Forsvarsforum
Faller for India
Flyet rister. Den første fallskjermhopperen tar et skritt ut i luften og blir borte i skyene. Der venter militært VM i India i 2007.
Tips en venn 05.08.2005Et gammelt russisk transportfly klatrer bratt mot 3 800 meters høyde. I lasterommet sitter 20 mennesker henslengt som om de var i en skolebuss. Snart er det fritt fall i lufta over Østre Æra i Østerdalen der Forsvarets lag i fallskjermhopping øver formasjonshopp fra tidlig til sent. På 9 000 fot (2 743 meter) begynner passasjerene å bevege på seg. Jenta som hviler bena på låret til naboen, retter seg opp. Mannen som satt med halvåpne øyne og helt i egne tanker, skjerper blikket. Hun som satt og spiste vafler med syltetøy bretter sammen papptallerkenen og putter den i lomma. Hopperne tar på seg hjelmen og hanskene, sjekker seletøyet. På 3 800 meters høyde blir det med ett lysere i flyet. Døra er åpen. Den sommervarme lufta vi tok med oss fra bakken slukes rått, et kaldt gufs slår i ansiktet. Den første fallskjermhopperen tar et skritt ut i luften og blir borte i skyene. I løpet av få sekunder forsvinner de en etter en. De fem jentene på Forsvarets lag stiller seg i formasjon og hopper samtidig. Forsvarsforum følger etter, hektet fast til en instruktør. Til nå har de fem gjort cirka hundre hopp sammen som lag. Mye hard trening og mange flere svev ligger foran dem før alt sitter som det skal. Den store gulrota er militært verdensmesterskap i India i 2007.Rumpa først
Laget suser mot bakken i en fart opp mot 200 kilometer i timen. Ben og armer styrer kroppen dit den skal når laget gjør sine formasjoner og flytt. Et spinn på 360 grader og et grep i lagvenninnens ben gir en ny formasjon som fryses en kort stund. Så er de i gang med neste. Konsentrasjonen er hundre prosent på bevegelsene. Bakken nærmer seg i dødelig stor fart. Høydemåleren som suser mot null. Plutselig sender en gjenstand i hjelmen en varsellyd inn i øret. På tide å legge armene inn langs kroppen og fly bort fra de andre for å løse ut fallskjermen.
– Er dere ikke nervøse når dere står i luka og skal kaste dere ut fra flyet, spør jeg, etter å ha nådd bakken med rumpa først. Svaret er nei.
– Det eneste jeg er nervøs for er om jeg får til å gjøre det jeg skal for laget, sier Trude Sviggum, til daglig løytnant på KV Nordkapp.
– Ja, det er konkurransenervene som slår til, sier de andre. Akkurat som i andre idretter. De er så vant med å hoppe at de sjelden gidder å ta flyturen opp og hoppe uten at det er for å gjøre formasjoner med laget. De utvikler seg ikke lenger bare ved å hoppe alene. Etter landing blir gressletta utenfor hangaren dandert med 20 rosa, blå, hvite og gule fallskjermer. Inne i hangaren jobber pakkerne ivrig for å gjøre skjermene klare til neste tur. Jentene går opp trappa til videorommet for å se hvordan svevet gikk. Løytnant Anne-Sofie Burgaard Bøe er med som fast videofotograf med kamera på hjelmen. Det er de fire andre som lager akrobatikk i lufta.
– Under en konkurranse er dommerne strenge på at alt laget gjør er med på filmen. Hvis ikke trekker de oss for poeng, forteller Burgaard Bøe.
Terper på rullebrett
– Veldig fin catch, sier trener Steve Hamilton om et grep som presist stopper et 360 graders spinn. Han
fryser tv-bildet.
– Men her må dere bruke mer tid. La bevegelsen gå rolig, ikke tenk så mye, slapp av og bare skli inn i posisjon. Hamilton legger fjernkontrollene på gulvet for å illustrere hvordan kroppen kan vris for å flyte mer kontrollert. Etter seansen er det tid for å terpe bevegelsene på rullebrett nede i hangaren. Hangaren var opprinnelig bygget for å huse en Twin Otter, men er nå innredet med knaggrekker og skap for fallskjermutstyret. På en åpen flate trener nybegynnere på å presse frem hofta for å ligge riktig vei i lufta. Jentene legger seg på magen på rullebrettene og bruker ben og armer til å kave seg frem og tilbake, akkurat som i lufta.
– Det er en veldig virkelighetsnær måte å trene på, sier Burgaard Bøe. De feilene man gjør på brettet, gjør man ofte i lufta også. Laget har leid inn trener Hamilton fra USA for en uke og deler ham med noen andre. Hamilton har trent Forsvarslaget før, under et opphold i Florida, USA.
