Fjernstyrt bombegraver

28.9.09

Werner Solstrand sitter på trygg avstand når han nå graver i farlige områder å Banak flystasjon.

 

X-BOX: Litt større enn Nintendo når Werner Solstrand i SP Maskin fjernstyrer sin 40 tonns gravemaskin på Banak. Foto: TORBJØRN LØVLAND
X-BOX: Litt større enn Nintendo når Werner Solstrand i SP Maskin fjernstyrer sin 40 tonns gravemaskin på Banak. Foto: TORBJØRN LØVLAND


Anleggsfirmaet fra Harstad har med militær støtte bygd landets eneste fjernstyrte gravemaskin, så nå utgjør de tyske etterlatenskapene fra 2. verdenskrig bare en materiell risiko.

Mange bomber.
Fra varebilen på 300 meters avstand har maskinfører Solstrand full kontroll med den 40 tonn tunge Komatsuen. Alt av spaker, pedaler og brytere i gravemaskinen har et ekstra sett i varebilen. På graveren er det bare noen antenner som røper hele innretningen.
– Vi har så langt plukket opp 190 bomber med grabben; noen har blitt klemt slik at TNT-en spruter. Jeg føler meg tryggere her hvis jeg skulle være uheldig og treffe brannrøret, sier anleggslederen fra Harstad. Han har sivilt sprengningssertifikat, men har i tillegg lest seg opp om tyske granater.
Han fikk også se resultatet da militære eksperter prøvde å brenne sprengstoffet kontrollert i to bomber: Det smalt godt, og både vindusruter og biler ble skadet av lufttrykket.

Kostnadsbombe. Da Forsvarsbygg presenterte miljøryddeprosjektet på Banak, hadde man ikke regnet med å finne udetonerte bomber. Det dukket også opp et par ukjente betongkonstruksjoner i bakken. Nå er syv tidligere tyske bunkere fjernet, og tre gjenstår. Et par tonn ammunisjon, i tillegg til 8000 tonn betong og armeringsjern er tatt opp, og i løpet av høsten skal et virvelstrømanlegg monteres for å sortere ut ikke-magnetiske patronhylser ved hjelp av ionisering. Ekstraarbeidet blir en kostnadsbombe.
– Ryddekontrakten på Banak var på sju–åtte millioner kroner. Det blir nok noe dyrere fordi det har dukket opp ting vi ikke visste om. Alt blir neppe tatt i år, og vi må vurdere om vi skal fortsette seinere, sier prosjektleder i Forsvarsbygg Harald Bjørnstad.

Bygd om.
Seks kameraer og ditto skjermer sørger for at Solstrand ser hva han gjør fra sitt mørke rom i varebilen. Han trenger bare å gå fram til gravemaskinen når oljen skal peiles. Start og stopp, rygging og svinging, og alle bevegelser med grabben eller meiselhammeren utføres fra simulatoren. Så har da også ombygginga kostet flesk:
– Rundt 1,5 millioner kroner, og vi måtte frakte graveren til Oslo for å få det gjort hos spesialister. Den hydrauliske styringen måtte bygges om med 14 nye ventiler. Men vi kan slå av fjernstyringen med en knapp og kjøre maskinen manuelt om vi ønsker det, understreker Solstrand, som begynner å få grep på teknikken.
Stolen i varebilen beveger seg slik at det føles som om maskinføreren sitter fysisk i gravemaskinen når han betjener hendler og pedaler. Maskinen kan senere bli brukt under tilsvarende risikofylte arbeider i Øst-Finnmark.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering