Frykter for livet i Sør-Afghanistan

74 DØDE: Da de kanadiske soldatene ble flyttet fra Kabul til Kandahar, fikk de ett av de tøffeste Isaf-oppdragene i Afghanistan. I alt 74 kanadiske soldater har mistet livet i landet siden 2001. Foto: Anders Sømme Hammer.

Eksplosjonslyden er ikke til å ta feil av. Det må ha vært en bombe, og det kan ikke ha vært langt unna. Vi får raskt beskjed om at en gruppe soldater som kjører foran oss, har funnet en veibombe og sprengt den. De kanadiske soldatene i konvoien som jeg følger, er overraskende rolige. Alle vet at hvis bomben ikke var blitt oppdaget, kunne den eksplodert idet vi rullet over den. Det var her, i Kandahar-provinsen, at Taliban oppsto. Det var også her talibanerne hadde sitt hovedkvarter fra 1996 til 2001, da de regjerte landet. Taliban er fortsatt svært sterke i provinsen som herjes av noen av de tøffeste kampene i Afghanistan.

Ber om å få leve. Vi ankommer en liten leir som består av et par telt, sandsekker og store sandhauger. Jeg ble med soldatene til en rekke små leirer i Vest-Kandahar for å levere forsyninger til kanadiske soldater som holder vakt sammen med afghanske soldater og politimenn. På toppen av en bratt bakke står den afghanske soldaten Zaulluaha (30) og holder vakt med kalasjnikov-geværet sitt. Det blåser. Sandkornene svir i øynene, og Zaulluaha har pakket inn hodet med to hetter. Kvelden før skjøt han mot to menn som snek seg langs et hus rett nedenfor leiren.
– Det er mange fiender her. De prøver hele tiden å komme så nærme at de kan skyte på oss, og de legger veibomber rundt leiren, sier Zaulluaha. For en stund siden ble han såret i det ene beinet da en veibombe eksploderte like ved. Zaulluaha forteller at han er redd for å bli drept. Men når han ikke holder vakt, leser han i Koranen og det hjelper.
– Jeg ber hele tiden om at jeg skal få leve, men det er opp til Allah å bestemme når jeg skal dø, sier Zaulluaha.

Slår hardt tilbake. Det smeller høyt igjen. Nok en veibombe er blitt sprengt av de kanadiske soldatene som undersøker veiene. Veibombene er det mest effektive våpenet til Taliban og andre opprørere i Kandahar. De kanadiske soldatene har ansvaret for sikkerheten i provinsen – på vegne av Natos internasjonale sikkerhetsstyrke. I 2007 mistet 30 canadiere livet i Afghanistan. De fleste ble drept av veibomber. Vi passerer sletter med marihuana-planter og visne druer og kommer til en leir der den kanadiske soldaten Nicholas Creo (30) står vakttårnet og speider. I løpet av de siste to månedene har han blitt angrepet av Taliban-opprørere fem ganger.
– Dette er ikke en FN-operasjonen der vi må passe på ikke å bruke mer makt enn angriperne. Når vi blir angrepet, slår vi kraftig tilbake med det vi har. Det er også derfor de samme opprørerne ikke kommer tilbake, sier Creo og smiler.

600 kuler. Han sier han blir stresset når han blir beskutt. Talibanerne gjemmer seg bak hus med lange murer, trær og jordhauger. Han har aldri sett Taliban-opprørerne som har skutt mot ham.
– Når det er kamper, må jeg bare stole på de andre soldatene som peker og sier hvor opprørerne er, sier Creo.
Noen uker tidligere var han og en gruppe soldater ute på patrulje for å fjerne veibomber. Plutselig ble de utsatt for et bakholdsangrep. Creo fyrte løs.
– Det var først etterpå jeg innså hvor mye jeg hadde skutt. Jeg hadde fyrt av 600 kuler, sier Creo.

Ville oppleve kamp. Vi stopper i Sangsar. Det er to uker siden kanadiske soldater ble angrepet her av det som antakelig var flere hundre Taliban-opprørere. Jeg treffer Vincent Morin (39) som hadde kommandoen over de kanadiske soldatene som trolig tok livet av rundt 35 talibanere i løpet av en dag. Han sier opprørerne åpenbart hadde erfaring og kjempet godt. De måtte gi tapt da canadierne tok i bruk de kraftige våpnene sine. Morin har vært 22 år i militæret, men hadde ikke vært i kamp før han kom til Afghanistan sommeren 2007. Han mener krigsmotstanderne ikke skjønner hva som skjer i Afghanistan.
– Motstanderne forstår ikke at vi er nødt til å krige for å frigjøre afghanerne, sier Morin.
Han har en datter på to og en sønn på ni hjemme i Canada. Morin frykter at han skal bli drept, og at datteren vil vokse opp uten å vite at hun hadde en god far. Sønnen har fulgt med på nyhetene og er veldig redd for faren sin.
– Jeg er redd hele tiden. Det er veibomber overalt, og når som helst kan vi bli beskutt av raketter, sier Morin.
– Hvorfor dro du til Afghanistan?
– Jeg hadde lyst til å vite hvordan jeg fungerer i kamp. Nå vet jeg at jeg står oppreist og gjør som jeg er blitt trent til, sier han.

I AFGHANISTAN: ANDERS SØMME HAMMER

Aktuelt
I F 9 2007 ble vi med frilansjournalist Anders Sømme Hammer på patrulje med nederlandske soldater i Sør-Afghanistan. Denne gang følger vi kanadiske soldater i det samme området, hvor noen av de mest dramatiske kampene i landet foregår og hvor Norge fortsatt ikke ønsker å sende soldater.