Futt i krutt

18.1.11

Når denne forskningsraketten går til værs, er det takket være krutt og motorer fra gamle missiler.

GRØNN KRAFT: MAPHEUS-2 letter ved hjelp av drivladningen i et eksmilitært missil. Foto: ESRANGE
GRØNN KRAFT: MAPHEUS-2 letter ved hjelp av drivladningen i et eksmilitært missil. Foto: ESRANGE


For kruttet og motorene fra de gamle Hawk- og Nike-missilene gjør tjeneste som forskningsraketter i Norge og Sverige. Hawk var et amerikansk luftvernmissil som var operativt fra 60-tallet til ut på 90-tallet – etter flere oppgraderinger. Også Norge hadde systemet, sammen med de fleste av våre allierte. Og Sverige. Hawk var rett og slett det mest brukte luftvernet i Vesten. Nike var et tyngre amerikansk luftvernsystem som under den kalde krigen skulle forsvare det sentrale Østlandet mot luftangrep.

Futt i krutt. Ved Esrange i Nord-Sverige er det gjennom årene skutt opp over 50 raketter der man har brukt krutt fra Hawk-missiler. Ved Andøya rakettskytefelt er et tilsvarende antall brukt. Selve motoren heter Orion eller den nyere Improved Orion.
– Hawk er jo utfaset som våpen, og vi gjør bruk av den demonterte motoren til missilet. Den består av en kruttladning på 350 kilo, som bringer våre raketter 100 km opp i atmosfæren. Kruttmotoren brenner i 21 sekunder. Trengs mer kraft, kan Nike-motoren tas i bruk, den er også eksmilitær og holder til 140 til 170 km høyde. Krutt er mer effektivt enn en motor med ­flytende brensel, men ulempen er
at effekten ikke kan reguleres, sier ­sikkerhetsansvarlig Olle Persson ved Esrange i Kiruna.

Kvalitetssikret. Siste oppskyting i Kiruna skjedde 27. oktober, da den tyske forskningsraketten MAPHEUS-2 ble løftet ved hjelp av både Nike- og Orion-drivkraft i to trinn. Forskerne oppnådde drøyt tre og et halvt minutt med mikrogravitasjon. Neste oppskyting er i februar.
Improved Orion kan løfte de såkalte sonderakettene på inntil 450 kilo. Skal man ha større nyttelaster opp, bruker man Nike eller flere motorer i trinn etter hverandre.
– Dette er jo fornuftig gjenbruk av våpenkomponenter. Alternativet for de militære er å brenne kruttet. For oss er det viktig å bruke et produkt som er kontrollert og til å lite på. Vi har aldri opplevd motorsvikt, sier Olle Persson.
Rakettene i Nord-Sverige skytes opp i forbindelse med diverse forskningsprosjekter eller som  ledd i utdanning. Tre-fire oppskytinger i året, hvor instrumenteringen kommer ned i fallskjerm i det øde skytefeltet som dekker store deler av Norrbotten.

Overtok Nike. På Andøya har de skutt opp nærmere 1000 vitenskaplige raketter siden 1962, hvorav et femtitall har ­benyttet Orion-motorer. Fra Andøya kommer nyttelasta ned i havet etter noen minutter. Det var Andøya rakettskytefelt som overtok de norske Nike-missilene etter utfasningen fra Luft­forsvaret. Motoren på Nike brenner bare i 3,5 sekunder, og brukes som en «booster» for å løfte raketten opp i fart.
– Hawk og Nike var jo styrbare missiler, mens våre raketter går i en ballistisk bane, enten vi skyter på Andøya eller fra basen vår på Svalbard. Våre avfyringssystemer finnes i to versjoner, hvorav den ene baserer seg på norske Noah/Hawk. Vi samarbeider ofte med amerikanske og tyske forskere, og da brukes gjerne en grønnmalt Orion-motor, som er 3,5 meter lang og har en diameter på 14 tommer, forteller Hans Arne Eilertsen, som er seksjonsleder utskyting ved Andøya rakettskytefelt.
 
Nesten gratis. Skytefeltet kjøper de eksmilitære motorene fra amerikanske, tyske eller svenske interesser for en svært billig penge. Andre rakettmotorer koster langt mer i anskaffelse. Derfor er det helt vanlig at sivile skytefelt over hele verden gjenbruker militære missilmotorer,bekrefter Eilertsen.
Den tyngste raketten skutt opp på Andøya veide 5,8 tonn.  Nyttelasta utgjør ofte bare tiendeparten av vekta. Helt opp til 1700 kilometers høyde har Andøya-rakettene steget. Til sammenlikning er den internasjonale romstasjonen på 308 km, mens vi regner at verdensrommet starter ved 100 km. Med militære kruttmotorer kommer man vanskelig høyere enn rundt 200 km.
Siste oppskyting på Andøya skjedde i begynnelsen av desember. Det var en totrinnsrakett med sammensatt Nike- og Orionmotor.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Hawk og Nike

■ Hawk = Homing All the Way Killer
■ Produsent: Hughes
■ Noah/Hawk: Norwegian Adapted Hawk, norsk utgave av det amerikanske missilsystemet, leid inn fra amerikanerne og utplassert sist på 80-tallet på Bardufoss, Andøya, Evenes, Bodø, Værnes og Ørland flystasjoner. Avløst av Nasams midt på 90-tallet, da ble Hawk levert tilbake til USA.
■ Orion/Improved Orion: Drivladningen i Hawk-missilet
■ Nike: Amerikansk våpenhjelp utplassert i fire missilbatterier rundt Oslo fra 1960 til 1991. Benyttet først Nike Ajax, deretter Nike Hercules totrinnsraketter.

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering