Forsvarsforum

FD og FO mot «fusjon»?

Forsvarsdepartementet utreder nå å slå sammen departementet og sentrale deler av Forsvarets overkommando. En såkalt integrert løsning er en av tre muligheter som blir vurdert.

Tips en venn24.3.2004 Denne løsningen innebærer langt mer enn å flytte FD og FO sammen, slik tidligere statsråd Eldbjørg Løwer foreslo.
- Det som er helt sikkert, er at det kommer til å bli forandring. Forsvarets ledelse og kommandoapparat skal - uansett organisering  kuttes langt mer enn resten av Forsvaret, sier stabsdirektør Morten Tiller i Forsvarsdepartementet.

Ferdig i desember
Tiller leder utredningene om det fremtidige forsvarsdepartement og om Forsvarets ledelse og kommandoapparat under FD, som omfatter
FO og forsvarskommandoene. Arbeidet skal være ferdig i begynnelsen av desember og inngå i langtidsproposisjonen om Forsvaret som regjeringen vil legge fram i februar.
Løwer, som var forsvarsminister i sentrumsregjeringen, ønsket å flytte Forsvarsdepartmentet sammen med Forsvarets overkommando. Forslaget møtte mye motstand.
- Mange fikk vel inntrykk av at disse planene ble lagt død etter regjeringsskiftet?
- Nei, en slik samlokalisering som det da var snakk om - av departementet og FO som selvstendige enheter på samme sted - er en av de modellene som vi nå vurderer. Færrest endringer vil det være ved å beholde FD og FO som to selvstendige enheter på hvert sitt sted, men med langt færre ansatte videre, understreker Tiller.

Tre modeller
En sammenslåing av departementet og sentrale deler av FO vil få størst konsekvenser. Derfor er det den løsningen departementet bruker mest tid på å utrede.
Flertallet i Forsvarspolitisk utvalg anbefalte et slikt integrert hovedkvarter utredet da utvalget la fram sin innstilling i sommer. Tiller understreker likevel at oppdraget han har fått av statsråd Bjørn Tore Godal er å se på alle tre modellene, uten føringer om at en av dem i utgangspunktet skal foretrekkes. Hva regjeringen til sjuende og sist vil gå for når langtidsproposisjonen om Forsvaret blir lagt fram for Stortinget, er et politisk valg.

Langt færre ansatte
Egentlig er det to ulike utredninger Tiller leder arbeidet med. Den ene dreier seg om fremtidens forsvarsdepartement. Den andre omfatter Forsvarets øverste ledelse, innbefattet forsvarskommandoene.  
Viktige mål for omstillingen er styrket langtidsplanlegging og bedre krisehåndtering. Krisen i Kosovo og situasjonen som oppstod da den russiske ubåten Kursk forliste, er ifølge Tiller eksempler på at vi bør forbedre vår evne til å håndtere kriser.
- Uansett løsninger er forutsetningen å slanke Forsvarets ledelse og kommandoapparat vesentlig mer enn Forsvaret for øvrig.
- I og med at Forsvaret er foreslått redusert med 4000 til 6000 ansatte, må reduksjonen i toppen dreie seg om 30 til 50 prosent?
- Jeg vil ikke gå inn på noen spekulasjoner om tall.
- Når det skal kuttes så mange stillinger, holder det vel ikke å redusere dobbeltarbeid. Hvilke typer oppgaver skal bort?
- Ledelsen må i mye større grad delegere arbeid nedover, sier Tiller.
Han poengterer at en annen forutsetning for utredningene er å få til en bedre strategisk styring fra toppen, i stedet for at initiativene kommer nedenfra i organisasjonen når retningen skal bestemmes. Den øverste ledelsen må framstå mer samlet og tale mer med en stemme internasjonalt.

Krisehåndtering
- Innebærer ikke en slik holdning, og særlig hvis departementet og sentrale deler av FO blir slått sammen, at forsvarssjefen kan komme til å miste sin selvstendige rolle – og bli mer usynlig?
- Nei, det skal ikke bli resultatet. Tvert imot må forsvarssjefen få en sentral rolle, sier stabsdirektør Morten Tiller.

KUTT I TOPPEN: - Forsvarets ledelse og kommandoapparat skal slankes vesentlig mer enn Forsvaret for øvrig – uansett hvordan vi organiserer ledelsen, sier stabsdirektør Morten Tiller.


