Færre vil til topps

FÅTALLIGE: Kampen om plassen er ikke som før. Da årets krigsskolesøkere tar svømmetest i Pirbadet i Trondhem, er de bare én og en halv søkere per skoleplass. Foto: VEGARD BREIE/FMS.

Trondheim, april 2007: Fingrene trommer taktfaste over ryggen på den grønne hjørnesofaen i skinn. Nittitallsmøblet står i messebygget på Luftkrigsskolen i Trondheim. I enden av fingrene er det festet en stjørdaling, Arne Johnsen heter han – en brande på 23 år som for tiden tar befalsutdanning på Kjevik. Nå vil han bli sykepleier på Forsvarets regning. Arne vrir seg i sofaen, legger armene i kors, krysser bena og lener seg tilbake, nei, dette var ikke så lett å svare på. Han strekker kroppen i spenn og skjuler likegodt hendene under lårene. Han åpner munnen så vidt:
– Det har jeg egentlig ikke tenkt så mye på, sier han lavmælt. Og det, ironisk nok, med Norges mest brautende dialekt, nordtrøndersk.
– Du har ikke tenkt på det? Du vet at du er på et skoleopptak? Det er naturlig at du tenker hvor stor sjanse du har.
– Ja. Men det er så mange gode søkere her, det er bare fem plasser på ordningen jeg søker om, sier Arne Johnsen beskjedent. Han skulle bare visst.

TIDLIG KRØKES: Sjøkrigsskolen rekrutterer fra videregående skole. Da skal nyslagne rødruss i intervju ta stilling til om de vil binde seg i syv år til Forsvaret. Til sammenligning: det tar seks år å bli lege.

Spesielle søkere. – Vi firer ikke på kravene, sier Sven Olav Berg – for øyeblikket ansvarlig for fellesopptaket i Trondheim.
For fem år siden hadde skolene 1200 søkere. I 2007 – bunnåret – har man 337 søkere. I korte trekk skyldes søknadssvikten at befalsskolene leverer færre potensielle søkere, mange befal slutter etter plikttid, og flere opplever avdelingsbefalsjobben som mer attraktiv enn å ta den treårige utdanningen. Baserer man seg på statistikken fra 2006, er en drøy fjerdedel av søkerne kvalifiserte. Man skulle altså ha rundt 88 kvalifiserte søkere i 2007. I år tilbyr skolene omtrent 235 skoleplasser. Søkerne til 2007-opptaket er visstnok spesielle. I Fs aprilutgave meldte Krigsskolen om «høy kvalitet» på søkerne:
– Frafallet har vært lite, kvaliteten har vært høy, bedyrer oberstløytnant Berg. Han er til daglig i sving på Forsvarets institutt for ledelse, og jobber med nettopp lederutvelgelse.

STRAT-P-PROSJEKTET: Fra venstre Eirik Haslestad, Ken Gjøran Bjørk og Ståle Breyholtz. Foto: ARNE FLAATEN.

