Forsvarsforum

Fremad grensemarsj!

En admiral på ski langs russergrensa, med pulk og kommandovimpel. Har den tidligere ubåtkapteinen fått dykkersyke?

Tips en venn 02.05.2005Vanligvis besøker admiralen grensa med helikopter og lakksko, men nå ønsker han å være tettere på styrkene han skal lede.
– Det er viktig å vite hva slags forhold de her oppe må jobbe under. Jeg har kommando over grensevakta, så jeg bestemte meg for å gå den nesten 20 mil lange grensa på ski, sier kontreadmiral Jørgen Berggrav (52), sjef for Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) på Reitan utenfor Bodø. Men grensemarsjen er også revirmarkering.

Gule flekker
– Det handler nok også litt om gule flekker i snøen. Og at LDKN bygger en merkevare ved å gjøre nordområdene
sikrere, hver dag. Marineoffiseren og hans adjutant fra luftforsvaret er ingen kløner på ski. De har noen mils trening og skifter om å dra på pulken. Verst er de første par kilometerne ned fra treriksrøysa. Der er det mange staup, og du bør helst ramle til venstre for å unngå grensekrenkelse. Riksgrensa går midt mellom stolpeparene i den åtte meter brede grensegata i skogen.
– Det er forferdelig moro å være LDKN-sjef, påpeker Berggrav, som bor med kone, barn og selvbygd seilbåt på Nordstrand i Oslo og pendler til Nord- Norge. Tidligere i vinter var han med i en delegasjon som krysset riksgrensa ved
grensestolpe nummer fire øverst i Pasvikdalen.

– Trivelige russere
– Jeg har etter flere besøk erfart at russerne er trivelige folk. For en gammel ubåtsjef er russerne litt spennende. Jeg har veldig god kontakt med sjefen for den russiske kystvakta, ikke minst etter flere øvelser. På landjorda har jeg ikke hatt samme mulighet til å bli kjent, men møtet i vinter ga mersmak. Det eneste problemet er språket, sier Berggrav. På operasjonsposten Grenseberg, det sydligste norske tårnet i Pasvik, tar Berggrav de drøyt 90 trappetrinnene opp og slår av en prat med de fire grensejegerne som vokter teigen. Seinere blir det stopp på alle operasjonspostene og grensestasjonene.
– Kan ikke LDKN også gå fløyten på samme måte som landsdelskommandoen i Trondheim, som forsvinner i sommer, spør vi Berggrav?

Gnagsår
– Jeg tror ikke den risikoen er særlig stor. Vi har svære områder i nord som er viktige å ta vare på, og LDKN er også en krisestyringskommando. Det er bare drøyt over 60 ansatte igjen, og vi utgjør indrefileten i Nord-Norge. Når det snakkes om militær satsing i nord, så tror jeg vi skal være lykkelige for at (FOHK) havnet i Stavanger. Hadde FOHK endt på Reitan, ville vi ikke fått samme fokus på nordområdene, fordi så mye oppmerksomhet i FOHK er rettet mot utenlandsoperasjoner, poengterer Berggrav. På Gjøkåsen grensestasjon tilbringes første natta. Etter fire dager, flere gnagsår og mange tapte kalorier fullfører admiralen den 196 km lange grenseturen ved Grense Jakobselv. Han er nå i den eksklusive 196-klubben. Adjutanten på 27, derimot, fikk betennelse i ryggen og må gi tapt andre dagen. Var det noen som sa at de gamle er eldst?

TORBJØRN LØVLAND
FOTO: TORBJØRN LØVLAND

REVIR. Med kommandovimpelen på pulken drar kontreadmiral Jørgen Berggrav og adjutant Morten Valla nordover Pasvikelva mot Gjøkåsen.
BLÅ SWIX. Admiral Jørgen Berggrav smører med blått før turen starter fra treriksrøysa, hvor riksgrensene til Finland, Russland og Norge møtes.