– Dersom den globale temperaturen stiger to grader, stiger den arktiske gjennomsnittstemperaturen med seks til åtte grader.
– Russland, Sverige, Finland, USA, Canada og Norge har gått sammen for å sammenstille berggrunnskart og geofysiske kart over verdens nordligste områder. Dette skal gi et utgangspunkt for nye undersøkelser av geologiske ressurser.

Nordområdekonferanse
Institutt for forsvarsstudier (IFS) vil på vegne av forsvarssjefen arrangere en nordområdekonferanse i Tromsø 25. og  26. september. Tema vil være sikkerhet og jurisdiksjon, og målet er å få med forskere og sivile og militære beslutningstakere fra Canada, Island, Danmark, USA og Russland. I Nato har det som het Nordflanken under den kalde krigen mistet mye av sin interesse; fokus er i stedet rettet mot sørøst. Men Canada er et av de landene som nå styrker sitt militærvesen med henvisning til blant annet utfordringene i Arktis.