Forsvarsforum
Et liv i skyene
– Verden er urettferdig. Tenk å få drive med hobbyen sin hele livet, og få betalt for det, sier flyentusiasten Olav Aamoth.
NAVN: Generalmajor (p) Olav Aamoth
BOSTED: Asker
SISTE STILLING I FORSVARET: Forsvarsattaché i Washington
– Det finnes de pensjonister som liker å trekke seg tilbake, stulle litt i hagen og vente på avisa. Det gjør ikke jeg, sier Aamoth.
Seilflyger
I sin tid som generalinspektør på slutten av 1980-tallet tok han initiativet til å få laget Luftforsvarets historie i bokform. Målet var å ha den klar til forsvarsgrenens 50-årsjubileum i 1994. Nå er planen å få det siste av tre bind ferdig trykket til 60-årsmarkeringen senere i år. Det betyr at arbeidslampa på loftskontoret i Asker ofte lyser til
sent på kveld. Aamoth er nemlig en av tre i redaksjonskomiteen som samler stoff til forfatteren.
– Det siste bindet, som tar for seg perioden 1945-1990, er på mange måter en vandring i min egen tid i
Luftforsvaret. Men det er travelt, sier pensjonisten. Etter at han forlot Forsvaret ble han generalsekretær i Norsk Aero
Klubb, der han fremdeles er aktiv – blant annet med sin store fritidslidenskap, seilflyging.
– I tillegg er jeg nokså engasjert i Rotary. Jo, det er nok å gjøre.
– Ikke så raskt!
Aamoth er lei av at hans offisersgenerasjon stadig vekk blir klandret for ikke å ha fått med seg at den kalde krigen er over.
– Det vet vi inderlig godt! Men vi vet også at den begynte en gang. Og vi vet at det er farlig å tro at samfunn ikke lar seg forandre. Vi har hatt et forutsigbart fiendebilde de siste 15 årene, men husk at 9. april kom brått. Berlinmurens fall kunne ingen spå, og 11. september var også en helt uforutsett hendelse. Han understreker at forandring
av Luftforsvaret er nødvendig.
– Men i mine øyne er denne forandringen bare en naturlig fortsettelse av de tilpasninger som har skjedd i forsvarsgrenen opp igjennom dens historie. Vi har bestandig måttet endre oss, og vi har bestandig maktet det.
– Er det noe du vil advare mot av de tendenser du ser i omstillingen?
– Det må være tempoet. Ikke legg ned avdelinger og kapasiteter for fort, det kan bli behov for dem før en aner det.
– Jeg var litt kantete
Det gir ikke akkurat noe plutselig trykkfall i cockpit når Aamoth røper at fly i forskjellige varianter har snodd seg som en rød tråd gjennom livet hans.
– Det begynte med modellfly, og videre seilfly. Da jeg var ung var det slik at dersom du ville drive med
fly, måtte det bli i Forsvaret. Derfor var valget enkelt den dagen jeg sluttet på gymnaset, sier Aamoth, som
hadde sin siste tur med F-16 i 1995.
– Hvordan tror du dine kolleger i Luftforsvaret husker deg?
– Litt kantete, vil jeg tro. Jeg hadde mine ideer, og var påståelig når det gjaldt dem. Dessuten husker de meg sikkert for at jeg bestandig ville fly.
LARS HOJEM KVAM
TORGEIR HAUGAARD/FMS (FOTO)
LUFTIG KAR. Siste gang generalmajor Olav Aamoth var i lufta med en F-16, var i 1995. Men han kommer seg stadig opp i seilflyet sitt.
MED COCKPIT SOM KONTOR. – Jeg blir sikkert husket for at jeg bestandig ville fly, sier Olav Aamoth. Her fra da han var generalinspektør på 1980-tallet. FOTO: PRIVAT