Tid for å ta grep. – Vi må være ærlige og si at det er en problematisk situasjon, sier Eirik Haslevik. Han er med i Strat-P-prosjektet, en midlertidig enhet som har analysert personellsituasjonen i Forsvaret.
– Betyr det at man må lempe på opptakskravene?
– Nei, vi må ikke slippe inn folk som gjør at merkevaren svekkes. Det bør være et klart signal om at bare de beste kommer inn. Ellers skader vi oss selv, mener Haslevik.
Men Strat-P sier at man må gjøre noe annerledes i fremtiden, hvis Forsvaret skal greie å levere produktet som politikerne har bestilt. Ken Gøran Bjørk, også han del av prosjektet, mener at man ikke tidligere har analysert konsekvensene av situasjonen og sett på tiltak mot problemet fra et overordnet perspektiv.
– Jeg tror skolene er mer opptatt av prosessen med å behandle søknadene. Analysevirksomheten står kanskje ikke i tjenesteinstruksen til de som er ansvarlige for opptakene – jeg vet ikke, sier Bjørk.
Strat-P har lansert alternativer til dagens rekrutteringsmodell der krigsskolene fôrer Forsvaret med offiserer.
– Vi kan ikke stole på den tradisjonelle modellen, nå må vi gjøre noe nytt, sier Bjørk.
Prosjektet har samlet ledere med ansvar for personell i Forsvaret og diskutert nye løsninger.
– Det har vært en modningsprosess. Lederne har gått fra å være veldig fokusert på merkevaren «krigsskolene» til å se mer på jobben som skal gjøres, forklarer han.
Én av løsningene som prosjektgruppen skisserer er å bruke sivilt utdannede. Man kan gi dem et «kvalifiseringskurs» og sette dem i jobb. Ordningen eksisterer i dag, men brukes i liten grad. Krigsskolene kan opprettholdes som institusjoner for spesialkompetanse, mener gruppen: Heller det enn slik det er nå – nesten hele fjøla med offiserer går den samme ruta gjennom en av tre skoler.


For få befalselever. For å gå krigsskoleutdanning må man ha befalsutdanning. Oberst Odin Johannessen, sjef ved Krigsskolen mener at søkergrunnlaget til krigsskolene må bli bredere.
– Befalsskoleordningen rekrutterer til to formål: avdelingsbefal og krigsskolene. Skal vi kunne rekruttere nok, må befalsskolene være av en viss størrelse. Vi skal ikke bare skylde på befalsskolene, vi må gjøre krigsskolene så sterke, tunge og interessante at veldig mange ønsker å gå der. Derfor har vi to utfordringer: å få bredere rekrutteringsgrunnlag og sørge for at det faglige innholdet holder mål. Vi kan ikke hvile på laurbærene, sier Johannessen.
Også luftkrigsskolesjefen, Kristian Lund, mener at medisinen for søkersvikt er å rekruttere flere til befalsskolene. Verken Johannessen eller Lund synes det er smart å senke kravene:
– Offisersutdanning er en merkevare, sier Lund ved Luftkrigsskolen.
– Det er ikke noe mål for oss å produsere mest, vi skal holde på kvaliteten og ikke la oss blende av tall. Krigsskolen skal være kvalitet også i fremtiden, sier Johannessen.

OPPTAK: Den tredje uken i april arrangerte Luftkrigsskolen fellesopptak til krigsskolene. Foto: VEGARD BREIE/FMS.

Vanskelig å navigere. Oberstløytnant Erlend Bekkestad, sjef for Hærens befalsskole, uttrykker bekymring rundt rekruttering til befalsskolene.
– Vi har en utfordring, det er det ingen tvil om. Økningen av Hæren starter med befalsskolen, men det tar tid.
Han sier det ikke holder å bare rekruttere til befalsskole og senere krigsskole.
– Det er mer sammensatt. Når vi skal gjøre Hæren større må vi øke flere steder, blant annet trenger vi sårt flere avdelingsbefal, sier han.
Bekkestad mener tid og ressurser blir viktige faktorer i rekrutteringskampen.
– Jeg tror vi må lage en strategi, forankret i Vernepliktsverket og Forsvarets mediesenter, med nedfelte oppgaver. Vi må sette av mer tid og ressurser – flere folk må bidra, og vi må sette kraft bak tiltakene som blir gjort. La dagens søkere finne ut hvilke muligheter som finnes. For det har aldri vært så mange muligheter som i dag.
Det er så mange utdanningsvalg i Forsvaret at det er vanskelig å navigere.

SKEPTISKE: Korporalene Amund Jensen, Kristian Nordby Mørkøre (til venstre) og Christian Kjær (med avisen) er skeptiske til planene om gjennomgående krigsskoleutdanning i Hæren. I Sjøforsvaret har de det allerede.

