Forsvarsforum
Europas siste time
«Europas time er kommet,» sa EU-utsending Jacques Poos i Jugoslavia i 1991. Poos bommet i sin analyse, men utsagnet kan brukes
på nytt. Nå kan det dreie seg om Europas siste time.
Av Reidar Mide Solberg
SOM ENTUSIASTISK EU-TILHENGER er Blair blitt hundset av EU-skeptikerne i britisk presse og politikk. Ved å sikre folkeavstemning om grunnloven har Blair unngått at EU-saken blir tema i denne vårens valgkamp i Storbritannia. Men samtidig påførte han nabolandene problemer: Folkeavstemning ble med ett en del av kravet i fransk opinion. Franskmennene ser med økende skepsis på tettere europeisk integrasjon, og særlig den mulige innlemmelsen av Tyrkia. President Jacques Chirac var derfor raskt ute med å varsle folkeavstemning også i Frankrike. 29. mai faller dommen, og lykkes Chirac, må Blair gjøre alt han kan for å overbevise britene om at de dummer seg ut hvis de avviser EU-grunnloven. Et nei fra enten Frankrike eller Storbritannia vil føre EU ut i en dyp krise og klistre syndebukkstempelet på statslederen som ikke maktet å overbevise sitt eget folk.
SITUASJONEN ER PÅ SETT OG VIS overraskende, ettersom EU de siste årene har plassert flere viktige hindre på veien mot tettere integrasjon. Innføringen av euro var viktig for bedre økonomisk integrasjon innad i unionen. Men
det er de forsvarspolitiske fremskrittene – særlig innføringen av EU Battle Groups – som kan vise seg å få langsiktige geopolitiske konsekvenser. Også her står Frankrike og Storbritannia i sentrum. Selv om landene fortsatt har forskjellig syn på Nato og forholdet til USA, er det få utenrikspolitiske eksperter som undervurderer betydningen av at Europas sterkeste militærmakter har lykkes i å enes om en forsvarsstrategi for EU.
FOLKEAVSTEMNINGER HAR FOR VANE å stikke kjepper i hjulene for videre europeisk integrasjon. Det skjedde da danskene sa nei til Mastricht-traktaten i 1993, og nylig da svenskene avslo euro-deltakelse. I Brussel er slike folkelige opprør gjerne blitt møtt med irritasjon, oppgitthet og likegyldighet, men med en grunnleggende filosofi om at kunnskap avler forståelse. Problemet er at folks kunnskap om EU minsker, og at mistilliten til EUsystemet øker. Derfor ser tiden ut til å være moden for å stille det europeiske folk – især britene – overfor den endelige demokratiske test. I beste Bush-ånd blir folkeavstemningene framstilt som et ja eller nei til Europa: Enten er dere med oss, eller så får dere melde dere ut.
HVIS DET EUROPEISKE FOLK sier ja, kan det rette opp noe av tilliten til EU-systemet. Beslutninger tas uten at vanlige folk får det med seg, og nye regler og direktiver innføres til stadighet. Over tid har denne mangelen på folkelig forståelse manifestert seg i ren skepsis. Dette vet EU-toppene, som lenge har prøvd å rette opp inntrykket. Effektiviteten er forsøkt øket, og få organisasjoner og institusjoner kan vise til at mer offentlig informasjon gjøres tilgjengelig på nettet.
MEN SLIKE TILTAK HAR KUN BEGRENSET effekt overfor europeisk opinion. All den tid EU oppfattes som en byråkratimølle, blir EUs mål om øket tillit en kamp mot vindmøller. Så lenge tradisjonelle politiske stridsspørsmål som
skole- og kriminalpolitikk fortsatt er nasjonale anliggender, og de store mediene i mindre grad dekker det politiske spillet i Brussel, forblir EU uhåndgripelig i folks øyne. Folkeavstemningene om grunnloven kan vise seg å bli et veiskille. Vil folk ha EU eller vil de ikke? Tror de på videre europeisk integrasjon eller gjør de ikke?
SVÆRT FÅ TROR AT FRANSKMENNENE AVVISER EUgrunnloven 29. mai. Men alt annet enn et solid ja-flertall vil bli tolket som et varselsskudd, og som en støtteerklæring til de virkelige EU-skeptikerne: britene. Tall fra Eurobarometer, EUs statistikkbyrå, avslører at britenes EU-skepsis er svært utbredt og at den er økende. Bare 29 prosent av britene svarer at EU er bra, mens EU-gjennnomsnittet er 48 prosent. Videre mener bare 30 prosent av britene at Storbritannia har tjent på å være medlem av EU, mens 47 prosent svarer det motsatte.
SLIKE TALL UROER lederne i Brussel, og nå jobbes det på spreng for å hjelpe Tony Blair med å seire på hjemmebane. For dersom britene kan si stopp til videre integrasjon, hvorfor kan ikke andre EU-land gjøre det samme? Har det noen hensikt å satse på EU Battle Groups hvis unionen uansett ikke vil integreres tettere politisk? Dersom EU ikke skal integreres dypere, hva er da vitsen med prosjektet? Slike spørsmål vil bli stadig heftigere diskutert i Europa de neste månedene, med en underliggende forståelse om at det dreier seg om et endelig oppgjør: Enten markerer folkeavstemningene EUs siste time eller så blir de begynnelsen på en ny tid.
PROBLEMATISK. Innføringen av EU Battle Groups, med Frankrike og Storbritannia i sentrum, kan vise seg å få langsiktige geopolitiske konsekvenser, skriver kommentatoren. FOTO: SCANPIX
Reidar Mide Solberg er stipendiat i London for Den norske Atlanterhavskomité. I en serie kronikker tar han for seg sentrale spørsmål i europeisk sikkerhetspolitikk.
