Forsvaret reiser hjem fra Tsjad

BORER ETTER VANN: Forsvaret har, i tillegg til bidraget med feltsykehuset, stilt med et brønnborelag i Tsjad. Her er major Knut Einar Haug på leting etter vann. Foto: LARS MAGNE HOVTUN

For selv om FN i desember 2009 kom med en formell henvendelse til Norge om å forlenge bidraget i Tsjad, velger Forsvaret å reise hjem til avtalt tid. Det vil si midten av mai.
– Hvorfor?
– Oppdraget i Tsjad har hele tiden vært tidsavgrenset. Eventuelt nytt personell vil få en svært kort forberedelsesperiode, og tilgangen på militær­kirurgisk personell er begrenset, sier forsvarsminister Grete Faremo (bildet).

Vest eller ikke-vest. Norge er ikke det eneste vestlige landet som forlater FN-styrken i Tsjad. Frankrike og Øster­rike er allerede på vei ut. Deres styrker erstattes med soldater fra Bangladesh og Mongolia. Av totalt 22 militære bidragsland er – med litt godvilje – bare syv vestlige. Nå forsvinner ytterligere tre.
– Det handler ikke om at soldater fra ikke-vestlige land er dårlige mens soldater fra vestlige land er gode, men styrker fra vestlige land har et helt annet utstyr og andre forutsetninger for å operere, sier Renata Dwan ved FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner i New York.
Hun etterlyser flere vestlige bidragsytere.
– Problemet med FN-styrken i Tsjad er at det er mange land som ikke vil bidra. De vil ikke dra dit.

Ikke et B-lag. Grete Faremo vil ikke være med på at andre vestlige lands beslutninger om å forlate Tsjad har påvirket Norge og at det er derfor de norske styrkene hentes hjem.
– Vi deltar fortsatt i FN-styrken, sier hun.
– Det er viktig for oss å delta i FN-operasjoner, og det er viktig at FN har bred oppslutning blant både vestlige og ikke-vestlige land.
– Men det er ingen tvil om at operasjonen i Tsjad har mange utfordringer. Bidraget har for eksempel en ramme på 5200 soldater, likevel er bare mellom 2000 og 3000 soldater i Tsjad i dag.

Tilbake til Sudan? Og selv om Norge til våren står uten FN-engasjement, vil ikke Faremo være med på at Forsvaret har hoppet av.
– Vår dialog med FN om relevante styrkebidrag fortsetter, sier hun.
Faremo vil ikke konkretisere hvilke land det kan være snakk om å bidra i, men bekrefter at de følger situasjonen i Sudan tett. Norge har også blitt spurt om å bidra med styrker i Kongo. Det har Forsvaret foreløpig sagt nei til.
– FN har fått kritikk for sin rolle i Kongo. I hvilken grad har den kritikken vært med på å påvirke Forsvarets avgjørelse?
– Vi har fått rapporter om handlinger som er uakseptable, både fra opprørssiden og fra statlig side. Slike rapporter er selvsagt med på å påvirke oss når vi vurderer hva vi kan oppnå med et norsk styrkebidrag.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

NB!

■ Av typiske vestlige land er det bare Albania, Kroatia, Finland, Irland
og Norge som har soldater i Tsjad. Frankrike og Østerrike er på vei ut. I april forsvinner også Norge.
Resten av det militære personellet kommer fra Bangladesh, Brasil, Burkina Faso, Kambodsja, Kongo, Egypt, Etiopia, Gabon, Ghana, Kenya, Malawi, Mongolia, Namibia, Nepal og Nigeria.
Kilde: Minurcat

Konflikten i Tsjad

■ FN-styrken Minurcat ble opprettet i september 2007. Hensikten var å bidra til sikkerhet for flyktninger, internt fordrevne og hjelpetrengende, samt humanitære hjelpearbeidere. Den humanitære situasjonen i området på grensen mot Sudan beskrives som akutt, med 1,2 millioner hjelpetrengende.
■ Norge har to avdelinger ­tilknyttet styrken, et feltsykehus og et brønnborelag. Avdelingene teller til sammen 164 personer – hvorav 21 er serbere.
■ Militærsykehuset har, ifølge Forsvarsdepartementet, gjennomført rundt 5000 konsultasjoner siden juni 2009.
■ Prislappen på Norges ­engasjement er på rundt
500 millioner kroner.