Felles løft for å spare

NORSKE, SVENSKE EU-STYRKER: Norge er ikke med i EU, bare litt - sånn militært - via Sverige. Fra venstre, Trond Haugland, Bjørnar Getz og Irene Fremo, alle norske sambandsoffiserer på kurs i Sverige. I bakgrunnen er en estlandsk offiser.

Lodne humler surrer formålsløse omkring i fønvinden som driver over storebror Sverige. En skulle tro Walt Disney har tegnet godværsskyene der de henger perfekt over vakre ängder gröna,  og – best av alt – det er 110-soner, overalt. Stedet er nok himmelen for campingfedre bak rattet.

Svensk nasjonalromantikk. Litt nord for dovne Enköping – drøyt ti mil fra hippe Stockholm – ute på en slette ved en liten innsjø, er det hele fullbrakt. Synet av en koselig rød svensk stue topper det som er mye svensk nasjonalromantikk på en gang. Men noe her ute forstyrrer lydbildet av svensk fuglekvitring og svensk vindsus gjennom det meterhøye svenske enggraset. Man hører en dur, er det en slags vifte, mon tro? På engen står det da vitterlig montert en antenne, som en spent bue, eller teltstang for prærieindianere på villspor – flere meter høy; Det skulle ikke være en militærbil, den støykilden som står parkert i veiskulderen?
– Joda, det er den vi bruker i internasjonale operasjoner. En MB Blender Wagon, forteller bilentusiastiske løytnant Tobias Roslund, en sambandsoffiser som i dag lærer norske offiserer å bruke svensk radio. Feltvognens motorvifte må visstnok bare dure videre, for bilen skal produsere strøm til sambandsutstyret hans.

BARE NY I EU-STYRKE: - Vi har i prinsippet lang tradisjon for internasjonalisering, som Nato-medlem siden 1949. I Norge tror vi ikke at vi har et selvstendig, nasjonalt forsvar - det tror jeg snarere at svenskene tror om sitt forsvar, sier Espen Barth-Eide. Foto: ARNE FLAATEN.

Medlemskap mindre viktig. Om patruljens tilstedeværelse i kulturlandskapet brutalt bryter med nasjonalromantiske inntrykk, så er radiokurset i det minste konstruktivt for ett romantisk forhold; Forsvaret er i ferd med å gå til sengs med Försvarsmakten. Blant annet her i Enköping, i en av EUs ferske innsatsenheter: Nordic Battle Group. Bakteppet for en ny æra innen flernasjonalt samarbeid er to politiske trender: Den første er at alliansene er mer fleksible og samarbeider med stater uten medlemskap, den andre, er  utviklingen med mindre forsvarspenger ved hver soloppgang.
Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth-Eide, forklarer:
– Trend én er at generelt alle europeiske land nå er med på alt. Norge, for eksempel, er med i EUs innsatsstyrke og vi samarbeider flernasjonalt om forsvarsmateriell. Vi er med i flere av EUs operasjoner, og dette er egentlig helt nytt. Det er blitt mindre viktig hvilken organisasjon man er medlem av.
– Du har kalt dette konstruktiv asymmetri, hva mener du med det?
– Vi er medlem av hver vår organisasjon. Sverige er vårt nærmeste EU-land og åpner for vår deltakelse i EUs stridsgrupper (Battle Groups). Tilsvarende er vi medlem av Nato, der Sverige ikke er med.

INN I FS07: - Jeg ga føringen til FS07, at det skal søkes flernasjonalt samarbeid, og det skal ikke være en ad hoc-sak. Det skal satses systematisk på å finne strategiske samarbeidspartnere, sier forsvarssjef Sverre Diesen.

