Forsker på leiren som tåler en trøkk

04.4.06

Med svære eksplosjoner jakter forskere i Canada på leiren som skal tåle knallhard behandling. En egen internasjonal håndbok for leirbeskyttelse er underveis.

TRYKKSJOKK: Flere tonn sprengstoff settes av når norsk militært utstyr testet i Canada.
TRYKKSJOKK: Flere tonn sprengstoff settes av når norsk militært utstyr testet i Canada.

Sprengningsforsøkene skal trygge norske soldater
i internasjonale operasjoner.
– Vi tester mobile beskyttende konstruksjoner mot
store ladninger. Slike forsøk i full skala er helt
avgjørende for at vi skal kunne tilby Forsvaret
riktig beskyttelse. De gir oss en unik innsikt i hvilke
laster soldater vil kunne utsettes for ved angrep,
og hvilke beskyttelsestiltak som vil kunne øke
overlevelsesevnen, sier forskningssjef Helge
Langberg i Forsvarsbygg.
Sprengladninger på opptil fem tonn settes av
når styrken på containere, telt og stillinger testes
 i Suffield, Alberta. Der har Canadas militære
forskningsinstitutt etablert et sprengningsfelt som
kan ta de helt store ladningene. Testingen er et
samarbeid mellom Nederland, Canada og Norge.
Målet er tilfredsstillende beskyttelse for styrker i utlandet.

Trykkmålere. Ved instituttet testes flere ting samtidig.
Nordmennene har spesielt vært opptatt av å se
sprengvirkningene opp mot nye telt, containere og
beskyttelse forøvrig i utenlandsoppdrag.
– Vi legger ut sensorer på bakken, på konstruksjonene
og benytter også menneskeliknende dukker i
konstruksjonene med trykkmålere i øre og brystkasse.
Da kan vi måle påkjenningen av forskjellige ladninger.
Det enorme sprengningsfeltet har infrastruktur som strøm,
måle- og kamerabunkere, gravemaskiner og kraner,
mekanikere og verksteder, sier sivilingeniør Svein Olav
Christensen, forsker i Forsvarsbygg.

JORDFYLT VEGG. Sand er billig beskyttelse, som her i en hul container-vegg. Foto: FORSVARSBYGG
JORDFYLT VEGG. Sand er billig beskyttelse, som her i en hul container-vegg. Foto: FORSVARSBYGG

Jord gir vern.
Når avdelingene skal reise langt, blir det
tungvint å dra med seg tung beskyttelse. En effektiv
beskyttelse er å bruke jord, sand og stein på stedet styrkene
reiser til, såkalte «stedlige masser», hvor grusen er minst
like stor som forventet kaliber på prosjektilene:
– Det beste beskyttelsesprinsippet er tyngde og masse for
å stoppe splinter. Ti centimeter jord i en vegg – eller mer –
gir effekt, sier Christensen, som mellom annet testet en
container med hule vegger, hvor det ble fylt sand.
Også et nytt telt og såkalte Hesco-stillinger ble prøvd mot
de svære sprengladningene. Bilder tatt med hurtige kameraer
viser at teltet først opplevde et voldsomt lufttrykk, deretter
et sug. Resultatet ble ødeleggelser og forslag til forsterkninger.
Hesco-stillingene er bygget opp av jordmasse fylt inni en
armert sekk.

SPRENGNINGSFELT. For å finne ut hva konstruksjoner tåler, deltar Norge i et sprengningsprogram som strekker seg over flere år i Suffield i Canada. Foto: FORSVARSBYGG
SPRENGNINGSFELT. For å finne ut hva konstruksjoner tåler, deltar Norge i et sprengningsprogram som strekker seg over flere år i Suffield i Canada. Foto: FORSVARSBYGG

Sju millioner.
– Til høsten gjøres de siste sprengforsøkene,
målet er å få ned etableringskostnadene for internasjonale
leirer samtidig som vi øker beskyttelsesgraden. Etter hvert
vil våre erfaringer munne ut i en sikringskatalog som blir en
del av en håndbok for internasjonale operasjoner, sier Christensen.
Rundt sju millioner kroner har Forsvarsbygg regnet med
å bruke på det treårige forskningsprosjektet. Så er det etterpå
opp til Forsvaret å bestemme i hvor stor grad nye konstruksjoner
 og erfaringer skal tas i bruk.
På spørsmål om hvordan en ideell leir ser ut, svarer han:
– Den krever god plass, med gjerde rundt i god avstand og
innenfor der en indre vegg som er i stand til å hindre innsyn
og stoppe beskytning. Videre oppdeling med mannskapene i
ett hjørne og ammunisjon og drivstoff i et annet. Personellet
skal samles i de tryggeste områdene. Ellers er innpasserings-
området et kritisk punkt, der må det være observasjonstårn,
kjøretøysperrer og et egnet område for å stoppe og undersøke
biler.

Bilbomber. Foruten direkte beskytning, er bilbomber det verst
tenkelige for en leir i ustabile verdenshjørner.
– En selvmordsbomber kan ikke kamuflere på kroppen mer enn
12-15 kilo sprengstoff før det buler mistenkelig ut. Det er
selvfølgelig farlig nok når vi vet at en vanlig sjokkgranat på 200
gram er dødelig i to meters radius. Atskillig verre er et kjøretøy
med flere tonn sprengstoff. Og i de områdene Norge deltar er
det lett å få tak i sprengstoff, sier kaptein Frank Pettersen ved
Forsvarets ammunisjonsskole på Sessvollmoen.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

DETTE BLE TESTET:
  • Nytt norskprodusert telt
  • 10 fots containere med 20 cm fyllmasse i veggene
  • Dekningsrom
  • Glassfiberkonstruksjoner
  • Hesco-stillinger (armerte stillinger)
  • Aluminiumsbeskyttelse
  • Voller og beskyttelsesbarrierer
  • Ammunisjonslagre
  • OP-stillinger

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering