Fra seks til to

SAMLER TROPPENE: Oberstløytnant Dag Søberg og major Jan Fredrik Geiner mener to grensestasjoner og to større patruljehytter vil utgjøre en mer hensiktsmessig struktur. Foto: TORBJØRN LØVLAND.

Dermed gjør Norge det samme som Russland. Russerne har nemlig redusert antallet operative stasjoner fra 14 til seks langs den 196 kilometer lange riksgrensa. Men russerne har samtidig gått over til vervede grensesoldater. Også Finland vurderer å kutte i antall stasjoner.
– Bygningsmassen, som hovedsaklig er fra 50-tallet, er bygd ut fra datidens standard og ikke tilpasset dagens organisasjon. Det var planlagt en hovedmodernisering, men også det ville ha kostet mye penger, og vi spurte oss om det er riktig bruk av penger å fortsette på samme måte som i 1959. Etter å ha vurdert krav i forhold til Schengen, grenseavtalen med russerne, militæroperative krav og hensynet til styrkeproduksjonen, har vi kommet fram til at det mest rasjonelle er å bygge to større grensestasjoner – én i Storskog-området og én i Svanvik, forteller garnisonssjef Dag Søberg.

Likt antall hoder. Han er rask til å understreke at en samling ikke skal gå ut over tilstedeværelsen: Operasjonsmønsteret og antallet hoder vil i stor grad være som i dag, med bemanning av patruljehytter og observasjonsposter. Men med to kompanisjefer stasjonert ute på grensa, vil det være større mulighet for å dirigere ressursene der behovet er størst. Hver av de to stasjonene vil ha en liten utrykningsstyrke, nærmest en hurtigreaksjonsstyrke – ledet av befal. Hundetroppen planlegges i nord, mens sensortroppen legges til kompaniet i sør. Analysemiljøet vil fortsatt ligge inne på Høybuktmoen, men også være representert ute på de to stasjonene.

Selvstyre. Det er terrenget som gjør en todeling av ansvarsområdet naturlig: Grensekompaniet i nord har mye snaufjell, og grenselinja følger ikke naturlige hindringer. Det er dårlig med veier på begge sider, og de er stengt om vinteren. Helst ønsker garnisonssjefen å legge nordkompaniet til Storskog, den eneste lovlige krysningsveien mellom Russland og Norge.
Grensekompaniet i sør vil først og fremst ha Pasvikelva som grense – med mye furuskog, mindre tøft klima og sivil aktivitet langs veiene på begge sider av elva.
På Høybuktmoen vil dagens garnisonskompani bli et CSS-kompani (combat service support) – med ansvar for forsyninger. I tillegg vil garnisonen huse et stort utdanningskompani hvor framtidige grensejegere utdannes.
– Vi ødelegger ikke grensevakta, svarer oberstløytnant Søberg på vårt mistroiske spørsmål.
– Vi har forespurt både tidligere garnisonssjefer, ansatte med historiske røtter her oppe og andre; alle er positive. Noen sivile er redd for at vi skal bli mindre synlige, men vi skal fortsatt bemanne de sju faste observasjonspostene. De to grensestasjonene blir mer selvstyrte og får sivile kokker og bedre utbygd velferd, men vi vil ikke trenge seks vakthavende befal som i dag. Dagens kompanistab flyttes ut på grensa, i tillegg kan det bli noen få nye befal eller grenaderer der.

Trente på øvelse. Sesongkjøretøyer vil fortsatt lagres på Høybuktmoen fordi de skal vedlikeholdes der, men ute på stasjonene skal det bli større muligheter for vask og vedlikehold. Major Jan Frederik Geiner, som er operasjonsoffiser, sier de i fjor høst hadde en avdelingsøvelse hvor de tre stasjonene nord for Storskog ble samlet i én enhet og styrt fra én operasjonssentral på Elvenes. Det fungerte fint.
– Ett av målene med «Grensevakt 2010» er å øke den operative effekten, blant annet ved å effektivisere den administrative driften. Med å ha ett vakthavende befal på hver stasjon og ett i hver utrykningsstyrke, kan vi bruke to befal der vi måtte trenge det. Det gir oss mer handlefrihet, poengterer Geiner.

Hundrevis av millioner. Også den norske grensekommissæren støtter planene:
– Det frigjøres administrative ressurser, og det blir minst like mange som i dag ute på grensa. Det er viktig å ha en synlig grensevakt for å forebygge brudd på grenseavtalen. På russisk side er det nå et par hundre grensevakter igjen, altså noe liknende som på norsk side, sier oberst Leif Arne Ljøkjell.
Det vil etter hvert dukke opp kameraer på viktige steder langs grensa, for eksempel på demningene i Pasvikelva. Fotoforbudskiltene er tatt ned, og grensevaktene skal ikke lenger gripe inn mot alminnelig høflig hilsen over riksgrensa. Det er endog lov å fotografere russiske grensevakter, selv om det vil ta tid å fjerne det fra teksten i grenseavtalen fra 1949. Etter at den operative militære ledelse har velsignet planene for «Grensevakt 2010», er det opp til Forsvarsdepartementet å ta den endelige beslutningen. Nybyggene vil trolig koste et tresifret antall millioner.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no