Borgerlige svensker. Den andre trenden som stimulerer til mer flernasjonalt samarbeid, er pengekutt.
– Samarbeidet er økonomisk nødvendig. Enten må vi velge hvilke militære kapasiteter vi skal fjerne, eller så må vi gå sammen og bli flernasjonale, sier Barth-Eide.
– Summen av de to trendene gjør samarbeid til en meget god idé.
– Er det ikke merkelig at en rød-grønn regjering og en borgrelig svensk regjering finner sammen om forsvarssamarbeid?
– Jeg mener selvfølgelig at sosialdemokrater bør styre alle land i verden, men i denne saken har konstellasjonene mye for seg. Vi fokuserer på FN-operasjoner, som svenskene tradisjonelt har gjort. Svenskene har en borgerlig regjering som frigjør seg litt fra nøytralistiske trender, de ser mot Nato, via Oslo. Jeg skal passe på hva jeg sier nå; Det var hyggelig å jobbe med den sosialdemokratiske regjeringen – men det har i hvert fall ikke blitt vanskeligere å jobbe med svenskene om denne saken, etter regjeringsskiftet.
Likt over hele fjøla. – De fleste små og mellomstore land erkjenner at de står overfor et problem. Men det er bare i Sverige at vi har funnet reell vilje til samarbeid. Det er der det har vært mulig å samarbeide også i praksis, forteller forsvarssjef, Sverre Diesen.
Han har diskutert hvilke løsninger som er aktuelle med den svenske forsvarssjefen, Håkan Syrén. Til høsten skal de to generalene legge fram listen med mulige samarbeidsområder, for sine respektive forsvarspolitikere. Det skjer i Diesens langtidsanbefaling: Forsvarsstudien, og i Syréns tilsvarende dokument. Politikerne skal avgjøre hvilke forslag som er aktuelle å sette ut i livet.
– Vi ønsker å samarbeide på områder knyttet til logistikk. Det vil si forsyning og vedlikehold, sier Diesen som òg mener hvert land bør kunne ha ansvar for felles øvingsanlegg.
– Det er mulig å utnytte skyte- og øvingsfelter bedre ved å dele der man har overkapasitet.
Det er vurdert å ha én felles høyere offisersutdanning, og slå sammen den norske og svenske stabsskolen. Denne løsningen er det svært usikkert om man vil gå for.
– Men vi ser muligheten for å samarbeide om rollespesialisering. Det vil si at norske elever går en periode på den svenske skolen og motsatt. Det gir mulighet for å rasjonalisere den spesialiserte lærerstaben. Stabsskolen er et ganske ressurskrevende område hvor vi videreutdanner et begrenset antall personer.
– Hvorfor søker vi mot EU-organiserte Sverige, i stedet for et Nato-land?
– Når det gjelder samarbeid om materiell, logistikk og trening, er medlemskapsspørsmålet uten betydning. Når det gjelder operativt samarbeid, så kan det bety noe. Men partnerlandene integreres tettere i operasjonene. Nato ser på om disse kan stille styrkebidrag til NRF (Natos hurtigreaksjonsstyrke, journ. anm.), på samme måte som Norge stiller bidrag til EUs stridsgrupper.

OVERSTÅTT: - Det var riktig, riktig godt å levere inn den siste oppgaven, det har vært høy arbeidsbelastning, forteller major Gunnar Morell som går på Sjefprogrammet med studentutveksling mellom den norske og den svenske stabsskolen. Foto: ARNE FLAATEN.

Utveksling. Samarbeid innen høyere offisersutdanning eksisterer allerede i det såkalte sjefprogrammet, hvor offiserer fra Norge og Sverige studerer to semester ved nabolandets stabsskole.
– Det er konkurranse om å komme til Oslo, forteller major Gunnar Morell, som er i programmet. I juni leverte han sine siste oppgaver ved Forsvarets  stabsskole på Akershus festning. Han er fornøyd med året.
– Jeg ble overrasket over hvor like vi er. Det er et godt studiemiljø, men jeg savner felles idrett. Her har man ansvar for treningen selv. Når det gjelder noen av mine kollegaer, så mener jeg at felles idrett kan være lurt.

SVENSK SUVERENITET: - Det kan bli politisk følsomt med samarbeid på den operative delen. Vi er suverene stater, vi er ikke helt ferdige med å diskutere dette i Sverige, sier general Håkan Syrén, svensk forsvarssjef.

