Flyene ingen vil ha

spøkelsesfly: Her på gressletten står fem av albatrossene. I tillegg finnes to fly til på flyplassen Elefsis.

Vi er på den militære flyplassen Elefsis, hjem for det greske luftforsvaret. Det er nærliggende å tenke at dette er Hellas’ svar på Andøya, sjøen er så nærme. Værmessig kan de to flyplassene selvsagt ikke sammenliknes, her ved Egeerhavet blir det like varmt som Nord-Norge er kaldt. Men i likhet med Norge har Hellas en strategisk viktig kyst – ikke bare som åsted for landets uvurderlige turisme, men også som mulig angrepsvei.
– Vi er omkranset av mange potensielle fiender som vi må beskytte oss mot, sier oberstløytnant Miltiadis Vamvakas.

Ruster. Vamvakas er sjef for 353-skvadronen i det greske luftforsvaret. Etter at vi har ventet utenfor porten mottar han oss hjertelig i sitt hovedkvarter. Han vil gjerne vise oss albatrossene og forteller historien bak.
– Tolv fly kom fra Norge i 1969, da skvadronen ble startet. De var bygget for antiubåt krigføring og har tjenestegjort både for luftforsvaret og marinen vår. Etter å ha tilbakelagt 5000 timer i luften, hadde albatrossene sin siste flygning i 1996. Etter det har vi tatt i bruk Orion, forteller Vamvakas.

Langbein. Han følger oss innover flyplassen, og der – nærmest henslengt midt i det høye gresset – står albatrossene på rekke og rad. På grunn av det karakteristiske, store «nesepartiet» har grekerne gitt flyene tilnavnet «Goofy», og vi kan se at de minner litt om Disney-figuren Langbein.
Skal vi tro Vamvakas, kunne flyene for hans del gjerne endt opp på norsk jord igjen.
– Det ville vært en god idé om noen tok vare på albatrossene, her står de bare og ruster. Om få år blir vi nødt til å vrake dem uansett. Men siden dette er militært materiell, kan jeg jo ikke bare gi dem til hvem som helst, sier den greske skvadronsjefen.

Våpenhjelp. Ifølge major Anders Utgård, som er sjef for Luftforsvarsmuseet i Bodø, ble 12 av totalt 16 albatrosser gitt til Hellas som bistand fra norske myndigheter. Det norske luftforsvaret fikk dem i 1961 som en del av våpenhjelpen fra USA. Flystasjonen på Andøya ble deretter opprettet, beliggenheten ved havet lengst nord var nødvendig fordi albatrossene hadde kort rekkevidde og patruljeområdet omfattet den nordlige delen av Norge. I 1969 ble Orion-flyene anskaffet, da hadde vi ikke bruk for albatrossene lenger og de ble dermed overført til Hellas. Tilsvarende ble også Starfighter-fly gitt til Tyrkia. Siden Albatross-flyene ble gitt til Norge som våpenhjelp fra USA, kunne vi ikke selge dem videre. Derfor fikk Hellas dem som våpenhjelp.

For dyrt. Utgård sier det ikke er aktuelt å hente Albatross-flyene tilbake til Norge.
– Vi kunne for så vidt tenkt oss å ha ett av dem på museet. Men vi har ikke økonomisk mulighet eller plass, hverken i Bodø eller i flysamlingen på Gardermoen. Man må huske på at dette er svære fly som trenger mye plass. Bare transporten fra Hellas, med båt, ville kostet oss en halv million kroner, opplyser Utgård.
Han var selv i Hellas for tre år siden for å se på albatrossene. Også andre norske flyentusiaster har forsøkt å få flyene hjem. Men slik det ser ut nå, har Albatross-flyene fått sitt siste hvilested i Hellas.

I ATHEN:
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN