Forsvarsforum

Fremtidshåp for Ukrainas offiserer

Mer enn en halv million offiserer i Ukraina har mistet jobben siden den kalde krigen. Et norsk prosjekt gjør arbeidsledige militære til bedriftsledere og gründere.

Tips en venn 05.08.2005Siden 2003 har 240 offiserer fra den ukrainske flåten på Krimhalvøya i Svartehavet – i snitt femti i halvåret – fått utdanning for å være bedre rustet til det sivile arbeidsmarkedet. I midten av juli i år ble 105 tidligere offiserer uteksaminert. En av kursdeltakerne var oberst i planstaben for mobiliseringen ved Russlands hovedrakettartilleri da han ble oppsagt for seks år siden. I dag er han rektor ved en utdanningsinstitusjon. Norges ambassadør i Ukraina, Jostein Bernhardsen, var tilstede under seremonien:
– De fleste er familieforsørgere. Dette er menn i sin beste alder, 30-55 år, med høy faglig dyktighet og kompetanse som trengs i det sivile samfunn.

Murmansk-inspirert
De fleste kursene tar for seg økonomi og administrasjon, men noen er også mer spesialiserte, og omfatter markedsføring, turisme eller IT. De har alle økonomisk støtte fra Forsvarsdepartementet (FD), Utenriksdepartementet (UD) og Høgskolen i Bodø. Et viktig poeng er å forberede offiserene på internasjonale standarder innen regnskap og kvalitetskontroll, slik at de kan samarbeide bedre med utenlandske investorer. Mannen bak ideen om økonomikursene er rektor ved Høgskolen i Bodø, Frode Mellemvik. Han startet opp bedriftsutdanning for offiserer i Murmansk på 90-tallet, der 900 oppsagte russiske offiserer fikk kurs i bedriftsøkonomi og administrasjon for å få sivile jobber. Nå er det Krimhalvøya som har rektorens oppmerksomhet: – Målet for Krim-prosjektet er hundre prosent sysselsetting, slik vi gjorde det i Murmansk, sier Mellemvik.

Nato-interesse
Så langt er det ukrainske tallet 76 prosent. Prosjektet har fått applaus i Nato, og på forrige møte i Natos euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC) i Istanbul ble den ukrainske prosjektkoordinatoren fløyet inn for å fortelle om erfaringene.
– Filosofien og hensikten er ikke bare at offiserene får jobber og familiene forsørges, forklarer prosjektansvarlig ved Høgskolen i Bodø, Anatoli Bourmistrov. Han mener offiserene også bidrar til å løfte Ukraina som markedsøkonomi.
– Offiserer har høy kompetanse, lang erfaring og høy utdanning. Kort sagt er de blant de beste i den ukrainske arbeidsstokken. Det er et stort pluss for ukrainsk økonomi når de kan omdanne sin erfaring til det sivile liv, og et stort minus hvis de ikke kan, sier han. Bourmistrov utdyper:
– Ukraina trenger denne typen folk. De er ærlige, redelige og følger skattereglene. De er disiplinerte, arbeidsvillige og oppofrende. Deres militære tradisjon er et vern mot korrupsjonen som ellers gjennomsyrer mye av Ukraina, som er en moderne, effektiv markedsøkonomi under oppbygging, men fortsatt med mange «barnesykdommer».

Skyhøye lønninger
I tillegg til yrkesopplæring, er et mål at eksoffiserene bedre skal forstå den sivile verden. Elevene følges opp av rådgivere.
– Sammen med jobben, mister oppsagte offiserer og deres familier også leilighet og virkelighetsbilde, forteller Vladimir Rubtsov, president i Fondet for sosial omstilling, en ukrainsk prosjektorganisasjonen som arbeider med sosial tilpasning i mange arbeidsgrupper. Rubtsov er opptatt av forskjellen mellom sivilist og militær:
– En offiser er en stolt forsvarer av moderlandet. Hele hans utdanning er skapt i en omgivelse av oppofring for plikten overfor moderlandet. Offiserer følger et lovregulert system, mens sivilister lever i et landskap av flytende og ekspanderende muligheter som kommer og går, sier Rubtsov.
– Nettopp derfor er sosial tilpasning så viktig for den militært utdannede. Ukrainske offiserer som mister jobb og leilighet møter et sivilt samfunn med få jobber og lave lønner. Men der lokker også et illegalt arbeidsmarked innen internasjonal organisert kriminalitet – et marked med skyhøye lønninger og stor etterspørsel etter nettopp slike våpenspesialister.

– Leiesoldater
– Vi kan ikke garantere at offiserer som mister både hus, jobb og inntekt på kort varsel ikke rekrutteres som en slags «leiesoldater» eller som livvakter og strateger i kriminelle strukturer, sa oberst Aleksei Chumak da han var avdelingssjef i utdanningsavsnittet i Ukrainas forsvarsdepartement. Der hadde han særlig ansvar for det norske prosjektet frem til sin avgang fra departementet i 2004. Han frykter at avsatte offiserer utgjør en sikkerhetspolitisk trussel. Mange av de oppsagte offiserene som må gå når 100 000 nye offiserer sies opp, er topptrent militært personell. De er trent for gerilja-taktikker og nærkamp. Det gjelder særlig rekognoseringstroppene, marinen, fallskjermjegere og militærpolitiet. Noen av offiserene som strykes av de militære rullene, var høyere offiserer i tidligere Sovjetunionen, og de fleste har fem til ti års militær trening og utdanning. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas avdeling i Ukraina vil ikke offisielt kommentere om slik rekruttering til kriminelle miljøer foregår, men uformelt innrømmer man at vervingen er en ofte gjentatt bekymring, og et av motivene bak sivil utdanning av tidligere offiserer. Ambassadør Jostein Bernhardsen presiserer at utdanningsprosjektet ikke har noe med mulige leiesoldater eller mafia å gjøre.

To millioner
– Norge går inn med støtte først og fremst av sosiale årsaker, ikke sikkerhetspolitiske begrunnelser, sier Bernhardsen. Rektor ved Høgskolen i Bodø, Frode Mellemvik, er enig:
– Over tid har jeg møtt mange av disse offiserene, og det er ikke noe som minner meg om at de har sett på leiesoldatvirksomhet eller kriminell virksomhet som et alternativ. Derimot synes de å være meget opptatt av å få til å gjøre noe som blir bra for dem selv, deres nærmeste og selvsagt nasjonen. Norge, sammen med Storbritannia, er de eneste som har gitt penger til denne formen for utviklingshjelp til Ukraina. Norske UD og FD betaler like mye til prosjektet, og har siden i fjor brukt to millioner kroner. Nye penger er satt av også for neste år. Hver million rekker til å utdanne 90-120 studenter.

– Dråpe i havet
Programmet er populært; det er tre ganger så mange som søker som det er plasser. Som oftest blir de kursede
offiserene mellomledere. En femdel av de som får jobb er nå ansatt i lokal eller nasjonal offentlig administrasjon eller statseide bedrifter. En femdel arbeider i industrien, to femdeler i private firmaer i servicesektoren. Den siste delen forsvinner til forsikringsbransjen, banksektoren, utdanningsvesenet, eller de starter egne bedrifter.
– I løpet av neste år mister 40 000 ukrainske offiserer jobben, og vi kan bare utdanne 120 av dem. Det er en dråpe i havet, men havet består av dråper og dette er den måten Norge kan bidra på, sier prosjektansvarlig ved Høgskolen i Bodø, Anatoli Bourmistrov.

HENRIK PRYSER LIBELL


KRIGER FOR FRED. Ukrainsk militærpoliti benytter litt fritid til et slag kubb under trening i Kiev for FNoperasjoner.
FOTO: MISHA MARKIV
ARVEN FRA SOVJET. I Donetsk oblast i det østre Ukraina står et av Ukrainas mange sovjetiske monumenter fra den annen verdenskrig. FOTO: HENRIK PRYSER LIBELL
TO FLÅTER. Både Ukraina og Russland har marinestyrker i Sevastapol på Krimhalvøya, med russiske skip på den ene siden av bukten (nærmest) og ukrainske på den andre.
ORANSJE REVOLUSJON. Fusk under presidentvalget i vinter utløste en massedemonstrasjon i Kiev. Maktskiftet satt fart på militærreformene og forvandlingen av den Røde Armé til et profesjonsforsvar. FOTO: MISHA MARKIV
FRYKTER LEIESOLDATER. Oberst Aleksei Chumak. FOTO: HENRIK PRYSER LIBELL


ENDRINGER I UKRAINA
- Ukraina har et areal på størrelse med Frankrike, og en befolkning på 47,1 millioner.
- Landet fikk grense mot EU i 2004, og håper selv å bli medlem.
- Under Natos møte i Vilnius 21. april i år besluttet alliansen å ha en tettere dialog med Ukraina. 28. oktober 2005 arrangeres en årlig konferanse mellom Nato og Ukraina, som fra ukrainsk hold blir ansett som starten på en prosess mot medlemskap.
- Ukraina bidrar allerede til Natos operasjoner og skal blant annet være med på alliansens operasjoner i Middelhavet. Deltagelse i Natos treningsmisjon i Irak er til vurdering.
- Ukrainas president etter «den orange revolusjonen » i vinter, Viktor Jutsjenko, er langt mer vestvennlig enn Viktor Fedorovitsj Janukovitsj, som var statsminister før valget.
- «Den oransje revolusjonen» driver moderniseringen av forsvaret ytterligere fremover. Forsvarsminister Anatoliy Gritsenko ble hentet til jobben fra en av landets mer reformvennlige tenketanker. Et profesjonalisert forsvar skal være på plass i 2010, og ikke i 2015, som tidligere forespeilet. Som i mange andre land, reduserer også Ukraina omfanget av forsvaret: Styresmaktene håper armeen innen 2015 vil være omtrent 100 000 mann, mot 285 000 i dag.
- I omleggingen flytter forsvaret oppmerksomheten fra totalforsvar av territoriet til å konsentrere seg om nye potensielle trusler – slik som organisert kriminalitet og menneske- og narkotikatrafikk fra Sentral-Asia.
Kilder: www.mil.ua, forsvarsdepartementet i Ukraina, Norges ambassade i Ukraina

KRIM
- Krim, en selvstendig republikk i Ukraina, er utgangspunktet for det norskfinansierte utdanningsprosjektet.
- Republikken tilhørte Russland, men ble i 1954 gitt i gave til sosialistrepublikken Ukraina av president Krutsjov.
- Det militære maktsentrumet Sevastapol var Svartehavsflåtens treningsplass for sovjetisk undervannfartøyspersonell.
- Den sovjetiske Svartehavsflåten ble delt mellom Ukraina og Russland etter 1991, og Den russiske Svartehavsflåten får lov til å forbli, foreløpig frem til 2017.
Kilder: UCEPS- det ukrainkske senter for politiske og økonomiske studier