– Jeg er imponert over damelaget til Forsvaret. De har en veldig bratt læringskurve. De jobber hardt, de hører på tilbakemeldingene og har generelt en veldig god holdning, sier han. Laget har hoppet sammen i mindre enn et år, og ikke alle har lang erfaring som fallskjermhoppere. Men to av dem er rutinerte og drar de andre kjapt med. Kaptein Kristin Opøien har gjort over 3 000 hopp og Trude Sviggum nærmer seg 2 600. I tillegg jubilerer major Cathrine Lie Tunes med 1000 hopp under treningssamlingen på Østre Æra. Laget har som mål å få til 500 hopp i 2006, men pengene bestemmer. Treneren forteller at de som satser profesjonelt er oppe i tusen hopp i året.
Ballettskole
– Fallskjermhopping er en dyr sport, bekrefter jentene, som får noe støtte fra det militære idrettsforbundet og en sponsor. Ikke bare utstyret og flyturene er kostbare. Ettersom hoppsesongen i Norge er kort på grunn av kjølig klima, må reiser utenlands til for å bli god; september til mai er vanligvis for kalde måneder til å drive formasjonshopp fordi mye klær gjør det vanskelig å bevege seg. Vinteren bruker jentene til løping, styrketrening og uttøyning i tillegg til repetisjon av mønstre og videotitting både på egne og andre lags hopp. Formasjonshopping krever god fysikk, og myke muskler.
– Jeg kjenner en som gikk på ballettkurs sammen med syv år gamle jenter. Han ofret mye for å bli myk, ler Kristin Opøien. Luftmotstanden i fallet gjør det tungt å bevege armer og ben. For å plukke flest mulig poeng i konkurranser, må alt skje kjapt. I tillegg reduserer tynn luft opptaket av oksygen.
– Vi hopper ut på 3 800 meters høyde. Ytterligere 800 meter gjør leppene blå og krever oksygentilførsel, forteller Opøien.
Sikter mot India
Treningsøktene på Østre Æra starter med en løpetur klokka sju på morgenen og utstrekking. Neste post er å forberede dagens hopping ved å trene mønstre og kombinasjoner på bakken. En normal dag inneholder ti-tolv turer gjennom lufta, med gjennomgang av hvert hopp og forberedelser før neste. Under oppholdet i USA hadde laget tilgang til vindtunnel på kvelden og var ofte ikke ferdig før i ti-elleve-tiden om kvelden. Målet er en førsteplass under det militære verdensmesterskapet i India i 2007. I militære konkurranser stiller det norske laget i åpen klasse, som består av lag med både kvinner og menn. Årets eneste mulighet til å delta på en militær konkurranse, er å reise til England for egen regning i august. Samme måned skal de delta i sivilt norgesmesterskap, som de satser på at gir grunnlag for å søke om deltakelse i sivilt VM neste år.
– Vi håper vi kan bli det nye kvinnelaget sivilt også, forteller Trude Sviggum. Fra før har hun to andreplasser i sivilt VM, den ene sammen med Kristin Opøien. Prestasjonene ble belønnet med kongepokal til begge.
Blodig haglbyge
Laget gjør seg klar for enda en tur opp i lufta og begynner å gå mot det russiske transportflyet. Piloten står på bakken og ser opp mot himmelen. En mørk sky er på vei i retning hoppfeltet.
– Vi venter og ser været an, roper piloten. Regndråper stikker som nåler mot huden i fritt fall. Spesielt halsen er åpen og utsatt. Hagl er enda verre.
– Jeg har sett folk blø etter å ha hoppet gjennom en haglbyge, forteller treneren. Hagl og regn forårsaker likevel ikke på langt nær de verste ulykkene innen fallskjermhopping.
– Det var en som døde i fjor, sier Cathrine Lie Tunes.
– Men det skjer ikke ofte. I Norge viser statistikken 50-60 000 hopp per dødsulykke. Ulykkene skyldes ikke utstyret, men skjer ofte når en person svinger for brått for nær bakken. Da kan hopperen treffe bakken veldig hardt, forteller Trude Sviggum.
– Man velger selv om man vil hoppe sikkert eller gjøre en ekstremsport ut av det. Utstyret er trygt. I tillegg til en reserveskjerm har vi en mekanisme som utløser fallskjermen dersom hopperen skulle besvime. Passerer vi en viss høyde i alt for stor fart løser den ut skjermen, forteller Anne Simone Botten, rittmester ved HV-09. Reserveskjermen sjekkes en gang i året sammen med resten av utstyret og pakkes av en ekspert. I tillegg understreker jentene at de alltid sjekker hverandre før et hopp og at de har et miljø som ikke oppfordrer til å ta sjanser, men heller sier fra dersom noen går for langt. Det er andre ting de fem bekymrer seg mer for enn å kaste seg ut fra et fly høyt over bakken.
– Jeg er mer redd for å sitte på med Trude i bil enn for å hoppe, sier Kristin. Regnskyen har feid forbi Østre Æra. Det er klart for nye svev.
KAI NYGAARD
STORE HØYDER. På 3 800 meters høyde kaster de fem jentene på det militære fallskjermlaget seg ut fra flyet. Farten mot bakken er 200 kilometer i timen. FOTO: EDISON PACHECO
FØR NESTE HOPP. Å konkurrere innen formasjonshopp krever iherdig repetering av mønstre. Før hver flytur terper jentene bevegelser. FOTO: KAI NYGÅRD
TROVERDIG TRENING. Rullebrettene i hangaren på Rikssenteret for fallskjermsport i Østerdalen gir en virkelighetsnær måte å trene formasjoner på. De samme feilene går som oftest igjen både i lufta og på bakken.
FOTO: KAI NYGÅRD
LAGET. Det norske militære laget i fallskjermhopp består av fem (fra v.): Cathrine Lie Tunes, major ved Fellesoperativt hovedkvarter; Kristin Opøien, kaptein ved Forsvarets ressursorganisasjon; Trude Sviggum, løytnant ved KV Nordkapp; Anne Simone Botten, rittmester ved HV-09; Anne-Sofie Burgaard Bøe, løytnant ved Flymedisinsk institutt i Forsvarets sanitet/FMI. FOTO: EDISON PACHECO
HEKTISKE DAGER. I løpet av en dag blir det fort ti-tolv turer opp og ned. FOTO: KAI NYGÅRD
RESULTATER
- Verdensmesterskap i marinefemkamp, Kroatia:
Sammenlagt, kvinner: 1. Norge, 2. Russland, 3. Tyrkia
Sammenlagt, herrer: 1. Tyskland, 2. Norge, 3. Tyrkia
Individuelle resultater, kvinner: 1. Terri Pythie, Finland
Norske plasseringer: 3. Camilla Ianke, 4. Linda Hammersland, 9. Ann Kristin Tvedten
Individuelle resultater, herrer: 1. Sammi Sorri, Finland
Norske plasseringer: 6. Anders Meland, 7. Anders Søyland, 13. Reidar Anmarkrud, 14. Odd Roar Kaspersen, 36. Ole Vegard Lundestad
- Nordisk i Militær femkamp, Rena:
Sammenlagt, kvinner: Kvinner: 1. Norge 1, 2. Finland, 3. Norge 2, 3. Danmark
Sammenlagt, herrer: 1. Danmark, 2. Finland, 3. Norge, 4. Sverige
Individuelt, kvinner: 1. Gunhild Berntsen, Norge, 2. Ann Kristin Dyrkolbotn, Norge, 3. Berit Nybak, Norge
Andre norske plasseringer:, 6. Julia Andersen, 8. Signe Andreassen, 9. Hilde Orderud, 16. Christine Buch, 18. Ingunn Løvik
Individuelt, herrer: 1. Trond Vognild, Norge
Andre norske plasseringer: 7. Roar Osen, 9. Syver Berg-Domås, 13. Ivar Naustvik, 14. Magne Svenning 24., Gudbrand Rognstad, 27. Hans Anton Bjørndalen, 30. Henning Valen, 31. Håvard Mikkelsen
- Verdensmesterskap orientering, Finland:
Resultater lag:
Menn: 1. Sveits, 2. Finland, 3. Norge
Kvinner: 1. Russland (Norge ikke med.)
Individuelt:
Mellomdistanse, menn:
1. Novikov Leonid, Russland
Norske plasseringer: 8. Bernt Bjørnsgård, 11. Bent Olav Aamodt, 11. Pål Skogedal, 17. Jim Øystein Nybråten, 27. Håvard Lucasen, 31. Vidar Solberg, 44. Øyvind Stokseth
Kvinner: 1. Tatiana Ryabkina, Russland (Norge ikke med.)
Langdistanse, menn:
1. Fadeev Evgeny, Russland
Norske plasseringer: 5. Bernt Bjørnsgård, 7. Pål Skogedal, 11. Øyvind Stokseth, 14. Håvard Lucasen, 17. Bent Olav Aamodt, 35. Jim Øystein Nybråten, 38. Vidar Solberg
Kvinner: 1. Julia Novikova, Russland (Ingen norske var med)
- HV-ungdommens landskonkurranse, Værnes
1. HV-16, 2. HV-15, 3. HV-13, 4. HV-12, 5. HV-10, 6. HV-03, 7. HV-04, 8. HV-14, 9. HV-05, 10. HV-08, 11. HV-18, 12. HV-02, 13. HV- 01, 14. HV-09, 15. HV-11, 16. HV-06, 17. HV-17, 18. HV-07
- Forsvarscupen i fotball ble i år avlyst som følge av Forsvarets innsparinger.
