Forlik roer danskene

– Selv om danske styrker er til stede i både Afghanistan og Irak, og den danske befolkningen ser alvoret i dette, har folk nærmest innfunnet seg med situasjonen. En av årsakene er forsvarsforliket som gjelder frem til 2009, forklarer forsvarsattacheen i Nederland, kommandørkaptein Tore Andersson, som er sideakkreditert til Danmark.
Forliket har gjort at situasjonen innenfor forsvaret er forutsigbar. Derfor er det for tiden ikke ansett som et kontroversielt tema å debattere. Selv ikke i valgkampen var det fremme. Men Nato-landet Danmark har tidligere tatt forbehold mot sikkerhets- og forsvarssamarbeid innenfor Den europeiske union. Det har voldt en smule bry når operasjoner har skiftet fra Nato til EU, for eksempel på Balkan.
Soldattap. I Afghanistan opererer danskene i Helmand-provinsen i sør og har hatt flere tap i høst.
– Nå har de nettopp forsterket bidraget med Leopard II-stridsvogner. I forsvarsforliket er det uttrykt ambisjoner om å ha 2000 soldater i internasjonale operasjoner til enhver tid. I dag ligger tallet på 1100 til 1400 på grunn av rekrutteringsproblemer, forteller Andersson, og sier at et tiltak har vært å øke lønnen for en del løytnanter og kapteiner med opp til 2000 kroner pr måned.
Danskene har også reservister som kan tegne treårskontrakter og som tjenestegjør ute i tre til seks måneder. Det danske forsvaret har holdt fast på verneplikten, men førstegangstjenesten for dem som blir tatt ut, varer bare i fire måneder.

Miniverneplikt. De som melder seg til videre tjeneste, får nye fire måneders opplæring. For kvinner gjelder ingen plikt, men en rett.
Personellsituasjonen i Danmark har blant annet ført til at fartøy er blitt lagt i havn.
– Likevel, investeringsplanene står ved lag, for det er også i tråd med forsvarsforliket, sier den norske forsvarsattacheen, og forklarer at det først og fremst er luftforsvaret og sjøforsvaret som har de største investeringene på handlelisten.
Danmark er også i gang med kampflyanskaffelser og vurderer de samme kandidatene som Norge. Samtidig begynner Lynx-helikoptrene å bli modne for utskifting.

Fregatter. Kommandørkaptein Andersson forteller at til sjøs skal det anskaffes i alt fire patruljeskip. I forliket er de benevnt som patruljefartøy, men de går nå under betegnelsen fregatter. To støttefartøy bygget på samme skrogkonsept som fregattene, er allerede på plass. I tillegg tas Lego-prinsippet i bruk på en av fartøysklassene: Utgangspunktet er standard-flex-klassen, som kan skreddersys blant annet til minejakt, antiubåt, antiluft eller som et miljøtiltaksfartøy. Det er bare å velge rolle og laste inn de riktige containerne. Ubåter, derimot, kvittet Danmark seg med for flere år siden.
– Det som investeres på hærsiden, er generelt materiell som skal støtte de danske styrkene ute i operasjonene, sier attacheen.

JAhN RØNNE jr@fofo.no

Danmark
– Forsvarsbudsjett: 20,7 mrd DKK (ca 22,3 mrd kr)
– Befolkning: 5,45 millioner
– Allianser og organisasjoner: Nato, FN, EU og OSSE
– Antall ansatte i forsvaret: 17120 (mil), 6140 (siv), 740 (HV)
– Styrker i utlandet: 1200, Afghanistan, Irak, Midtøsten, Kosovo, Bosnia, Georgia, Kongo, Eritrea.