Forsvarsforum

Finnmark i farta

Øvingsledelsen spurte hva myndighetene i Finnmark fryktet mest. Så lagde de Norges største sivilmilitære katastrofe.

Tips en venn19.10.2005Det er stiv kuling. Regndråpene slår skrått i det åpne landskapet. Sivilforsvarets hjelpemannskap søker le bak telt og ambulansebiler. To helikoptre går i skytteltrafikk til hurtigruteskipet Nord-Norge. Sersjant Christoffer Krohn Gallimore fra Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) noterer data på pasienten som kommer inn med et av Kystvaktas helikoptre. Han tviholder på papirene for at de ikke skal blåse avgårde. Politiet vil ha full oversikt over personellet. Barents Rescue er den største sivilmilitære katastrofeøvelsen arrangert i Norge. Forsvaret og det sivile samfunn skal lære seg å samarbeide om en katastrofe skulle skje. I dag: Et tankskip kolliderer med et cruiseskip i Porsangerfjorden, og lekker olje. I tillegg styrter et fly ved Porsangmoen. Sersjant Gallimores kolleger har akkurat forklart Sivilforsvarets folk hvordan de skal «ta ned» helikoptre. Minst seks forskjellige helikoptertyper fra tre land bruker landingsområdet.
– For meg er dette uvant og forskjellig fra det vi til daglig holder på med. Det er fint å få gjøre nytte for seg i en slik operasjon, men vi burde kanskje heller bruke tida på å utdanne folk i militære disipliner, sier GSV-sersjanten, mens han noterer data fra siste «hokus-løft». GSV har sendt nesten 300 soldater til øvelsen. Mannskapene er i hovedsak markører, mens befalet har et overordnet ansvar for personellet og hjelper til der det trengs. Sersjantene skal ikke minst sørge for at det er varme i teltet når markørene er ferdige med jobben sin. Det fagmilitære utbyttet for karene fra grensekompani utdanning på GSV er nok ikke så mye å skryte av:
– Det er mye venting, men samtidig litt spennende. Jeg har aldri før fløyet helikopter, og nå ble jeg heist opp i ei line til Sea King-en fra hurtigruta! Som markør har du få fysiske anstrengelser, og du får heller ikke så god oversikt over det som skjer. Men jeg skal visst sendes videre til Hammerfest sykehus, sier 18 år gamle Henry Sønnevåg fra Bergen. Kystvakta og de andre fartøyene har begynt del to av øvelsen, det som går på å begrense og samle opp oljeutslippet. En oljetanker har nemlig kollidert med hurtigruta, og 20 kubikkmeter popcorn og skum skal markere oljeflaket.

Realistisk skuespill
– Vi spurte på forhånd myndighetene i  Finnmark hva de fryktet mest, så planlavi øvelsen deretter, sier Ragnar Bøe i direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han er til daglig avdelingsleder for Sivilforsvaret og operativ øvingsleder for Barents Rescue, og mener slike skipsulykker er realistiske scenarier i nord, hvor ikke minst oljetransporten med store skip øker.
– Hadde øvelsen kunnet blitt gjennomført uten Forsvarets ressurser?
– Nei, og det var et mål i seg selv å teste behovet for ressurser fra Forsvaret. Både i planprosessen og i utøvelsen er Forsvaret helt nødvendig.
– Har Forsvaret blitt viktigere i det nye totale trusselbildet?
– Forsvaret har alltid støttet sivilsamfunnet. I den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har Forsvarets behov for å støtte sivile blitt større. Tidligere var det de sivile som skulle støtte de militære i kriser, sier Bøe, og regner med flere slike øvelser på omgang mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.

Spillerne trenes
Orlogskaptein Arne Simonsen, som til daglig driver med øvingsplanlegging ved Landsdelskommando Nord-Norge, har vært med å planlegge utallige øvelser. De fleste militære. Men totalforsvarsøvelser er slett ikke uvanlige. Det er bare det at de fleste scenariene utspiller seg på papiret. Altså stabsøvelser. I Barents Rescue er spillerne levende. 4000 hoder til sammen, fjerdeparten av dem militære.
– Det å være markør gir nok ingen verdi. Men dette er en verdifull øvelse også for Forsvaret fordi den berører så mange spektre og fordi vi lærer å samarbeide med andre etater. Vi går opp mange nye linjer og vi knytter kontakter og får innblikk i hverandres roller i totalforsvaret og hvordan vi best bruker ressursene. Jeg vil påstå vi lærer en masse, sier Simonsen. Han sitter som skiftleder i spillerstaben på Porsangmoen og ser uhørt lite stresset ut.
– Men det er fordi vi styrer spillet og ting går noenlunde bra. Vi har tent «brannen», og det er opp til deltagerne å handle. Nå konsentrerer vi oss om sikkerheten og at ting skjer mest mulig realistisk.
Fra operasjonsrommet lar orlogskapteinen tankene skli bakover i tid:
– Dette er vel den største sivilmilitære internasjonale øvelsen jeg har vært med på å planlegge, og jeg synes øvelsen har gått bra. Det er viktig at de på spillersida får den treningen de skal ha, og det er klart at øvelsen er forberedt så godt at noe realisme mangler. Vi må nesten holde aktørene litt igjen. Men hvis alt hadde vært perfekt, hadde vi jo ikke trengt å øve.

TORBJØRN LØVLAND
FOTO: ARNE FLAATEN

FORBLÅST. En markør bringes i land fra hurtigruta, fraktet med kystvaktas Lynx-maskin.
VENTING. Menig Henry Sønnevåg erfarte at det er mye venting og frysing i å spille skadet.
FULL TELLING. Sersjant Christoffer Gallimore holder oversikt over markørene som kommer til hjelpeplass med helikopter.
GROV SJØ. I sterk vind og høye bølger ble flere hundre markører evakuert fra hurtigruteskipet Nord-Norge.

BARENTS RESCUE
- Den største sivilmilitære rednings- og beredskapsøvelsen arrangert i Norge. Den første liknende øvelsen i Norden fant sted i Nord-Sverige høsten 2001.
- Øvelsen hadde Porsanger og Nordkapp i Finnmark som katastrofeområder, med deltakere også fra Sverige, Finland og Russland.
- Scenario for øvelsen: kollisjon mellom tankskip og cruiseskip i Porsangerfjorden, samt flystyrt ved Porsangmoen.
- Budsjettet for øvelsen: ca. femti millioner kroner, av dette dekker Forsvaret nesten halvparten.
- Militære ressurser hovedsaklig fra Kystvakta, Luftforsvaret og Hæren og HV i nord.
- Sivile ressurser fra politiet, hovedredningssentralen, Sivilforsvaret, Kystverket, helsevesenet og frivillige organisasjoner.
- Deltakere: 4000, fjerdeparten av dem militære.
Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap