Etikkundervisningen i Forsvaret

forsvaret og etikk: – En etikkundervisning som skal være relevant, må også reflektere virkelig­heten som møter soldater på oppdrag, skriver Ingeborg Mongstad-Kvammen og Tor Arne Berntsen. Illustrasjonsfoto: Kristian Hægeland

I forrige nummer av F skriver Beate Børresen, førstelektor i avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo, under overskriften «Filo­sofiens overblikk», at etikkopplæringen i Forsvaret bør overtas av filosofer. Be­grunnelsen synes å være at «når presten har hovedansvaret for etikkopplæringen, så kan det forsterke en utbredt fordom om at religiøse mennesker er mer moralske enn ikke-religiøse, og at hvis man har lært religionens bud, så kan man bare følge dem uten å behøve å tenke selv.»

Med utgangspunkt i Børresens kronikk vil jeg nå fra feltprestkorpsets perspektiv gjøre noen videre refleksjoner rundt etikkopplæring i Forsvaret. Ansvaret for arbeidet med etikk i Forsvaret tilligger Forsvarets militære ledelse. Feltprestkorpsets rolle er primært å bidra i refleksjonen rundt de etiske problemstillinger som den militære virksomhet reiser. Dette gjør vi i samtaler og i undervisning. De etiske refleksjonene må gjøres ut i fra ulike filosofiske, teologiske og militære perspektiver. En bred og tverrfaglig etisk diskurs er fra vårt ståsted essensiell for gode og kritiske etiske refleksjoner. Samtidig er det viktig at etikkarbeidet i Forsvaret er praksisnært.

Overordnede filosofiske betraktninger om etikk er selvfølgelig viktige, men de holder ikke dersom de ikke er nært knyttet til de praktiske problemstillingene og dilemmaene våre militære møter i sin yrkesutøvelse. Feltprest­korpset er til stede i hele den militære organisasjonen, og det er nettopp denne tilstedeværelsen som bidrar til at arbeidet med etikk knyttes til militær praksis og øvelse på en langt tyngre måte enn det ville gjort dersom instruktørene kom utenfra.

Samtidig vil utenfraperspektivet være et nyttig kritisk korrektiv til Forsvaret. Vi trenger i de etiske refleksjonene med andre ord både et innenfra- og et utenfraperspektiv. Den etiske samtale og refleksjon handler i stor grad om at det militære personellet dyktiggjøres i å stille gode spørsmål. Den etiske samtalen og refleksjonen handler også om at det militære personellet må dyktiggjøres til å ta etiske valg. Dette fordi en soldat noen ganger må ta valg som kan få alvorlige konsekvenser både for henne selv og for andre.

En etikkundervisning som skal være relevant, må derfor også reflektere denne virkeligheten. Forsvaret trenger både teologer, filosofer, historikere, psykologer og andre i arbeidet med å styrke satsingen på etikk. Polyfonien av faglige perspektiver er et poeng i seg selv. Viktigere enn dette er likevel at Forsvarets soldater og befal tar de etiske problemstillingene på alvor i utøvelsen av sin militære profesjon. Dette har feltprestkorpset med sin faglighet og sin tilstedeværelse bidratt til, og det vil vi fortsette å bidra til.

Ingeborg Mongstad-Kvammen, kommandørkaptein
Tor Arne Berntsen, major