Forsvarsforum
Forum-miks
Små morsomme nyheter.
Tips en venn 05.09.2005Dilla på brum-brum
Ingeniørsoldat Bjørn Engelsjord er på rett vei: Med dilla på anleggsmaskiner havnet han i maskintroppen på Skjold.
Når han i tillegg får gjort samfunnsnyttig arbeid i førstegangstjenesten, kan det vel ikke bli bedre?
– Jeg har dilla på alt som brummer, vedgår 21-åringen, der han sitter bak spakene på en diger gravemaskin. I tre uker i sommer har han og noen andre soldater rensket grøfter og skiftet stikkrenner på den såkalte beredskapsveien sør for Skjold. Dette er en offentlig vei, men den er ekstra mye brukt av Hæren. Derfor tar ikke Forsvaret betalt for verken drivstoff eller sprengstoff som har gått med til forbedringen av veien. Kommunen har sørger for asfalt på de fem-seks kilometrene som har manglet fast dekke. Menig Engelsjord jobber i det sivile i et firma på Oppdal, og kjører da akkurat samme maskintype. Han trives som anleggsarbeider.
– Jobben vi har gjort her på veien har egentlig vært enkel for en som kan det – dette er jo yrket mitt. Jeg har ikke tatt fagbrev, men har kurs for å kjøre en slik maskin. Og bygdefolket setter pris på at de nå får bedre vei mellom Alapmoen og Skjold, smiler den menige maskinføreren, som også håper han skal lære litt om fjellsprengning før han dimmer til jul.
TORBJØRN LØVLAND
VEIBYGGER. Maskinfører Bjørn Engelsjord har rensket grøfter og skiftet stikkrenner i sommer.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Konsert med smell i
Under Nordland Musikkfestuke i Bodø i august hadde to utrangerte Bofors-kanoner en spesiell rolle. Kanonene var nemlig «solister» i Tsjaikovskis berømte 1812-overtyre, framført av Litauens nasjonale symfoniorkester!
– Saluttkanoner er brukt før i crescendoet i slutten av 1812-overtyren, men det er vel første gang luftvernet er med, sier en fornøyd kanonkommandør Ole Sigurd Sørensen. Takket være litt drilling, stoppeklokke og radiosamband, klarte de sju fra luftvernet å fyre av de fire skuddene på riktig tidspunkt. Kanonene sto 70 meter unna orkesteret i Bodø sentrum, og løskruttet ga heftige smell, skal vi tro kaptein Sørensen. Også kirkeklokkene og de gamle kanonene på Nyholms skandse hadde sin rolle i den spesielle åpningskonserten. (tl)
Én til bords i Porsanger
Som eneste vernepliktige soldat har Øystein R. Bjelde hatt god plass på Garnisonen i Porsanger i sommer.
19-åringen meldte seg frivillig som vaktsoldat på Garnisonen i Porsanger.
– Jeg kommer fra Langesund og hadde aldri før vært lenger nord enn til Rena, avslører Norges nordligste hærsolda.
– Selv om det kan virke litt kjedeligher, spesielt i helgene, trives jeg bedre her enn i garden, for der er det så mye smisking. Her er en koselig leir og hyggelige folk, men jeg er langt hjemmefra, og jeg vet ikke hvor lenge jeg blir værende her, sier menig Bjelde. Det er også to grenaderer i vaktstyrken, de kommer begge fra Finnmark og har gjort førstegangstjeneste på Garnisonen i Sør-Varanger. De får også gresselig godt betalt i forhold til menig Bjelde, som like godt har innkvartert seg i vaktbua for de to-tre månedene jobben varer.
– Jeg er jo på hele døgnet, bare avbrutt av noen måltider og litt soving innimellom, men en til to ganger i uka får jeg meg en tur ned til Lakselv. Jeg vet ikke helt hva som skjer videre med meg når de nye jegersoldatene kommer i september. Kanskje blir jeg værende, eller at jeg havner et annet sted. Jeg dimmer ikke før i april, sier telemarkingen fornøyd, som har dartpiler som farligste våpen i vaktbua.
TORBJØRN LØVLAND
ALEINE. I helgene i sommer var menig Bjelde eneste spisegjest i den digre messa på Porsangmoen.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Familietreff i Troms
I Troms har Forsvaret og kommunene de siste årene gått sammen om å møte nyankomne forsvarsfamilier på en hyggelig måte: Det arrangeres velkomsttreff for å bli bedre kjent.
