 |
|
NASJONALPARK: Store deler av det 165 kvadratkilometer store skytefeltet på Hjerkinn skal gjøres om til nasjonalpark. Foto:
T. KJOSVOLD/FMS
|
Da Stortinget i 1999 vedtok å legge ned Hjerkinn skytefelt – fordi Regionfelt Østlandet skulle overta som hovedskytefelt i Sør-Norge – ga politikerne klare føringer for etterbruken. Derfor startet Forsvaret i sommer den omfattende jobben med å fjerne synlige og usynlige spor etter militær aktivitet på Hjerkinn. Mesteparten av det 165 kvadratkilometer store området skal inn i Dovrefjell nasjonalpark. Andre deler av skytefeltet kan bli landskapsverneområde. Tilbakeføringen er delt i to faser. Den første strekker seg fram til 2012 og koster 321 millioner kroner. Fase to skal være ferdig innen 2020.
– Det er en svær og utfordrende oppgave, til dels også vanskelig. Vi skal utføre tungt anleggsarbeid i et område med blindgjengerrisiko. Vi kan neppe bruke vanlige anleggsmaskiner, men må ha spesialmaskiner med pansring eller fjernstyrte maskiner, forklarer prosjektleder Odd-Erik Martinsen i Forsvarsbygg.
 |
|
Veg før.jpg
|
 |
|
FØR OG ETTER: I 2002 ble en av veiene fjernet. Foto: Odd-Erik Martinsen, Forsvarsbygg
|
Tung jobb. Selv om det fortsatt skytes på Hjerkinn – og skytingen skal fortsette frem til utgangen av 2008 – er tilbakeføringsarbeidet i gang. Forsvaret skal rydde blindgjengere og fjerne ni mil med vei. En blindgjenger er en udetonert eksplosiv. Anlegg, sprengningsslette, målområder, framrykningsakser for stridsvogner og mer enn 70 bygg og bunkere skal også bort.
– Vi startet et forsøksprosjekt i 2002 for å prøve metoder og få kostnadserfaringer i forbindelse med fjerning av veier og revegetering. Det er ikke mange som har erfaring med slikt, og her er det høyt til fjells, samtidig som det er satt høye naturvernambisjoner, sier Martinsen.
– Er dette fornuftig bruk av penger?
– Det er et politisk styrt oppdrag. Vi må uansett rydde blindgjengere, og det koster halvparten av de 321 millionene. Forsvarsbygg betaler for ekstrakostnadene mannskaper har ved å rydde på Hjerkinn. Vi kommer til å leie sivile firmaer til øvrige anleggsoppdrag, da Forsvaret har begrenset kapasitet.
180 mannskaper og befal fra flere avdelinger har i løpet av seks sommeruker gått manngard og funnet tusenvis av blindgjengere og eksplosivrester:
– Jeg tror vi må fortsette den årlige ryddingen også etter 2012, innrømmer oberstløytnant Ole Petter Gundersen, militær delprosjektleder.
 |
|
METALL: Geværprosjektiler må fjernes fra den framtidige nasjonalparken. Foto: Forsvarsbygg.
|
Store mengder tungmetall. Det anslås at det også ligger tusen tonn bly og kobber i Hjerkinn-naturen. Dette er rester fra prosjektiler og granater. Mye vil bli liggende urørt, fordi området er stort, opprydding vanskelig og avrenning begrenset på grunn av lite nedbør og gunstig geologi. Noen fyllinger skal pakkes inn for å unngå at miljøgifter spres. Også hvitt fosfor, sprengstoffer og drivladninger kan forurense.
– Satt på spissen blir dette Norges giftigste nasjonalpark?
– Jo, men det er lagt opp til en omfattende plan for å få bukt med skrapet, og avrenninga til vassdrag er nesten ikke merkbar, sier Olav Nord-Varhaug, seksjonssjef for nasjonalparkseksjonen i Direktoratet for naturforvaltning.
Han mener at Forsvaret fortjener honnør for det arbeidet som allerede er gjort med å fjerne masser og tilføre lokale grasarter når de gror nytt gress.
– De har grepet fatt i utfordringene på en meget god måte. Dette er sannsynligvis den største naturrestaureringa i Nord-Europa. I 2012 kan vi verne de vestlige delene av skytefeltet, og vurdere resten når prosjektet er fullført.
Sivil kompetanse. Norges fremste sivile fagmiljøer har vært med i planprosessen. Forskningssjef Inga Bruteig i Norsk institutt for naturforskning (NINA) tror tilbakeføringen av Hjerkinn til naturområde kan bli et flaggskip for Norge dersom den knyttes til forskning:
– Vi kjenner tilstanden på Hjerkinn fra tidligere registreringer, og har forsket på gjenvekst og etablering av ny vegetasjon i skytefeltet. Miljøovervåking i forbindelse med tilbakeføringsprosessen er spesielt interessant for vegetasjon, reinsdyr, fugl og rovdyr som jerv. I tillegg kan det være aktuelt å se nærmere på insekter og moskus. Området inneholder sjeldne plantearter, og vi hadde fjellrev her for inntil ti år siden.
Bruteig tror tungmetallene kan påvirke vegetasjonen og i neste omgang dyrelivet. NINA er derfor interessert i å følge opp tilbakeføringsprosessen med forskning, i samarbeid med Forsvaret.
 |
|
OMREGULERING: Det meste av dagens skytefelt på Hjerkinn skal vernes. Kart: FYLKESMANNEN i Oppland
|
Mye å lære. Prosjektleder Martinsen og Forsvarsbygg vil gjerne ha med forskere i prosessen. Lokale grasfrø er allerede laget med tanke på revegetering. På dette området samarbeider Forsvarsbygg med Statens vegvesen og Norges vassdrags- og energidirektorat. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) skal overvåke forurensning, mens Statens naturoppsyn tar det visuelle overblikket.
– Vi har et stort potensial når det gjelder eksplosivrydding. Vi har mye å
lære med hensyn til å å finne ammunisjon i bakken på en mer effektiv måte, sier Martinsen.
I 2020 håper han at turgjengere skal oppleve et militærfritt Hjerkinn.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Hjerkinns framtid:
- Statlig grunn omlag 1200 meter over havet.
- Etablert som militært skytefelt i 1923.
- Vedtatt tilbakeført til naturen i 1999.
- Militær ryddeplan ferdig i 2004.
- Hjerkinnprosjektet ble behandlet av Stortinget i 2005.
- Tilbakeføring startet sommeren 2006.
- Fase 1 (primært rydding og fjerning av skyteanlegg) er ferdig i 2012.
- Fase 2 (primært veifjerning) er ferdig i 2020.
- Framtidig forvaltning avgjøres i 2008.
Skriv ut
Tips en venn