Rett fra videregående. Sjøkrigsskolen er ikke opptatt av å øke volumet ved befalsutdanningene. Skolesjef Thomas T. Wedervang forteller at systemene deres er så avanserte, at en ettårig befalsutdanning med ett års plikttid uansett ikke er nok til å fylle Sjøforsvarets behov.
– Det er begrenset hva man kan bruke vanlige befalselever til. Vi er tilhengere av gjennomgående løsninger. Dit kommer elevene fra videregående og tar et fireårig løp med befalsskole og sjøkrigsskoleutdanning i ett. Slik har vi alltid hatt det, dette er modellen som passer for oss.
– Vet søkerne hva de går til?
– Ja, det skjønner de.
– Selv før de har avtjent verneplikt?
– Ja, det tror vi. De er såpass våkne.
Skolesjefen er lykkelig over at mer enn 500 har søkt befalsskole med mulighet for gjennomgående sjøkrigsskole til høsten.

KOMPENSERER MANGLENDE ErFARING: – Erfaringer skal kompenseres med praksis, sier oberstløytnant Sven Olav Berg, og forteller at Krigsskolen skal rekruttere rett fra videregående.

Vil kompensere. På opptaket i Trondheim forteller oberstløytnant Sven Olav Berg at også Hæren skal rekruttere fra videregående.
– Det vil ikke skje før 2008, forteller han.
– Forstår ungdommene hva de går til?
– Det er ulempen. Men de som er i intervjupanelet er dyktige til å se an om søkeren virkelig har tenkt gjennom dette. Intervjuet er en slags yrkesveiledning.
– Søkerne har jo ingen erfaring.
– Det at de er ferske når de kommer inn, vil vi kompensere for gjennom utdanningen. Den utfordringen er vi klar over, sier Berg.
UB-korporal Amund Jensen er skeptisk.
– Det ryktes at de skal ta inn til offisersutdanning rett fra videregående. Jeg tror det kan være dumt, sier Amund Jensen. Til daglig jobber han på hovedflyplassen i Bodø. Korporalkollega Kristian Nordby Mørkøre er enig.
– Hvorfor det?
– De mangler erfaring, de kan bare søke uten å vite hva de går til, sier han. Selv søker begge korporalene Luftkrigsskolen. 

PÅ OPPDRAG: Kaptein Kay Haug og fenrik Matias Becker instruerer Pernille Bøhn Frisak og de andre befalselevene i skogholtet utenfor Rena leir. Foto. ARNE FLAATEN.

Trillinger i skogen. Mellom tette grantrær i Østerdalen rasler et lag over det vårlige underlaget. Magasinet er fullt, «fi» sin posisjon er avslørt og det ligger an til skuddveksling. Befalsskoleelev og trillingsøster Pernille Bøhm Frisak (20) hadde vært et helt annet sted om ikke brødrene Magnus og Øyvind hadde fortalt hvor morsomt de har det som sersjanter i pliktår for Hæren. 
– Det er ikke alltid like morsomt, men det er det positive jeg tar med meg herfra, forteller bærumsjenta.
Befalselevene er bare innom Rena leir og skogholtet rundt. Vanligvis har de praksisen sin ute på hæravdelinger – fra Kirkenes i nord til Oslo i sør. Pernille går sambandslinjen, akkurat som Magnus gjorde.
– Venninner skjønner ikke hva jeg holder på med her, og mor liker dårlig tanken på deltakelse i internasjonale operasjoner, sier hun.
Magnus ble motivert etter førstegangstjenesten.
– Vi vokste opp med disiplin og vi har fettere som har tatt utdannelsen sin i Forsvaret. I tillegg har vi nok et behov for å være sjefer, alle tre, sier han.

FOR A4: Henrik Molvær (til høyre) synes to år i Hæren var mer enn nok. Til venstre kameraten Gaute A. Steffensen. Foto: VIDAR HOPE.

For mye A4. Henrik Molvær (24) studerer derimot markedsføring ved BI Bergen. Han syntes det holdt med to år i Hæren, og er glad for at han ikke gikk videre til aspirantperioden på befalsskolen.
– Det ble førstegangstjeneste i kavalerieskadronen og pansret oppklaring på Setermoen i stedet. Etter det var jeg ett år i tjeneste i Kosovo, forteller han.
– Hvorfor er du glad for at du ikke kom inn på skolen?
– Fordi jeg er redd jeg fortsatt ville vært i uniform om det hadde skjedd. I ettertid ser jeg at tilværelsen som sivil student er bedre. Etter to år i Hæren gikk jeg lei. Det var mange rutiner og det hele opplevdes som A4. Studiene jeg tar på BI passer meg mye bedre, sier han og påpeker:
– Utdanning i Forsvaret er topp, det. Man slipper studielån, får mat på bordet og bor gratis. Og så er man sikret jobb etter utdanningen. Men selv med alle disse godene i tillegg til god lønn under Kosovo-oppholdet, gikk jeg lei.

Eventer og stands. Ungdommene er ikke som før i tiden, konstaterer rekrutteringssjef Michael Bruteig ved Forsvarets mediesenter. Han har rigget noen flørtearrangementer de siste årene. Eller camper, eventer og stands, som de også kalles.
– Hva skal jeg bruke livet mitt til? spør de unge seg. Konkurransen er blitt hardere. I min generasjon oppfattet man Forsvaret som en solid og trygg arbeidsplass. I dag, når det går så bra i samfunnet, velger mange heller å jobbe, mener Bruteig.
Likevel skilter han med direkte respons fra ti prosent av målgruppen. 6000 fra hvert norske årskull tar selv kontakt med Forsvaret og spør om utdanning. Bruteig synes ikke det er så verst.

SJARMERT PÅ CAMP: Cathrine Solheim og Christine Svalestad har bestemt seg.

Rekrutteringsstunt. Christine Svalestad (19) og Cathrine Solheim (20) er begge i målgruppen til Forsvaret. Sammen med 230 jevnaldrede deltok de på Luftforsvarets sjarmøroffensiv på Kjevik få dager etter at påskeferien var over: Forsvarscamp. Hensikten var å friste flest mulig til å søke sommerens befalsskoleopptak.
– Søknaden ble sendt inn for lenge siden, jeg hadde bestemt meg før jeg kom til campen, forsikrer Christine, som er å se i russedress når hun ikke jobber på bensinstasjonen hjemme i Tønsberg.
Rekrutteringsstuntet på Sørlandet ga opplevelser som luftetur i helikopter, rappellering, flyshow, skyting – og soving i telt. Sandefjordjenta Cathrine Solheim fikk bekreftet det hun lenge har tenkt.
– Det blir befalsskole på meg også, om jeg kommer inn, da.
– Tror du det du opplever her representerer hverdagen i Forsvaret?
– Det gjør det nok ikke, men jeg er ikke kritisk til Forsvaret. Jeg har dannet mitt bilde av hvordan det er, og så trives jeg best blant gutter, sier hun.

SELEKSJON: Fysiske tester, psykologiske tester, kunnskapsprøver og intervju skal krigsskolesøkerne gjennom.

Forsvaret taper. Hjelper det å skaffe ivrige befalselever, hvis de uansett er for få og ikke kommer til å fortsette karrieren som offiser? Førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring på BI Oslo, Bendik Samuelsen, tror nye trender stikker kjepper i hjulene for Forsvaret.
– Dagens målgruppe legger flere, og noen nye kriterier til grunn. Ungdommene gjør nye vurderinger og gårsdagens medisin funker kanskje ikke på dagens diagnose, sier han om Forsvarets rekrutteringsutfordring.
– Tidligere var forsvarsutdanning et fortrinn når man søkte andre jobber. Å si at man hadde lederutdanning var bra, fordi man hadde trening med å lede mennesker. Konkurransebildet har forandret seg voldsomt de siste 15 årene. Mangfoldet har økt betydelig i markedet for utdanning, forklarer Samuelsen, som har doktorgrad i markedsføring. BI-amanuensisen mener at hvis krigsskolene skal vinne studentene, så må de formidle at det er en unik utdanning:
– Ungdommene spør seg: Hvorfor skal jeg gå gjennom krigsskolehelvetet, når jeg kan få samme utdanning på BI?
Samuelsen legger til at de fleste har en forventning om at krigsskolene er fysisk tøffe. Han mener at man ikke må ha for høye forventninger:
– Det er ikke alle som ser befalsutdanning som inngangen til en karriere for livet i Forsvaret. Ikke alle vil bli generaler. For noen kan en utdanning i Forsvaret være et ledd i en karrierestige.

REKRUTTERINGSSJEF: Orlogskaptein Michael Bruteig.

Promotøren. På kontoret i en av de gamle brakkene på Akershus festning, sitter markedsfører Michael Bruteig. Her har han befestet seg med nymoderne militæreffekter: Bamser, plakater, og drops. Mon tro om man vinner kriger med slikt.
– Vi har forutsetningene for å gjøre oss interessante. Forsvaret er unikt med sitt virke og utdanningstilbud, proklamerer promotøren. Men oppgaven er krevende. Det er ikke lett å få oppmerksomhet, konstaterer Bruteig, og erkjenner at ressursene er for små.
– Forsvaret har for få rekrutteringsoffiserer. Avdelingene klarer ikke å avgi nok folk til aktiviteter. Det er en bivirkning av nedbemanningen, mener han. Bruteig burde kjenne sin syke mor – det han og seksjonen hans jobber med er relasjonsbygging og rekruttering til Forsvaret.

SENIOR OM JUNIOR: Faren Asbjørn Johnsen forteller at Arne alltid har hatt en positiv innstilling til Forsvaret, selv om han har vært kritisk til at det har vært noe byråkratisk til tider. Nå er Arne befalselev på Kjevik. Foto: VEGARD BREIE/FMS.

En liten tur hjemom. I et boligfelt på Stjørdal trasker en befalselev ned den siste gatestumpen før han kommer hjem. Arne Johnsen er tilfellet som gjør folk i forsvarets propaganda-
apparat våryre. Markedsførere og rekrutteringsoffiserer  ønsker kunden som setter seg inn i tilbudene og tar et opplyst valg. Arne har gjort det, kan det se ut som. Han har avtjent som luftsoldat, blitt hundefører, så fått sanitetsopplæring, og for øyeblikket tar han befalsutdanning. Hvis ting går i Arnes favør på ukens opptak skal han studere sykepleien fra høsten. Det får han vite om en ukes tid. Etter fem dager på opptak, like ved hjemstedet, skal han bare hjemom og etterlate en bursdagspresang til søsteren, før han hiver seg med flyet sørover til Luftforsvarets skolesenter på Kjevik.
– Hun får et drikkebelte, jeg har ikke rukket å levere det tidligere, sier han. Søsteren, som nylig fylte 17, er invitert til sesjon, forteller Arne, som ikke kommer fra en utpreget militær familie. Han hevder å ha fylt familiekvoten med sine år i grønt.
– Hun er visst på andre tanker. Jeg vil si at hun hadde hatt godt av det, hun kan lære litt om romorden, sier storebror.

ROBIN RØKKE JOHANSEN  rrj@fofo.no
VIDAR HOPE vh@fofo.no


Derfor søker færre krigsskole:
– De er ikke sikret yrkestilsetning etter utdanning.
– De ønsker ikke å binde seg, i hvertfall ikke for seks år.
– Utdanningstilbudet er vanskelig å forstå.
– Det som tilbys er ikke «må ha»-innhold. Lederutdanningen er ikke så viktig.
– Avdelingsbefalsordningen oppfattes som mer attraktiv.
– Et glohett arbeidsmarked stjeler personellet.
– Mange befal går ned i lønn, hvis de blir krigsskolekadetter.
– Flere liker ikke lokaliseringen av mulige tjenestesteder etter krigsskoleutdanning.
Kilde: Strat-P prosjektet

Strat-P-prosjektet
– Strat-P står for strategisk personalledelse
– Strat-P-prosjektet har intervjuet 1000 militære om holdninger, krav og forventninger, knyttet til å jobbe og ta utdanning i Forsvaret.
– Prosjektgruppen har spurt befalselever hvorfor de ikke søker krigsskoleutdanning.
– Prosjektet har samlet personell-ansvarlige i Forsvaret, til workshops, så sjefene blir med og klekker ut de konkrete løsningene selv.
Kilde: Strat-P-prosjektet

Visste du?
Krigsskolene er høyskoler som utdanner kadetter til bachelorgrad. For Forsvaret har skolene vært rekrutteringskanalen til yrkesoffiserstanden.






Headhuntet til Øst-Europa

Navn: Atle Sommer (39)
Stilling: Personalsjef i Seatrans.
Militær bakgrunn: Tok lederutdanning i Sjøforsvaret.

I løpet av sine 18 år i uniform satt Atle Sommer seks og et halvt år på skolebenken. Det startet på befalsskolen for kavaleriet i 1987. Militærkarrieren ble avsluttet i 2005 i det han kaller «grumjobben»: som sjef for 22. MTB-skvadron.
– I dag er jeg personalsjef i rederiet Seatrans AS for 550 seilende og 100 øvrige ansatte fra flere nasjoner. Vi har kontor i Polen, Romania, Kroatia og Bergen, jeg kan i stor grad styre arbeidet selv og har bedre vilkår enn det Sjøforsvaret kan tilby, forteller den tidligere orlogskapteinen.
– Hvordan havnet du i den nye jobben?
– Jeg ble oppsøkt per telefon da jeg var på jobb på Haakonsvern. Jobben i seg selv og gode vilkår var årsaken til at jeg ble sivil. I tillegg spilte livssituasjonen min på det tidspunktet inn.

Sommer har vært kadett på Sjøkrigsskolen og gått Forsvarets stabsskole, del 1. Han mener årene med tjeneste på missiltorpedobåt har vært en kontinuerlig lederutviklingsprosess.
– I prinsippet er det de samme utfordringene her. En av de største forskjellene er at i marinen har alle den samme uniformen, de er alle avl av samme system og nasjon og har ikke kulturelle forskjeller. Nå jobber jeg med mennesker fra forskjellige studiemiljøer, med ulike språk og kulturer.

Personalsjefen mener prinsipper fra Forsvaret med klare linjer, kommando og et tydelig hierarki ikke er representert i det sivile arbeidslivet. 
– Jeg tar ikke med meg forsvarkulturen i den nye jobben. I begynnelsen tullet vi litt med at jeg skulle ta morgenoppstillingen, men det er jeg som har omstilt meg. Metodene, prosessene og måten å lede mennesker på er annerledes her. I Forsvaret brukes det mye tid i beslutningsprosessen, mens selve implementeringen går fort. Sivilt er det flat struktur og kort vei til toppen, men det kan ta lang tid å implementere ting. Jeg opplever at ting kan føles byråkratisk og tungt også sivilt.

– Var du bitter på Forsvaret da du sluttet?
– Nei, det vil jeg ikke si. Men jeg var lei. Ikke av Forsvaret, men bare lei. Jeg trengte noe nytt. Det som karrieren i Forsvaret krever, passer ikke for meg. Oppofrelsen, reising, pendling, usikkerhet om hvor man skal jobbe om et par år. Og de økonomiske konsekvensene forbundet med det.
– Vil vi se deg igjen i marineuniform?
– Nei, jeg kommer ikke tilbake.






Slipspiloten

Navn: Wilhelm Beck (44)
Stilling: Flykaptein i SAS Braathens
Militær bakgrunn: Tok pilotutdanning i Forsvaret (1985-1987)

Det var senhøsten 1995 at Wilhelm takket for seg etter drøyt ti år i Forsvaret.
– Jeg var ikke forberedt på at det går an å fly med slips, mimrer flykapteinen som tok den høythengende utdanningen på Værnes og Sheppard i Texas.
– Hva var det viktigste du lærte under din militære utdanning?
– Det må være at en må beholde troen på seg selv. Faktisk, da jeg var ferdig, så sammenlignet jeg utdanningen med å klatre opp en murvegg med bare fingrene, men da du nådde opp, så åpnet himmelen seg over deg. Jeg tror at bare du vil hardt nok, så får du til det meste.

Til daglig jobber han i SAS Braathens, og han mener å merke forskjeller på eksmilitære og de med sivil bakgrunn, i faget sitt.

– Jeg har merket at de  med militær bakgrunn er mer forutsigbare i sin handlemåte. De sivile er det mer variasjon over. Jeg vil ikke si at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre.
–  Er det noe område hvor Forsvaret kan lære av det sivile?
– Jeg holdt kontakten med miljøet, det er de samme tingene som var problemer før. Vi hadde åtte flyttinger på et par år. Noen var på grunn av utdanning og de var frivillige. Men flytting er flytting, det er en belastning.

Wilhelm har slått seg ned i Malvik med familie nå, men som ung søker til pilotutdanning var ikke det en prioritering.
– Jeg tenkte ikke på familiepolitikken til Forsvaret da jeg begynte. Jeg hadde bare ett mål – det var å bli jagerflyger. Jeg ville gjort det samme igjen, forteller han.

kramer.jpg

Ble i 13 år

Navn: Christian Chramer (33)
Stilling: Informasjonsdirektør i Eksportutvalget for fisk.
Militær: Tok lederutdanning i Hæren.

Befalsskolen for infanteriet markerte starten på Christian Chramer sin militære karriere i 1993. Han skulle bare være militær en liten periode, og så komme seg ut i det sivile. Slik ble det ikke.
– Jeg har jo hatt det så bra i Forsvaret, så det ble til slutt 13 og et halvt år, forteller den ferske informasjonsdirektøren i Eksportutvalget for fisk.

Hans siste jobb var som assisterende informasjonssjef for Hærens styrker. Før det har han vært troppsjef og nestkommanderende på flere av Hærens avdelinger. Krigsskole 1 og 2 i årene 1995 til 1999, med fordypning i internasjonal politikk, har gitt ham lederutdanning. Masteren i ledelse og organisasjon fra Universitetet i Tromsø betalte Forsvaret.
– Nå har jeg faglig ansvar for PR for norsk sjømateksport. Vi har avdelinger i ti land fordelt på Asia, Sør-Amerika og Europa, så det har allerede blitt mye reising, forteller han.
– Hvorfor sluttet du?
– Jeg ønsket å finne nye utfordringer og har alltid sett på karrieren i Forsvaret som midlertidig.
– Hva har bakgrunnen din å si i den nye jobben?
– Mye. Lederskapsutdanningen har vært veldig viktig. Jeg hadde ikke fått denne jobben uten bakgrunnen min fra Hæren. Det å kunne sette sammen team, få folk til å jobbe sammen, kommunisere og trekke i samme retning er viktig erfaring.

– Hvilke forskjeller ser du mellom den nye og gamle jobben?
– Forsvaret har klart definerte ansvarsoppgaver. Der er det ikke tvil om hvem som er sjef. Det er både hierarkisk og fleksibelt, mens sivilt tar beslutningene mer tid.
– Forsvaret kan bli flinkere til å gi enda tydeligere oppfølging på personellutviklingen. For eksempel hva Forsvaret vil at du skal bli om fire til ti år, gi signal om at du er en ressurs. Det gjøres her som jeg er nå.
– Ser vi deg igjen i uniform?
– Man skal aldri si aldri, men jeg tviler på at jeg kommer tilbake.