Neppe mer å få fra Stortinget


Forsvaret kan neppe vente seg noen økning i budsjettet etter forhandlingene i Stortinget. Hans J. Røsjorde tror Forsvarets del av kaka til og med kan bli ytterligere en salderingspost.

Selv om forsvarssjefen og befalsorganisasjonene er bekymret over størrelsen på forslaget til neste års budsjett, vil ikke Forsvaret stå i fokus når statsbudsjettet skal hales i land.
- Fremskrittspartiet er villig til å plusse på, men hvis sentrumspartiene planlegger et felles framstøt sammen med Arbeiderpartiet, så er jeg redd for at forsvarsbudsjettet ytterligere blir en salderingspost, sier Hans J. Røsjorde i Fremskrittspartiet, som også leder forsvarskomiteen på Stortinget.
Budsjettforslaget på i alt 27,225 milliarder utgjør 5,6 prosent av statsbudsjettet, men da er tilleggsbevilgningene medregnet. Det er samme prosenttall som for inneværende år. Siden 1995 har andelen stadig gått nedover, og forskjellen siden den gang er på 1,1 prosentpoeng.

Tøffe forhandlinger
Gudmund Restad i Senterpartiet vil ikke forskuttere budsjettbehandlingen i Stortinget, men han tror Forsvaret må klare seg med det som er.
- Det er en stor utfordring å å lage et budsjett, derfor må vi vurdere alle elementer, sier Restad.
Finansministeren i den forrige regjeringen er nå medlem av forsvarskomiteen. Alternativene for å kunne gi mer til Forsvaret er enten å ta fra noe annet, øke skatter og avgifter, eller sprøyte inn penger fra oljefondet. Restad liker ingen av løsningene, selv om han er med på at budsjettrammen for Forsvaret fremover bør ligge på 25 milliarder. Å operere med en budsjettramme og tilleggsbevilgninger på samme tid synes han dessuten er kunstig. Nå tror han det blir tøffe forhandlinger, og han vil ikke utelukke et regjeringsskifte.
- Men vi går ikke med hevntanker. Vi er ansvarlige, og synes at et regjeringsskifte bør komme etter et valg, sier han.

Ikke plass til pluss
Gudmund Restad er ikke alene om ikke å love noen økning til Forsvaret nå:
- Det skal mye til for å plusse på, sier komitémedlem Anne Britt Stråtveit fra Kristelig Folkeparti. Både hennes og Restads parti er innstilt på at de tidligere regjeringspartiene skal samarbeide under forhandlingene.
- Jeg har liten tro på påplusning, sier Per Norvik, reporter i politisk avdeling i TV2, som er godt kjent med Stortinget.
Norvik mener forsvarsbudsjettet er skåret inn til beinet, slik at det heller ikke kan bli noen salderingspost. Han tror at politikerne har tatt signalene.
- Likevel vil Forsvaret være en av brikkene i finanskomiteen på grunn av den nye budsjettordningen. Det innebærer at det må være et flertall for totalbudsjettet, forklarer han.
- Striden kommer til å stå om skatte- og avgiftssaker, mener Norvik, og det vil nok være noe hevngjerrighet som er ute og går, men det er sentrum og Arbeiderpartiet som må finne frem til noe.

INGENTING: De færreste tror budsjettforhandlingene i Stortinget vil føre til flere forsvarskroner.

MER ELLER MINDRE? Hans J. Røsjorde er positiv til å plusse på til Forsvaret, men får neppe nok gehør.


- Et nytt slag under beltestedet


Befalet er lite fornøyd med regjeringens forslag til forsvarsbudsjett, og frykter kvaliteten på Forsvaret vil lide.
- Dette er et nytt slag under beltestedet, og vil gå ut over trening og øving, hevder Didrik Coucheron, 2. nestleder i Befalets Fellesorganisasjon.
Han mener det er lavmål for flytimer, for aktivitet på sjøen, og for Hæren, som knapt får øvet utenfor eget område.
Hans Petter Karlsen, leder i KOL (Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforbund) er redd for at det må kuttes i produksjonen, og at det vil gå ut over kvalitet og kompetanse i Forsvaret.
I FSTL (Forsvarets Sivile Tjenestemenns Landsforening) er første nestleder Edvin Værøy skuffet over at kostnadene til omstillingen ikke er synliggjort, og at det ikke er vist vilje til å gjøre et økonomisk løft. Han er redd at dette vil virke svært negativt inn på personellet, på det han kaller psykososialt.