Felles problemer. General Håkan Syrén forklarer at formen til det svenske forsvaret begynner å ligne på noe. Försvarsmakten har vært gjennom en traumatisk omstrukturering; fra invasjons- til innsatsforsvar.
– Nå er tiden for å stake ut kursen for perspektivet 10 til 20 år fram i tid. Da jeg pratet med min gode venn Sverre Diesen om dette, viste det seg at vi hadde mange fellesnevnere i våre problemer. Vi så at oppgavene vi skulle gjøre og den økonomisk virkelighet, ikke gikk opp, forklarer den svenske forsvarssjefen.
– Som i Norge, er vi nå under kritisk masse. Derfor foreslår vi samarbeid. Det begynte med felles materiellsystem, men ble siden utvidet til logistikk, øvelser, forskning, utdanning – nå handler det om å se hva vi kan løse sammen operativt. Da gjelder det overvåkning og felles internasjonal innsats.
– Hvordan kan dere som forsvarsmakt binde dere opp til en Nato-alliert, uten at det blir politisk betent?
– Försvarsmaktens oppgave er å gi politikerne all den handlefrihet de vil ha. De skal kunne sende enheter til Nato-struktur, EU-struktur eller en hvilken som helst annen struktur. Derfor lærer vi språket, prosedyrene og systemene. Det er dessuten viktig å huske at vi er såkalt partnerland i Nato og har deltatt i Nato-styrte operasjoner siden begynnelsen av 90-tallet.

ARTILLERIKANONSAMARBEID: Forsvarsdepartementet har signert en avtale om utvikling av nye artillerikanoner i samarbeid med Sverige. Denne pansrede doningen er hovedkomponentet, men bare en prototype fra fabrikken, og ikke påmontert våpen for nærbeskyttelse. Foran: Nils-Ove Gustafsson fra produsenten BAE Systems, til høyre er artilleriekspert Jan Silvander.

Sponser svensk kanon. – Pjäs, kaller vi det her, korrigerer Nils-Ove Gustafsson.
Han kommer fra markedsavdelingen til kanonfabrikken BAE Systems Bofors. I ellers fredelige Karlskoga, sentralt i Sverige, holder fabrikanten på å utvikle en fiffig anleggsdumper med datastyrt kanon på planet. Under gode forhold treffer den presist på 60 kilometers avstand.
– Men normalt vil jeg si at rekkevidden er nærmere 48 kilometer, modererer Gustafsson.
Norge har kjøpt seg inn i utviklingsprosjektet. Avtalen inkluderer hele våpensystemet. Både i Norge og Sverige er artilleriet snart modent for modernisering.
– Vi bruker norsk teknologi i pjäsen og er veldig fornøyd med avtalen.
Artillerikanonen skal være ferdig om et til et-og-et-halvt års tid.

Må samarbeide. Forsvarssjef Sverre Diesen er uenig i at det er problematisk å dele verksteder.
– Hva om både Norge og Sverige må oppgradere kanonene ved et svensk verksted. Havner vi bak i køen?
– Det forutsetter bare at man har gjort avtaler som sikrer tilgang og rettigheter til hverandres verksteder og øvingsanlegg.
– Hvordan tror du folk reagerer følelsesmessig når man avnasjonaliserer Forsvaret?
– Det må folk finne seg i, man kan ikke forventes å gjøre mer for samme kostnad. Eller, for å si det sånn: Man kan ikke forvente at Forsvaret skal fortsette å gjøre det samme, for stadig synkende kjøpekraft. Hvis man vil fortsette en utvikling med tap av kjøpekraft i forsvarssektoren, så får man finne seg i flernasjonalt samarbeid.

Grenseløst. Den norske ambassadøren i Stockholm, Odd L. Fosseidbråten, forteller at det er en generelt positiv utvikling i kontakten mellom de to landene. Veksten er ikke bare handelsmessig, den er også kulturell.
– Markeringen av unionsoppløsningen i 2005 var en av de største markeringer med Norge, som har vært i Sverige. Det har gitt en katapulteffekt. I fjor var det 30 offisielle besøk fra Sverige til Norge, og 40 fra Norge til Sverige. Samhandelen er på 180 milliarder svenske kroner. I Oslo bor det 50 000 svensker.
– På hvilken måte er den politiske viljen så lik at våre land har forutsetninger for å samarbeide?
– Den historiske dimensjonen er lik. Vi har felles historie, språk, og verdigrunnlag. Når det gjelder den politiske viljen, er utfordringene i stor grad de samme. Man ser en nytte av gjensidig samarbeid.

PRAKTISKE UTFORDRINGER: Forsvarsattaché Gunnar Heløe ved ambassaden i Stockholm.

Eksperiment. Forsvarsattacheen ved ambassaden, kommandørkaptein Gunnar Heløe, kaller deltakelsen i svenskledede Nordic Battle Group, et live-eksperiment.
– Det gjelder både på fagmilitært og praktisk nivå. Svenskene har aldri hatt flernasjonalt forpliktende samarbeid. Rent praktisk har man oppdaget at norske arbeidstider ikke passer inn med svenskenes rutiner, og at lønnen ikke er passende regulert. Vi har oppdaget mange små hindringer, og jeg tror det vil dukke opp flere.

Få motforestillinger. – Man må sikre seg at samarbeidet ikke blir så stort at man tviler på at våpensystemene vil være tilgjengelige i en krisesituasjon, sier forsvarskommentator Jacob Børresen, men forteller at han har ingen store motforestillinger mot samarbeidet.
– Vi må bare ha gode avtaler. Vi må ikke være naive, og vi må ha full norsk råderett.

NORDIC BATTLE GROUP: Fenrik Irene Fremo (til høyre),sersjant Tom Haugland (med penn), kaptein Bjørnar Getz (f. v. foran bil), løytnant Tobias Roslund og den estiske offiseren, kommer fra komponenter i den nordiske innsatsstyrken.

Radio er radio. Antenneuhyret på engen er demontert og uskadeliggjort. Tilbake etterlates bare et nedtrampet felt som - ja, kan ligne på en utenomjordisk åkersignatur. Det harmoniske bildet av svensk landsbygdidyll er atter etablert. Feltekskursjonen har visstnok vært nyttig.
– Prinsippene er de samme som vi er vant med hjemme, konstaterer Bjørnar Getz, til vanlig sambandsoffiser ved Sessvollmoen. Den ivrige instruktør Tobias Roslund finner ikke nordmennene helt håpløse.
– Forstår de seg på det?
– Ooh, ja! De har til og med smekket meg på fingrene et par ganger, sier svensken.

ROBIN RØKKE JOHANSEN rrj@fofo.no
foto: MARIUS NERGÅRD PETTERSEN

Natos NRF-styrker
Nato-landene etablerte hurtigreaksjonsstyrken Nato Response Force i 2003. Siden har Norge hatt flere avdelinger i beredskap for NRF. Nato diskuterer om partnerlandene skal kunne stå i beredskap i NRF, på linje med medlemslandene.

Nordic Battle Group
– EU har opprettet hurtigreaksjonsstyrker.
– 1. januar 2008-30. juni 2008 stiller Norge et feltsykehus til disposisjon for Nordic Battle Group. Styrken består av: Sverige (1100 soldater), Finland (200 soldater), Norge (150 soldater) Estland (lite troppebidrag) og Irland (lite bidrag med eksplosivkyndig personell).
– Selv om EU-styrkenes militærprosedyrer har samme funksjoner som Natos prosedyrer, har Battle Group-ene nye navn på prosedyrene. Og sikkerhetsdokumenter er skrevet på fransk.

Partnerskap for fred
– I dag er Sverige og andre vestlige partnerland av Nato i samme formelle binding til alliansen, som partnerland i Sentral-Asia.
– Allianselandene diskuterer om man bør ha en egen kategori med «super-PfP-land»,  for vestlige partnerland med nær tilknytning til medlemslandene.