– Dette er veldig fint; vi treffer nye fjes og får vite hva kommunen har av tilbud. Jeg tror det er lett å bli kjent her oppe, sier Malin Korshavn, som er nytilflyttet til Skjold og samboer med sersjant Eivind Karlsen i Ingeniørbataljonen. Det unge paret kommer fra Oslo, bor i militær leilighet og trives på Skjold. Ett eller to år vil de bli boende i indre Troms. Malin har fått seg deltidsjobb i barnehagen i tillegg til at hun skal studere – og Yme på tre har fått barnehageplass.
– Skjold er kjent for god familiepolitikk. Her er mindre kafeliv enn i Oslo, og avstanden til besteforeldrene er lang. Men jeg blir med i «frilleforeningen», her er sosialt fine forhold, og allerede lørdag har vi damefest. Vi skal trives, slår sersjantsamboeren fast, mens familien nyter grillmaten i Gimlehallen. (tl)
TRIVES. Eivind Karlsen, Malin Korshavn og Yme trives godt etter en måned på Skjold.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Kunstverk havnet i søpla
Kunst er ikke enkelt. Kanskje var det årsaken til at en velferdsoffiser i Osloområdet kastet noen kasser med avkuttede ledninger og etterpå fikk ei saftig regning i fanget? Det hadde seg nemlig slik at velferdsoffiseren avtalte med en kunstner å stille ut et kunstverk som ankom i flere kasser. Kunsten besto av en teknisk installasjon, og veide tilsammen 800 kilo. Men kunstverket ble av forskjellige grunner ikke hengt opp, og i fjor ble det like godt kassert av den nytiltrådte velferdsoffiseren. Nå ligger det ei regning på bordet fra kunstneren: 150 000 kroner takk!
Forsvarsdepartementet har avvist regninga som et advokatfirma har sendt, og mener at de ikke har noe ansvar, verken som forvarer eller arbeidsgiver. (tl)
Men er det ikke…?
Jo da, det er en av Forsvarets gamle slitere som har skiftet til knall gul farge, tett parkert bak originalen utenfor garasjen til Repvåg Kraftlag i Honningsvåg.
– Vi kjøpte to beltevogner billig for et par år sia. Den ene ble malt gul for at den skulle vises godt og for at en lærling skulle ha noe vinterarbeid, sier overmontør Tor Egil Markussen. Flere kraftlag skaffet seg eksmilitære beltevogner da vognene ble lagt ut for salg. I Honningsvåg er de godt fornøyd med kjøpet:
– Vi skiftet noen morkne gummihjul og ordnet noen forgasserproblemer. Roald Nilsen ved Forsvarets radar på Nordkapp ga oss gode råd, for han har erfaring med slike kjøretøyer. Vognene er lite kjørt, og blir bare brukt når det er dårlig vær og helikopter ikke kan fly. De kan jo tross alt dra med seg litt utstyr ut i terrenget. Men vi var kanskje litt for kjappe, og burde muligens ventet til vognene uten snute ble solgt, sier Markussen, og viser til at dieseldrevne BV 206 er kraftigere enn BV 202. (tl)
KYLLING. Den gule beltevogna står pent parkert bak originalen i Honningsvåg – i påvente av vinterlig styggevær. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Rune Rudberg i farta
Møt den virkelige Rune Rudberg. Han er major.
Opprinnelig systemtekniker, senere stabsoffiser i Forsvarets logistikkorganisasjon, men for tiden omstillingstillitsvalgt i Befalets Fellesorganisasjon, og en god del på farta: Forsvarets Rune Rudberg medgir at kvinnfolkene springer etter ham også:
– Særlig når jeg løper halvmaraton.
– Er det belastende å ha samme navn som en viss artist?
– Ja, det kan være det. Men man må ha humoristisk sans, og de første 300-400 gangene er det mest gøy når folk tar feil. Også når jeg feilaktig blir intervjuet på direkte sending. Men jeg får reaksjoner flere ganger hver dag, særlig når den andre Rune gjør noen sprell.
– Er du kommet til 1001 kvinneerobringer?
– Jeg har vært gift og har to døtre, så der går jeg også litt i hans fotefar. Men ikke 1001, nei…
– Noen artistkarriere har du kanskje ikke?
– Jeg synger minst like bra som han gjør, men holder meg til synging i dusjen. Og jeg har tidligere sunget i kor, men altså ikke gitt ut plate.
– Hvordan er det med bruken av sentralstimulerende midler?
– Jeg holder meg til det som er lovlig på det norske markedet. Ellers blir det fort lagt merke til.
– Du bør vel skifte navn, som er yngst?
– Jeg kommer snart til å anmode den andre Rune om å endre navn, alderen kommer i andre rekke, sier major Rune, på 39.
TORBJØRN LØVLAND
LØPETID. Forsvarets Rune Rudberg fleiper med at kvinnene løper etter ham også.
FOTO: STIG VANGSNES
