Fjellet med den skjulte fregatt

25.5.07

Fram til neste år skal det i et fjell på Haakonsvern sprenges plass til en 145 meter lang tørrdokk.

KOMPLISERT: Entreprenørfirmaet har sprengt bort taket på den gamle tørrdokken fra 1962. Nå er de i gang med å legge nytt betongtak over den utvidede dokken. FOTO: NCC.
KOMPLISERT: Entreprenørfirmaet har sprengt bort taket på den gamle tørrdokken fra 1962. Nå er de i gang med å legge nytt betongtak over den utvidede dokken. FOTO: NCC.


– Det som blir gjort her er noe av det mest kompliserte innen fjellsprenging, sier Forsvarsbyggs prosjektleder, Bjørn Tore Rognstad.
Store Bogøy på Haakonsvern er på kort tid gjort om til et stort anleggsområde. Støy fra lastebiler, gravemaskiner og store heisekraner slår ut fra fjellveggene. Til nå har entreprenøren sprengt 200 000 kubikkmeter fast fjell. Det vil si at fjellet over og rundt den gamle tørrdokken fra 1962 er sprengt bort. Den holdt ikke mål. Det mener sjef Ivar Knudsen i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) for tungt vedlikehold.
– For det første var den for liten for de nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. I tillegg var den utgått på dato med tanke på helse, miljø, sikkerhet og teknisk utstyr, sier han.

Rødgrønn dokk.
Utvidelsen av fjelldokken på marinebasen utenfor Bergen tok til i mars i fjor. Da kunne Arbeiderpartiets Per Rune Henriksen stolt trykke på utløserknappen og sprenge de første steinmassene. Ivar Knudsen tviler på om dokken hadde blitt en realitet hvis ikke det rødgrønne regjeringsalternativet hadde vunnet valget høsten 2005. Motstandere av tørrdokk på Haakonsvern ønsket vedlikehold av fartøy ved sivile skipsverft. Etter en lang politisk dragkamp ble det til slutt vedtatt å bygge dokken. Prislappen lyder på 381 millioner kroner, inkludert avsetning for usikkerhet.
Prosjektleder Jon Sigve Sundnes og hans menn i entreprenørfirmaet NCC har bokstavlig talt jobbet på spreng for å holde tidsfrister, likevel ligger prosjektet et par måneder bak skjema.
– Vi startet på toppen, sprengte vekk fjell over taket av den gamle tørrdokken til det bare var 6-7 meter fjell igjen – det tok oss to måneder. Så sprengte vi oss gjennom taket og videre ned langs fjellveggene. Hele tiden har vi sikret fjellet med bolter og lisseanker, som er forankringsvaiere som går 20 meter inn i fjellmassivet. Stressmålere viser at fjellet knapt er i bevegelse, to millimeter så langt, noe som er godt under den fastsatte verdien på 50 millimeter, sier han.
– Med Hanekleivtunnelen (tunnelen i Vestfold som det andre juledag i fjor falt betong og stein fra, red. anm.) friskt i minnet er vi opptatt av at fjellet sikres på best mulig måte, legger han til.

JOBBER PÅ SPRENG: Prosjektleder Bjørn Tore Rognstad er en av 70 personer som jobber for å holde tidsfristen. FOTO: VIDAR HOPE.
JOBBER PÅ SPRENG: Prosjektleder Bjørn Tore Rognstad er en av 70 personer som jobber for å holde tidsfristen. FOTO: VIDAR HOPE.


Kompakt anlegg. Med vernesko og hjelm spaserer Bjørn Tore Rognstad forbi anleggsarbeidere og inn i dokken. Inne i fjellet bygges en konstruksjon av betong for å holde pumpeanlegget som skal tømme dokken for vann. Dimensjonene er store: Tørrdokken er 50 meter høy, 25 meter bred og strekker seg 145 meter innenfor dokkporten. Våren 2008 kan KNM Fridtjof Nansen for første gang seile inn i dokken – det samme kan KV Svalbard, Sjøforsvarets største fartøy.
– Vi vil ha en kompakt løsning, en dokk som skal drives profesjonelt. Er det dødtid her, må vi kunne ta inn sivile fartøy, forteller Rognstad.
Ivar Knudsen i Flo tror den vil bli godt brukt.
– Vi har sett på brukstider, rutiner og vedlikeholdsstatistikker for marinefartøy. De viser at dokken kommer til å bli brukt mye, sier han og fortsetter:
– Hovedmotivet for å ha dokken på Haakonsvern er synergien vi får ved å utføre vedlikehold parallelt med at besetningene driver trening på basen, i motsetning til at de må reise langs kysten for å finne en dokk. Vi vet at det er mye arbeid med fartøyene og vi har regnet ut at det vil lønne seg, sier Knudsen.

Døgnet rundt. Hver dag kontrollerer to geologer fjellet sammen med NCC. Hele døgnet jobber 50-70 personer på skift for å komme i mål med prosjektet.
– Til tross for all sprengingen har vi ikke fått klager fra naboene rundt basen. Jeg tror informasjonsmøtet vi hadde med dem i forkant av utbyggingen har vært til nytte, samt at vi har sendt ut infoskriv, sier Rognstad.
Gammelt og utrangert utstyr som vifter, ventilasjon og pumper skal byttes ut. Dette må til om dokken skal tilfredsstille kravene til de nye fregattene. For lederen av verkstedklubben på Haakonsvern, Tor Rasmussen, og de 200 verkstedansatte på marinebasen, betyr det jobb i fremtiden.
– At vi nå bygger ny dokk er helt avgjørende for Sjøforsvaret og oss på verkstedet. Hadde ikke dette skjedd, kunne dokken havnet hvor som helst i Norge, og mest sannsynlig i utlandet, sier han.

VIDAR HOPE vh@fofo.no


Tørrdokk på Haakonsvern

– Sjøforsvarets fem nye fregatter er for store for den gamle dokken. Alternativet til utvidelse av dokken på Haakonsvern var å leie sivile dokker. I januar 2006 sørget Regjeringen for at tørrdokken ble stående på militær eiendom.
– Utbyggingen tok til i mars 2006. Dokken skal ferdigstilles innen våren neste år.
– Lengde innenfor dokkporten er 145 meter. Dokken er 25 meter bred og 50 meter høy.
– Så langt har det blitt sprengt bort cirka 200 000 kubikkmeter fast fjell.
– Prosjektet koster 381 millioner kroner.
– Planleggingen av dokken startet samtidig som de nye fregattene, på begynnelsen av 1990-tallet.
– NCC, Forsvarsbygg og Flo står for utvidelsen.
Idium Portalserver 3.0idium webpublisering