Festningssommer

TUNNELLSAFARI: Kommandant på Oscarsborg, Øivind Sjuls, geleidet barna fra Solgry trygt gjennom tunnellene under festningen. Aleksander Løtuft Johansen (4) (fra venstre) og Jakob Maråk Haaland (5) var ikke synlig skremt i de mørke gangene.

NB:  I F nr. 6 står det i oversikten over hendelser på festningene i sommer, at operaen «La Boheme» er satt opp på Oscarsborg festning i juni. Det riktige er at operaen spilles i perioden 12. til 22. august. Vi henviser til www.oscarsborgfestning.no for programmet.

Det blåser en sur vind idet vi legger fra kai i Drøbak, og det skal bli verre. Grått og trist vær, er det.
Stemningen om bord er likevel munter, ikke minst høylytt. 40 barnehagebarn med redningsvester og et knippe ansatte fra et gulvbelegningsfirma på vei til hotellkonferanse, sørger for det. Vi er på vei til Oscarsborg – festningen hvor kommandant Birger Kristian Erichsen tok beslutningen om å fyre løs på den tyske krysseren Blücher 9. april 1940. Nesten sytti år senere skal barna på 3-6 år fra Solgry barnehage i Drøbak oppleve Frigjørings­dagen, saluttering og tunnelsafari. Det er tydelig at de gleder seg. Men noen er også litt redde, forteller Rune Taranger, avdelingsleder ved Solgry barnehage.
– Det er barn her som innrømmer at de er litt bekymret for smellene, mens andre er veldig bråkjekke, sier Taranger, samtidig som fergen gynger i takt med bølgekastene.
Små føtter setter sjøbein på historisk grunn, og snart skal barna under jorda. Men først blir de tatt i mot av Øivind Sjuls, kommandant på Oscars­borg festning.     

Historieleksjon. I fem år har han vært Forsvarets representant på Oscars­borg, festningen med en historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. Sjuls er opptatt av at barn og unge får innsikt i historien Oscarsborg representerer, noen åretak ut i Drøbak­sundet. Såkalt «tunnelsafari» kan være en måte å verve nye festningsvenner, tror han. Seks voksne forsøker å holde styr på barna, mens noen utvalgte får lov å bære forsvarshjelmer før de trer inn i tunnelene som inntil nylig har vært stengt for vanlig ferdsel. Med unntak av Akershus, Bergenhus og Karl­johans­­vern har nemlig den militære driften på festningene blitt trappet ned siden starten av årtusenskiftet. Det har åpnet for at publikum kan oppleve historien på festningen i Drøbaksundet.
– Jeg er opptatt av at de får en oppdatering av Forsvaret og historien, sier Sjuls like før vi går ned i gangene under Oscarsborg.
Mørket senker seg, små hender griper hverandre – i prosesjon går vi ned i tunnelene.

Ny bruk. Tunnelsafari er bare ett av mange tilbud som skal trekke publikum til festningene denne sommeren. Museum- og kunstutstillinger, konserter med verdensstjerner, teater og opera av høy klasse er et knippe andre kulturtilbud som i fjor sørget for at drøyt to millioner trådte inn på historisk grunn da de besøkte festningene. Det tallet er direktør Nina Eidem i Nasjonale festningsverk svært fornøyd med.
Likevel ser hun det som sin oppgave å blåse mer liv i de historiske festningene, og å gi publikum en større bredde i opplevelsene. Eidem mener kulturelle opplevelser som favner alle, er veien å gå for å frelse en ny generasjon besøkende til festningene. Hun er opptatt av å ta vare på de ærverdige bygningene, samtidig som festningene åpnes opp for nye bruksområder – både for restauranter og festivaler.
– Når Øya-festivalen i Middelalder­parken fungerer så godt som den gjør, ser jeg ikke noe grunn til at vi ikke kan åpne festningene opp for et bredt kultur- og aktivitetstilbud. Ny bruk er også forenlig med å ta vare på festningene, sier Eidem.
Også forsvarssjefen er positiv til at de 14 nasjonale festningsverkene, i større grad enn tidligere, åpnes for publikum. Ifølge Sverre Diesen fungerer de som et utstillingsvindu for Forsvaret.
– Festningene er blant våre best besøkte attraksjoner, og vi bruker dem blant annet til utstillinger og temadager som viser hva Forsvaret representerer. Så lenge arrangementene holder seg innenfor rimelighetens grenser og ikke endrer festningenes karakter, ser jeg ikke noe problem med at det åpnes opp for flere typer aktiviteter, sier Diesen.

Skal tåle mye. – Det viktigste er at festningen blir besøkt og brukt, forteller Magne Rannestad.
Han er ansvarlig for utleie og er daglig leder for Fredriksten festnings venner.
– Så lenge folk ikke ødelegger noe og rydder opp etter seg, så er det meste lov. Fredriksten er tross alt bygget for å tåle kuler fra svenske kanoner – så det skal mye til for å rive ned stedet, ler han.
Det tar ikke lang tid å forstå at Rannestad virkelig brenner for jobben sin. Ordene fosser ut, om den blodige historien og om bruken av festningen i dag. Det er umulig ikke å bli revet med av engasjementet hans.
– Her ligger historien bokstavlig talt rett under beina på oss, forteller Rannestad og viser fram kanonkuler som er funnet på festningsområdet.
En slik var det antageligvis som drepte svenskekongen Karl 12 i 1718, legger han til, og holder opp en liten blykule. Nettopp krigerkongens død gjør at festningen får mye oppmerksomhet.
– Derfor er det veldig viktig for å oss «å holde liv i kongens død», sier Rannestad, og peker mot steinen som er reist på stedet der kongen falt.

HISTORISK GRUNN: Leder for Kongsvinger festnings venner Helge Thomassen (foran) er stolt over sommerprogrammet til festningen. Kommandant Grethe Øverby og nevø av avdøde Jan Baalsrud, Nils Ole Baalsrud, mener Kongsvinger festning er en ypperlig arena for sommeraktviteter.

Opera og allsang. På vei inn mot Halden kommer festningen til syne. Den ligger høyt over byen. Kanonene peker ut av forsvarsverket og flagget vaier i vinden. Mange krigere har mistet livet i forsøkene på å komme seg opp på høyden. Det som møtte dem, var bratte festningsmurer.
Kanskje ikke så rart at festningens slagord er: «Ofte beleiret, aldri beseiret.»
I dag er forholdene ganske annerledes. Festningen er et idyllisk sted. Skole­klasser har naturfagtime, og turister spiser is.
Hvert år har Fredriksten om lag 270 000 besøkende. De fleste kjenner området som kulisse fra TV2-programmet «Allsang på Grensen». Men Fredriksten har så mye mer å tilby.
– Et av de største arrangementene i år er oppsetningen av «Turandot» i juni, forteller leder i Opera Østfold, Pål Scott Hagen.
Kort fortalt handler forestillingen om en kinesisk prinsesse og hennes blodige spill med sine friere. Flere hundre statister er med i oppsetningen.
– Vi bruker festningen aktivt, og operaen foregår delvis oppe på murene. Kombinert med lyseffekter gir dette en helt unik atmosfære. Dette blir opera i widescreen, forteller Hagen.

Spøkelsestur. Det er ingen porter som holder publikum ute av festningsområdet. Folk kan rusle rundt på egen hånd – til alle døgnets tider.
På festningen kan man overnatte i gamle kaserner. Grupper kan få servert mat på 1700-talls vis. Man kan delta på de mange arrangementene som foregår eller ta en guidet tur gjennom festningen. Det er høyt under festningstaket når alt fra russetreff til høstarrangementet Bønn før valget skjer på Fredriksten.
– Man kan komme hit uten interesse for historie og ha en kjempeflott dag, lover Magne Rannestad.
Festnings­området har åtte kilometer turstier og grusveier. Langs dem står skilt som forklarer historien til festningen og bygningene. Og gir ikke det nok spenning, kan barna få det skrekkelig spennende. En guidet tur tar dem med for å finne spøkelset «Den hvite dame».
Rannestad er spesielt glad i å få besøk av ansatte i Forsvaret.
– Som oberstløytnant som aldri egentlig «forlot» tjenesten, er jeg veldig opptatt av å formidle forsvarshistorien videre. På mange måter føler jeg at jeg gjør en enda viktigere innsats for forsvarssaken nå – enn da jeg jobbet i Hæren.
– Fredriksten er utrolig viktig i norsk forsvarshistorie og hadde ikke svenskene blitt stoppet her, så hadde sannsynligvis grensen mellom Norge og Sverige gått ved Glomma i dag, konkluderer han. Men når folk drar herfra, så er ikke målet at de skal huske datoen da Karl 12 ble skutt, men at de har hatt en fin dag.

Historiebærere. Tilbake på Oscars­borg går tunnelsafarien ubønnhørlig mot slutten. Barnhagebarna og ansatte fra Solgry står tett i tett rundt en av kanonene på festningen. Vår kommandant Øivind Sjuls spør hvorfor vi salutterer 8. mai, er ikke barna sene med å komme med forslag.
– Det er fordi kongen har bursdag, sier en av guttene på rundt fem år skråsikkert.   
Sjuls er raskt ute og korrigerer misoppfattelsen.
– Nei, det er fordi vi feirer slutten av krigen, forklarer han til de ivrige tilhørerne.
Selv om kommandanten ønsker å utvikle kulturtilbudet på Oscarsborg, fremhever han festningene som historie- og kulturbærere som skal behandles med ærbødighet. Derfor er det viktig å fortelle historien til festningen, og unngå at Oscarsborg blir redusert til et rekreasjonssted for feststemte ungdom og voksne.
– Det er ikke nødvendigvis noe mål i seg selv å gjøre flere ting her ute. Jeg vil ikke være noe «meningspoliti», men ethvert arrangement må opprettholde verdigheten ved festningen, sier Sjuls.
– Hva med for eksempel å åpne opp for musikkfestivaler på Oscarsborg? spør vi.
 Kommandanten rynker øyenbrynene.
– Slike arrangementer krever store sikkerhetstiltak. Det skal ikke være Tusenfryd her ute – det skal være ryddig og i orden, sier Sjuls, og understreker at han ikke har en målsetting om å vinne alle til festningen.

Salutt. Barna er i hvert fall vunnet – i det minste for øyeblikket. Siste stopp på utflukten er salutten som hvert år markerer Norges frigjøringsdag. Idet det smeller forsvinner raskt et titalls barn bak en murvegg, løpende med fingre boret i ørene. Mens artillerikanonene fra 2. verdenskrig fyres av 21 ganger, står et knippe gutter og to jenter igjen – hoppende i skrekkblandet fryd.
– Det var gøy. Jeg vil også skyte når jeg blir stor, utbryter en av guttene like etter salutteringen.
Avdelingsleder ved barnehagen, Rune Taranger, er også fornøyd med turen. Han mener det er viktig å gi barna innsikt i viktige historiske hendelser som har foregått i lokalmiljøet.
– Vi har forsøkt å få til en tur hvert år ut på Oscarsborg, sier han, og fortsetter:
– Målet er å formidle litt historie til barna selv om det kan være litt vanskelig å forstå for de yngste.

ØNSKER STOR­INNRYKK: Direktør i Nasjonale festningsverk, Nina Eidem, vil åpne festningene for et bredere publikum og håper flest mulig vil kjenne sin besøkelsestid i løpet av sommeren.

Engasjement. Nina Eidem har kontor på Akershus festning. Hun sitter bokstavlig talt midt i det som er hennes daglige jobb. Direktøren for Nasjonale festningsverk er satt til å forvalte historiearven, fra Fredriksten i Østfold til Vardøhus i Finnmark. Eidem forteller at de står foran en ­
rekke utfordringer. Det er viktig å vedlikeholde og utvikle bygningene, men også åpne festningene opp for publikum. Desto flere som benytter seg av tilbudene ved de historiske byggverkene, jo mer sannsynlig er det at festningene vil ha en betydning for framtidige generasjoner også.
Lokalt og nasjonalt engasjement for festningene betyr åpenhet og et vidt spekter av tilbud, mener Eidem.

Trenger penger. – Det er ingen som ønsker å åpne for tilbud som vil vulgarisere festningene – de er jo flotte anlegg. Likevel er det ikke motsetning mellom kommersiell drift og det å ta vare på festningene, sier Eidem.
Men det er en stram line Nasjonale festningsverk balanserer på når de ønsker å bevare særegenheten ved festningene, samtidig som kommersielle interesser ønskes velkommen. Festningene trenger nemlig sårt midler. En rapport fra Forsvarsbygg fra fjoråret avdekket betydelige mangler og et vedlikeholdsetterslep som vil koste hundrevis av millioner å utbedre. I noen tilfeller utgjorde forfallet en sikkerhetsrisiko for publikum, blant annet ved Kongsvinger og Akershus festning hvor deler av muren har falt ut. Nylig har stortingsmelding 33 – Kultur å forsvare – og forsvarsministeren understreket at festningene er viktige historie- og kulturbærere. Bare i år er 107 millioner kroner i krisemidler øremerket vedlikeholdstiltak til festningene. Likevel er ikke det nok. Nasjonale festningsverk anslår det vil koste to milliarder kroner fram til 2020 å reparere forfallet.
– Kan dere forvente at dere vil bli tilført nok penger i framtiden til å vedlikeholde og utvikle festningene?
– Nei, ikke nødvendigvis. Det er derfor det er viktig at vi ser etter lokale og private interesser som kan bidra med ekstra midler til å utvikle anleggene, sier Eidem.
Hotell- og restaurantdrift på festningsområdene er to virkemidler som kan gi nødvendige midler til oppussing og utvikling av bygningene. Festningene skal være viktige kulturarenaer, men det må ikke gå på bekostning av bygningenes egenverdi. Det understreker også Nina Eidem.

Stort og smått. Likevel har Nasjonale festningsverk og andre lokale og nasjonale aktører langt på vei lykkes med å gjøre festningene til viktige arenaer for kulturinteresserte. Særlig musikkelskere har noe å se fram mot de nærmeste månedene.  Koengen ved Bergenhus kan i løpet av sommeren skilte med verdensstjerner som Bruce Springsteen, Depeche Mode og Coldplay. Og for nostalgikerne kommer rock-veteranene The Eagles til vestlandshovedstaden. At andre tilbyr mer stillferdige arrangementer som historiske omvisninger og forelesninger viser bredden i tilbudet på festningene.
I Kongsvinger har de siktet seg inn på et voksent og historieinteressert publikum, forteller leder for Kongs­vinger festnings venner, Helge Thomassen. Gjennom kulturinstitusjonen «Torsdag på festningen» holdes det en rekke arrangementer som etter hvert har blitt mer og mer populære. Alt fra forlesninger om religion, til fortellingen om Jan Baalsruds traumatiske opplevelser under andre verdenskrig, og hans kamp for å bedre rettighetene til veteraner, blir avholdt i løpet av sommeren.
– Det har blitt sånn at folk ber om å komme for å holde foredrag her, sier festningsvenn og tidligere kommandant på Kongsvinger, Thomassen.
Han forteller med glød hvor viktig rolle festningen har hatt i Norges historie, for lokalmiljøet – ikke minst ønsker Helge Thomassen å trekke frem det unike biologiske mangfoldet ved festningen. Å være festningsvenn er blitt en livsstil.
– Det er en besettelse, sier Thomassen før han utdyper:
– Når du er her oppe, så blir du grepet av historien fordi du bokstavlig talt vandrer på historisk grunn.

Hjem igjen. På Oscarsborg regner det fortsatt. Vinden har økt kraftig i styrke og Drøbaksundet fråder i det vi stiger om bord på fergen som skal frakte oss til fastlandet. I likhet med 100 000 som hvert år besøker Oscarsborg, forteller Rune Taranger fra Solgry barnehage at det trolig ikke er siste gang de tar fergen over sundet. Oscarsborg er nemlig blant de best besøkte i landet og kanskje den festningen som best har klart å kombinere kommersiell drift uten at det har gått på beskostning av egenarten, ifølge forsvarssjef Sverre Diesen. Vi tar farvel med barna på Solgry og hopper i land på Sundbrygga mens fergen skubber mot treverket.
Festningssommeren har så vidt begynt.
Bare været holder, så blir det kanskje rekordbesøk i år også.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

 

Store arrangementer på festningene i sommer

JUNI
1. Eagles, Bergenhus
9.-10. Bruce Springsteen, Bergenhus
10.-16. «Comeny of Errors», shakespears Globe Theatre, London Akershus
12.-14. Færderseilasen, Karljohansvern
13.-14. Barnekulturfestival, Fredrikstad
13. Dissimlis Festival, Oscarsborg
11.-13. Operaen Turnadot, Fredriksten
12.-13. Operaen La Boheme, Oscarsborg
15.-16. Operaen La Boheme, Oscarsborg
19. Operaen La Boheme, Oscarsborg
20. Festspillåpning i Nord-Norge, Trondenes
21.–22. La Boheme, Oscarsborg
26. Fyrverkerikonsert, Karljohansvern
27. Fyrverkerikonsert, Oscarsborg
30. «Simons historie», Akershus

JULI
2. Depeche Mode, Bergenhus
3. Gitarkameratene, Oscarsborg
4 Gitarkameratene, Kongsvinger
4.-5 Dynekilslaget, Fredriksvern
8. Allsang på Grensen, Fredriksten
10.-11. Stavernfestivalen, Fredriksvern
15. Allsang på Grensen, Fredriksten
22. Allsang på Grensen, Fredriksten
24.– 26. Månefestivalen, Fredrikstad

AUGUST
5. Allsang på Grensen, Fredriksten
14. Gitarkameratene, Bergenhus
15. Kim Larsen, Bergenhus
19. Coldplay, Bergenhus
19. Romeo og Juliet, Fredriksten
19. Månefestivalen, Fredrikstad
28. Utstillingsåpning, Vardøhus
29. Allsang på festningen, Kristiansten
29. Fyrverkerikonsert, Kongsvinger

Visste du?

■ TV2s «Allsang på Grensen» tas opp på Fredriksten festning. Allsangen starter opp onsdag 24 juni og pågår til 5 august, med sending på TV dagen etter.

Pusser opp

I år er det satt av 107 millioner kroner i ekstramidler for å pusse opp de nasjonale festningsverkene. Det inkluderer blant annet tiltakspakken på 88 millioner kroner som ble gitt som krisepenger for å ta igjen etterslepet på bygningsmassen. Nasjonale festningsverk (NFV), som er en enhet under Forsvarsbygg, har til ansvar å bevare, forvalte og utvikle de 14 nasjonale festningsverkene. Ved noen av festningene er vedlikehold- og oppussingsarbeidet allerede i gang. Sivilingeniør og faglig rådgiver i NFV, Håvard Christiansen, forklarer at det er store utfordringer knyttet til arbeidet.
– Hvor store skader det for eksempel er på murene, vet man ikke før kalkmørtelet blir tatt ut og undersøkt, sier Christiansen.
Han understreker at de i størst mulig grad ønsker å bruke de opprinnelige bygningsmetodene og materialene når de jobber på festningene. Derfor importeres blant annet hundrevis av tonn med kalksteinsmørtel fra Frankrike. Vanlig sement har vist seg ikke å holde mål.  Tidligere ble plastikkmaling og moderne sement brukt i reparasjonsarbeidene, noe som viste seg å være bygningsmessige blundre.
Ifølge direktør Nina Eidem har de lært. Antikvarer, bygningsarbeidere, ingeniører og historikere er engasjert i vedlikeholdsarbeidet som pågår. 
Seksjonssjef bygningsvern i NFV, Christian Borhaven, ser det som en stor utfordring å ta igjen etterslepet ved festningene.
– Skal ambisjonene nås, må det tilføres ekstraordinære midler hvert år, konkluderer Borhaven.

 

Visste du?

■ 13. oktober 2008 ble Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) opprettet. Avdelingen skal ­favne de tre største kulturaktørene i Forsvaret: musikken, museene og festningene.